Sysselmesteren på Svalbards høringssvar på forslag til endringar i maskinforskrifta vedlegg XII

Det vises til Arbeidstilsynets brev av 12. januar 2022 vedrørende ovennevnte.

Sysselmesteren har ikke merknader til saken som sådan, men siden forskriften nå berøres, vil vi benytte anledningen til å nevne et forhold som etter vår oppfatning ikke lenger er en anvendt eller tidsriktig reguleringsform.

Konkret siktes til FOR-2009-05-20-544 § 1 femte alternativ hvor det i virkeområdebestemmelsen skilles mellom norske og utenlandske virksomheter på Svalbard. Tilsvarende «metode» er også benyttet i § 2 i FOR-2018-06-22-1019 om personlig verneutstyr.

De nevnte forskrifter har sin tilblivelse fra tidlig 1990-tall, og ved senere endringer synes virkeområdebestemmelsene kun å ha blitt videreført. M.a.o. uten noen fornyet vurdering av hva disse nærmere innebærer, eller hvilken betydning de har i dag. Reguleringsmetoden kan muligens ha vært hensiktsmessig i tidligere tider som en type overgangsordning mv., men i takt med utviklingen på Svalbard – med stadig mer og variert næringsaktivitet tilsvarende det en ellers finner på fastlandet mv. – har dette endret seg. I tillegg kommer og mer prinsipielle sider omkring lovgivning og regulering av aktivitet på Svalbard, jf. neste avsnitt.

Når det gjelder prinsippene for lovgivning på Svalbard er dette senest omtalt i Meld. St. 32 (2015-2016) Svalbard, og da særlig i meldingens kapitel 5. Her slås bl.a. fast at «lovgivningen skal gjelde og håndheves likt for hele øygruppen» (sitat og vår kursivering). Ev. unntak fra dette må derfor gjøres ved overgangsordninger eller andre former for innfasing, men som da ikke baserer seg på nasjonalitet.

Om ikke før, så i hvert fall ved senere revisjon av forskriftene som nevnt, bør det derfor ses nærmere på disse virkeområdebestemmelsene med sikte på å benytte andre måter å ivareta ev. særlige behov for Svalbard på (i fall slike behov fortsatt finnes osv.). Det er i en slik sammenheng viktig at det settes av tilstrekkelig tid til prosessen, og at problemstillingen først belyses og utredes av ansvarlig myndighet for regelverket. Deretter må også berørte departementer mv. trekkes inn.

En nærliggende start i en slik prosess vil for eksempel være å hente frem de vurderinger som ble foretatt omkring virkeområdebestemmelsene da reglene første gang ble gitt på begynnelsen av 1990-tallet. Deretter bør det trolig sies noe om utviklingen på Svalbard siden den gang, og også noe om hvilke reguleringsbehov fremtiden kan medføre. Prinsippene for lovgivning på Svalbard, jf. det som er sagt om dette foran i brevet her, vil uansett ligge i bunn for vurderingene.