Roller i HMS-arbeidet

Det finnes en rekke ulike aktører innen arbeidsmiljø og det systematiske arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (HMS).

På denne siden vil vi beskrive de mest sentrale, og kort skissere hvilke oppgaver og ansvar de ulike rollene har, slik det fremkommer i lov og regelverk.

Arbeidsgiver

Det er arbeidsgiveren som har ansvar for at arbeidsmiljøet er forsvarlig på alle måter og samsvarer med regelverket som er gitt i arbeidsmiljøloven, med tilhørende forskrifter.

Det at det finnes andre roller med oppgaver innenfor arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (HMS) endrer ikke dette. Ulike oppgaver tilknyttet HMS-arbeidet kan delegeres til andre, men arbeidsmiljøet forblir arbeidsgiverens ansvar.

Pliktene omfatter blant annet å:

  • sørge for at lokaler og arbeidsplasser er i tråd med de kravene regelverket setter.
  • sørge for løpende kartlegging av arbeidsmiljøet i henhold til risikoforhold, helsefare og velferd, og iverksette nødvendige tiltak.
  • sørge for løpende kontroll av arbeidsmiljøet og arbeidstakernes helse, når det kan være fare for å utvikle helseskader på lang sikt.
  • organisere og tilrettelegge arbeidet i forhold til de ulike arbeidstakernes alder, kyndighet og arbeidsevne.
  • skaffe sakkyndig bistand til å foreta kontroller, målinger og så videre når det er nødvendig.
  • sørge for at lovens bestemmelser om vernetjeneste gjennomføres.
  • sørge for at arbeidstakerne får den opplæringen og instruksjonen som er nødvendig i arbeidet.

Arbeidet med HMS skal være systematisk og løpende. Arbeidsgiveren er ansvarlig for å innføre og vedlikeholde et system for internkontroll. Dette er fastslått i forskriften om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter - også kalt internkontrollforskriften.

Arbeidsgiverens plikter er fastsatt i arbeidsmiljøloven kapittel 2.

Arbeidstaker

Arbeidstakerne har også plikter i forhold til arbeidsmiljøet. De skal medvirke til gjennomføringen av tiltak som settes i verk knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS), og delta i det organiserte vernearbeidet.

Arbeidstakerne har plikt til å følge de verneinstruksene og sikkerhetsrutinene som er fastsatt for sin arbeidsplass. Dersom en arbeidstaker ikke følger instruksene - for eksempel ved å la være å bruke pålagt verneutstyr - kan det være saklig grunn for oppsigelse.

Dersom arbeidstakere blir oppmerksom på feil eller mangler de ikke selv kan rette opp, skal de straks melde fra om dette til arbeidsgiver. Hvis en arbeidstaker mener arbeidet de utfører ikke kan fortsette uten fare for liv og helse, skal han/hun avbryte arbeidet sitt umiddelbart.

Arbeidstakerens plikter er fastsatt i arbeidsmiljøloven kapittel 2.

Verneombud

Verneombudet er arbeidstakernes representant i spørsmål knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS), og skal ivareta deres interesser i saker som angår arbeidsmiljøet.

I utgangspunktet skal alle virksomheter ha verneombud, men dersom det er færre enn ti arbeidstakere kan partene skriftlig avtale en annen ordning, for eksempel at det ikke skal være verneombud ved virksomheten. Avtalen skal inneholde en beskrivelse av hvilken alternativ ordning som er valgt for å ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet.

Verneombudet velges av og blant de ansatte for to år av gangen. Den som velges bør ha vært ansatt i minst to år slik at han/hun har tilstrekkelig erfaring og kjennskap til virksomheten.

Verneombudet skal blant annet påse at:

  • maskiner, kjemiske stoffer og lignende ikke utsetter arbeidstakerne for fare.
  • nødvendige verneinnretninger og personlig verneutstyr er tilgjengelig for alle arbeidstakerne.
  • arbeidstakerne mottar all nødvendig instruksjon og opplæring.
  • arbeidet er tilrettelagt slik at det kan utføres på helsemessig forsvarlig måte.
  • det meldes fra om arbeidsulykker på arbeidsplassen.

Dersom det er umiddelbar fare for liv eller helse, har verneombudet rett til å stanse arbeidet.

Det er viktig å huske at selv om verneombudet har tilsyns- og kontrollfunksjoner, betyr ikke det at arbeidsgiverens ansvar for arbeidsmiljø og sikkerhet innskrenkes.

Arbeidsmiljøutvalg (AMU)

Det skal finnes et arbeidsmiljøutvalg (AMU) i alle virksomheter med minst 50 ansatte. Det skal også finnes AMU i virksomheter med mellom 20 og 50 ansatte, dersom en av partene i virksomheten krever det.

Utvalget skal bestå av like mange representanter fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Verneombudet (eller hovedverneombudet der det finnes flere enn ett verneombud) skal være medlem av AMU.

Dersom virksomheten har knyttet til seg verne- og helsepersonale i form av en bedriftshelsetjeneste (BHT), skal disse være representert i AMU. Deres rolle skal være rådgivende, og de har ikke stemmerett i utvalget.

AMU skal delta i arbeidet for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten. De skal blant annet behandle:

  • spørsmål om vernetjenesten og BHT.
  • spørsmål om opplæring og instruksjon innen helse, miljø og sikkerhet (HMS).
  • planer som kan få vesentlig betydning for arbeidsmiljøet.
  • internkontrollsystemet.
  • arbeidstidsordninger.

De skal også gå gjennom rapporter om yrkessykdommer, arbeidsulykker og nestenulykker for å avdekke årsakene bak og påse at arbeidsgiver iverksetter tiltak for å forhindre nye tilfeller.

Arbeidsmiljøloven kapittel 7 - om arbeidsmiljøutvalg

 

Bedriftshelsetjeneste (BHT)

Noen bransjer har et mer risikofylt arbeidsmiljø enn andre, med større sjanse for sykdommer, skader og psykiske belastninger. Disse er pålagt å knytte til seg en godkjent bedriftshelsetjeneste (BHT).

Denne tjenesten skal gi råd til arbeidsgiver og arbeidstaker, og må ha god kompetanse på arbeidsmiljø. De skal hjelpe bedriften med informasjon om arbeidsmiljøforhold, med å overvåke arbeidsmiljøet, og kan komme med forslag til forbedringer slik at sykdommer og skader kan unngås.

De konkrete oppgavene vil kunne variere, avhengig av virksomhetens behov og myndighetenes krav, og dette bør fremgå av handlingsplaner mellom virksomheten og BHT.

Arbeidsgiveren skal sørge for at BHT:

  • hjelper til med å planlegge og gjennomføre forandringer i arbeid og arbeidsmiljø.
  • hjelper til med å kartlegge arbeidsmiljøet og foreta risikovurderinger.
  • foreslår og arbeider for tiltak som kan forebygge helseskader.
  • overvåker og kontrollerer arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen.
  • bistår med å tilpasse arbeidet for den enkelte, og deltar i forebygging og oppfølging av sykefravær.
  • bistår med å gi informasjon og opplæring innenfor helse, miljø og sikkerhet (HMS).
  • bistår ved henvendelser fra arbeidstakere, verneombud og arbeidsmiljøutvalg.  

Du kan lese mer om bedriftshelsetjeneste i arbeidsmiljøloven § 3-3 (lovdata.no) 

 

Tillitsvalgte

En tillitsvalgt er gjerne valgt av medlemmer i en større eller mindre fagforening for å være ansattgruppens talsmann på arbeidsplassen. Fagforening er en sammenslutning av arbeidstakere innenfor samme industrigren eller fag, og fagforeningen skal ivareta interessene til en yrkesgruppe. Fagforeningens fremste oppgaver er å kjempe for bedre lønn og gode arbeidsvilkår. Dette gjøres gjerne ved å nedfelle rettigheter gjennom tariffavtaler.

En tillitsvalgt kan også være en samlende person på arbeidsplassen som de ansatte i fellesskap har valgt for at han skal representere de ansatte overfor ledelsen. Dette kan være tilfeller der de ansatte ikke er organisert i en fagforening, men at arbeidsgiver og de ansatte sammen blir enige om en tillitsvalgt ordning. I andre tilfeller vil verneombudet være den som også fungerer som tillitsvalgt.

Arbeidsmiljøloven har ingen direkte bestemmelser som krever at virksomheten skal ha en tillitsvalgt, men forutsetter flere steder at ansatte er representert gjennom tillitsvalgte i saker som gjelder arbeidsvilkår. Vanligvis vil representanten være valgt av og blant de fagorganiserte arbeidstakerne.

Tillitsvalgte skal bistå sine medlemmer i å ivareta de generelle arbeidsvilkår, men også bistå medlemmer i enkeltsaker. Eksempelvis ved lønnsforhandlinger eller ved konflikter. Den tillitsvalgte eller representant for de ansatte blir således et bindeledd mellom ledelsen og de ansatte.

Nærmere opplysninger om rettigheter og plikter som følger av medlemskap i en fagforening må tas med det aktuelle fagforbund.

 

 

 

Se også

Regelverk

Nettressurser