Transport

Arbeidstilsynet har en egen satsing rettet mot godstransport på veg og persontransport med turbuss.  

Hvorfor satsing i denne næringen?

Deler av næringen har alvorlige og sammensatte arbeidsmiljøutfordringer med problemstillinger på tvers av de ulike yrkesgruppene.

Sykefraværet innenfor transportbransjen har ligget på et høyt nivå over tid sammenliknet med andre næringer (NAV). Yrkesgruppen sjåføryrker har større risiko for enkelte helseplager sammenliknet med alle yrkesaktive (NOA). Dette har sammenheng med at de i større grad er utsatt for risikofaktorer som for eksempel lange arbeidsuker, nattarbeid, ensidig arbeid, vibrasjoner og innånding av eksos.

Arbeidsulykker som fører til skader og dødsfall er fremdeles en betydelig utfordring i arbeidslivet, også i transportnæringen. Transportnæringen er blant de næringsgruppene med flest antall arbeidsulykker med langvarig fravær per 1000 sysselsatte, og flest antall arbeidsskadedødsfall. En ny rapport viser også at halvparten av alle dødsfall innen bygg og anlegg, transport og lagring, jordbruk og industri de siste årene involverte kjøretøy. 

Arbeidstid har betydning for både helse, balanse mellom jobb og privatliv og velferd. Skiftarbeid og lange arbeidsuker er viktige risikofaktorer i dagens arbeidsmiljø. Både lang arbeidstid og natt- og skiftarbeid medfører økt risiko for fysiske og psykiske helseplager og økt ulykkesrisiko. Deler av transportnæringen preges av til dels uforsvarlige arbeidstidsordninger.

Deler av transportnæringen preges i økende grad av virksomheter som bryter arbeidsmiljølovens og allmenngjøringslovens bestemmelser. Ulovlige arbeidsforhold for utenlandske arbeidstakere kan føre til at virksomheter som bevisst bryter regelverket vinner frem i konkurransen med seriøse aktører. Over tid kan dette føre til en svekkelse av arbeidsmiljøtilstanden for yrkesgruppene og næringen som helhet.

Se også våre oppsummeringsrapporter fra tilsyn med transportbransjen de senere årene:

Arbeidstilsynets aktivitet i transportnæringen i 2018.pdf Arbeidstilsynets tilsyn i transportbransjen 2015-2017.pdf

Om Arbeidstilsynets arbeid

Gjennom veiledning og tilsyn vil vi gi ansatte og ledere i transportvirksomheter og bestillere av transporttjenester mer kunnskap og forståelse om reglene i norsk arbeidsliv, og dermed bedre grunnlag for å forebygge skader og helseplager i næringen.

Aktiviteten skal også bidra til:

  • at flere arbeidstakere har lovlige lønns- og arbeidsbetingelser med fokus på grunnleggende arbeidsforhold og allmenngjorte tariffavtaler
  • færre arbeidsulykker og arbeidsrelaterte belastninger som kan føre til sykefravær og helseplager

Arbeidstilsynet samarbeider tett med andre etater og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, blant annet gjennom Treparts bransjeprogram transport.

Slik gjennomfører vi tilsyn

Gjennom tilsyn, både alene og i samarbeid med andre etater, skal Arbeidstilsynet gjøre det vanskeligere å operere i strid med arbeidsmiljøloven.

Vi har hovedsakelig tre ulike tilsynsformer:

  • tilsyn langs veg, der vi snakker med sjåfører og sjekker om nødvendig dokumentasjon er på plass. I disse tilsynene kontrollerer vi både norske og utenlandske transportører
  • bedriftstilsyn, herunder 
    • tilsyn hos transportør, der vi snakker med ledere, ansatte og verneombud 
    • tilsyn hos oppdragsgiver/bestillere, der vi kontrollerer om oppdragsgiver medvirker til at transportøren kan gjennomføre transportoppdraget på en forsvarlig måte og at sjåføren har lønnsbetingelser i henhold til allmenngjorte tariffavtaler
  • postale tilsyn, der vi kontrollerer at virksomhetene overholder bestemmelsene i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringslovgivningen ved at virksomhetene sender inn etterspurt dokumentasjon

Slik gjennomfører vi tilsyn langs veg

Tilsynet starter med at vi stiller sjåføren en del spørsmål. Vi vil blant annet

  • be om skriftlige opplysninger, som for eksempel dokumentasjon på sakkyndig kontroll av kran
  • stille spørsmål for å få kjennskap til virksomheten og for å få opplysninger som kan være nyttige i det videre tilsynet

Følgende tema er aktuelle når vi gjennomfører tilsyn langs veg:

Allmenngjøringsordningen innebærer at bestemte lønns- og arbeidsvilkår er forskrifts-festet. Det betyr at alle som arbeider i en bedrift som faller inn under virkeområdet til forskriften, har krav på lønns- og arbeidsvilkår fra tariffavtalen som er allmenngjort.

Se egen temaside om minstelønn

Alle arbeidstakere har krav på en skriftlig arbeidsavtale, uansett om de har fast stilling eller midlertidig ansettelse, og uavhengig av arbeidsforholdets varighet. Arbeidsmiljøloven har minstekrav til innhold i arbeidsavtaler.

Se egen temaside om arbeidsavtalen

Dersom arbeidstakerne arbeider til ulike tider av døgnet, skal det utarbeides en arbeidsplan som viser hvilke uker, dager og tider den enkelte arbeidstaker skal arbeide.

Når det gjelder arbeidstidsbestemmelsene, kan det være to forskjellige regelverk som gjelder. For kjøring som er underlagt kjøre- og hviletidsbestemmelsene, gjelder bestemmelsene i forskrift om arbeidstid for sjåfører (FATS).

For kjøring som er unntatt kjøre- og hviletidsreglene, gjelder arbeidsmiljøloven kapittel 10.

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstiden til arbeidstakerne blir registrert.

Se egen temaside om arbeidstid

Arbeidstid og obligatoriske kurs

Tid brukt på obligatoriske kurs som en yrkessjåfør må ha for å være kvalifisert til å drive som yrkessjåfør, skal regnes som «annet arbeid».

Transportbransjen er pålagt å ha godkjent bedriftshelsetjeneste. Årsaken er at den, i likhet med en del andre bransjer, har relativt sett større risiko for sykdommer, skader og psykiske belastninger.

Se egen temaside om bruk av bedriftshelsetjeneste

Arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet ved bruk, kan bare brukes av arbeidstakere som har dokumentert sikkerhetsopplæring. Dokumentert sikkerhetsopplæring kan gis av arbeidsgiver eller andre kompetente personer.

Den som skal bruke arbeidsutstyr som nevnt i § 10-1 og § 10-3 i forskrift om utførelse av arbeid, skal ha praktisk og teoretisk opplæring som gir kunnskaper om oppbygging, betjening, bruksegenskaper og bruksområde, samt vedlikehold og kontroll.

Opplæringen skal gi kunnskaper om de krav som stilles til sikker bruk og betjening i forskrifter og i bruksanvisning. Dokumentasjon av praktisk og teoretisk opplæring skal være tilgjengelig for verneombudet og vises myndighetene på forlangende.

Ved overtidsarbeid har arbeidstakeren krav på et tillegg på minst 40 prosent av avtalt timelønn. Avtale om lavere prosentsats er ikke tillatt. Dersom det avtales et fast tillegg i lønnen som skal dekke opp for overtidsarbeid, må det komme klart fram hva som er vanlig lønn og hva som er overtidsbetaling. Betalingen må minst dekke lovpålagt overtidsbetaling. Det er mulig å avspasere overtid time mot time. Overtidsgodtgjørelsen på minimum 40 prosent skal imidlertid alltid utbetales i tillegg.

Se egen temaside om overtid

Periodisk kontroll er et ledd i arbeidsgivers systematiske kontroll og vedlikehold, spesielt av arbeidsutstyr som medfører stor risiko for skade ved manglende vedlikehold. Dette er ikke det samme som periodisk kontroll under sertifiseringsordningen.

Innen transport vil blant annet en del påbygg, som for eksempel bakløftere, kreve slik kontroll.

Arbeidsgiver har ansvaret for at sakkyndig kontroll av arbeidsutstyr blir utført av en sertifisert sakkyndig virksomhet. Gaffeltruck og kran er eksempler på arbeidsutstyr som skal ha slik kontroll.

Alle virksomheter med ansatte skal ha verneombud. Er dere færre enn 5 ansatte, kan dere gjøre en skriftlig avtale om en annen ordning.

Se egen temaside om verneombudets rolle

Etter tilsynet

Etter tilsynet vil virksomheten alltid få en skriftlig tilbakemelding. Her kan vi bekrefte at det vi har kontrollert, er i orden, eller vi kan be om mer informasjon og dokumentasjon. Prosessen foregår i dialog med arbeidsgiver og verneombud/ ansattes representant.

Slik gjennomfører vi tilsyn hos transportør

I tilsyn med transportvirksomheter 

  • gjennomgår vi relevant dokumentasjon, for eksempel arbeidskontrakter, arbeidsplaner, timelister osv., snakker med ledere, ansatte, verneombud og andre
  • sjekker vi om dokumentasjon og praksis stemmer overens, befarer lokaler og arbeidsutstyr som for eksempel gaffeltruck og bakløfter, gir en foreløpig oppsummering og informerer om videre prosess (skriftlig tilbakemelding og eventuell oppfølging)

Følgende tema er aktuelle når vi gjennomfører tilsyn i transportvirksomhetens lokaler (bedriftskontroller):

Alle arbeidstakere har krav på en skriftlig arbeidsavtale, uansett om de har fast stilling eller midlertidig ansettelse, og uavhengig av arbeidsforholdets varighet. Arbeidsmiljøloven har minstekrav til innhold i arbeidsavtaler.

Se egen temaside om arbeidsavtalen

Arbeidstakere som er satt til å lede andre, skal ha nødvendig kompetanse slik at hensynet til sikkerhet og helse er ivaretatt innenfor lederens ansvarsområde.

Alle virksomheter med ansatte skal ha verneombud. Er dere færre enn 5 ansatte, kan dere gjøre en skriftlig avtale om en annen ordning.

Se egen temaside om verneombudets rolle

Transportbransjen er pålagt å ha godkjent bedriftshelsetjeneste. Årsaken er at den, i likhet med en del andre bransjer, har relativt sett større risiko for sykdommer, skader og psykiske belastninger.

Se egen temaside om bruk av bedriftshelsetjeneste

Arbeidsgiver skal sikre at arbeidstakerne har tilgang til varslings- og kommunikasjonsmidler til bruk ved behov for øyeblikkelig hjelp.

Arbeidstakere skal få nødvendig opplæring og øvelse og ha de kvalifikasjonene som er nødvendig for å utføre arbeidet på en sikker måte.

Arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet ved bruk, kan bare brukes av arbeidstakere som har dokumentert sikkerhetsopplæring. Dokumentert sikkerhetsopplæring kan gis av arbeidsgiver eller andre kompetente personer.

Den som skal bruke arbeidsutstyr som nevnt i § 10-1 og § 10-3 i forskrift om utførelse av arbeid, skal ha praktisk og teoretisk opplæring som gir kunnskaper om oppbygging, betjening, bruksegenskaper og bruksområde, samt vedlikehold og kontroll.

Opplæringen skal gi kunnskaper om de krav som stilles til sikker bruk og betjening i forskrifter og i bruksanvisning. Dokumentasjon av praktisk og teoretisk opplæring skal være tilgjengelig for verneombudet og vises myndighetene på forlangende.

Arbeidsgiver har ansvaret for at sakkyndig kontroll av arbeidsutstyr blir utført av en sertifisert sakkyndig virksomhet. Gaffeltruck og kran er eksempler på arbeidsutstyr som skal ha slik kontroll.

Periodisk kontroll er et ledd i arbeidsgivers systematiske kontroll og vedlikehold, spesielt av arbeidsutstyr som medfører stor risiko for skade ved manglende vedlikehold. Dette er ikke det samme som periodisk kontroll under sertifiseringsordningen.

Innen transport vil blant annet en del påbygg, som for eksempel bakløftere, kreve slik kontroll.

Når det gjelder arbeidstidsbestemmelsene, kan det være to forskjellige regelverk som gjelder. For kjøring som er underlagt kjøre- og hviletidsbestemmelsene, gjelder bestemmelsene i forskrift om arbeidstid for sjåfører (FATS).

For kjøring som er unntatt kjøre- og hviletidsreglene, gjelder arbeidsmiljøloven kapittel 10.

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstiden til arbeidstakerne blir registrert.

Se egen temaside om arbeidstid

Arbeidstid og obligatoriske kurs

Tid brukt på obligatoriske kurs som en yrkessjåfør må ha for å være kvalifisert til å drive som yrkessjåfør, skal regnes som «annet arbeid».

Arbeidsgiver har ansvar for at sjåførene registrerer arbeidstid. Registreringen må inneholde start og sluttidspunkt for hver arbeidsdag, pauser, tilgjengelighetstid og overtid. Utskrift fra fartsskriver er ikke nok.

Dersom arbeidstakerne arbeider til ulike tider av døgnet, skal det utarbeides en arbeidsplan som viser hvilke uker, dager og tider den enkelte arbeidstaker skal arbeide.

Ved overtidsarbeid har arbeidstakeren krav på et tillegg på minst 40 prosent av avtalt timelønn. Avtale om lavere prosentsats er ikke tillatt. Dersom det avtales et fast tillegg i lønnen som skal dekke opp for overtidsarbeid, må det komme klart fram hva som er vanlig lønn og hva som er overtidsbetaling. Betalingen må minst dekke lovpålagt overtidsbetaling. Det er mulig å avspasere overtid time mot time. Overtidsgodtgjørelsen på minimum 40 prosent skal imidlertid alltid utbetales i tillegg.

Se egen temaside om overtid

I henhold til forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor vegtransport (FATS) skal sjåfører ta hvilepauser ved behov, eller etter maksimalt seks timers arbeidstid. Hvilepausen skal vare i minst 30 minutter dersom samlet arbeidstid utgjør mellom seks og ni timer, og minst 45 minutter dersom samlet arbeidstid er over ni timer. Hvilepausene kan deles opp i perioder på minst 15 minutter.

I henhold til arbeidsmiljøloven skal arbeidstakere skal ha minst én pause dersom den daglige arbeidstiden overstiger fem og en halv time. Hvis den daglige arbeidstid er minst åtte timer, skal pausene skal være på til sammen minst en halv time. Se arbeidsmiljøloven kapittel 10.

Arbeidstakere som arbeider mest om natten, skal få tilbud om gratis helsekontroll.

Arbeidstiden er summen av arbeidstakerens jobber og oppdrag i transportnæringen som er underlagt forskriften om kjøre- og hviletid og FATS.

Etter tilsynet

Etter tilsynet vil virksomheten alltid få en skriftlig tilbakemelding. Her kan vi bekrefte at det vi har kontrollert er i orden, eller vi kan be om mer informasjon og dokumentasjon. Prosessen foregår i dialog med arbeidsgiver og verneombud/ ansattes representant.

Slik gjennomfører vi tilsyn hos transportbestiller

I tilsynet:

  • gjennomgår vi relevant dokumentasjon, for eksempel oversikt over hvilke transportvirksomheter som er engasjert av bestiller og kontrakt på transportoppdrag med transportvirksomhet
  • snakker vi med ledere og andre nøkkelpersoner i virksomheten
  • sjekker vi om dokumentasjon og praksis stemmer overens
  • veileder vi i regelverket
  • gir vi en foreløpig oppsummering og informerer om videre prosess (skriftlig tilbakemelding og eventuell oppfølging)

Følgende tema er aktuelle når vi gjennomfører tilsyn hos transportbestiller:  

Det er et krav om at kontrakt mellom bestiller og leverandør skal inneholde informasjon om lønns- og arbeidsvilkår som følger av allmenngjøringsforskrifter. Det er ikke tilstrekkelig med en generell henvisning til tariffavtale, overenskomst eller liknende. Det må enten henvises til allmenngjøringsforskrifter (generelt eller konkret) eller til den konkrete tariffavtale som er allmenngjort.

Se egen temaside om informasjons- og påseplikt for oppdragsgivere

Påseplikt innebærer at bestiller skal iverksette systemer og rutiner for å undersøke og om nødvendig følge opp at allmenngjøringsforskriften overholdes av leverandør.

Påseplikten kan oppfylles for eksempel ved at det tas inn kontraktklausuler om at leverandørens arbeidstakere minst skal ha de lønns- og arbeidsvilkår som følger av allmenngjøringsforskrifter, og at dette følges opp gjennom innhenting av dokumentasjon på arbeidstakers lønns- og arbeidsvilkår. Dette innebærer at virksomheten må ha en rutine eller et system for å sikre oppfyllelse av påseplikten.

Bestillers system og/eller rutine for å sikre at leverandørene overholder allmenngjøringsforskriften, må være egnet til å avdekke om leverandøren bryter bestemmelsene i forskriften.

Hvis leverandøren av transporttjenester benytter underleverandører, har ikke bestiller påseplikt. I slike tilfeller er det hovedleverandør som har påseplikt med sine underleverandører.

Se egen temaside om informasjons- og påseplikt for oppdragsgivere

§ 3 i forskrift om arbeidstid for sjåfører sier at avsendere, speditører, leverandører, oppdragsgivere og andre ledd i transportkjeden skal medvirke til at bestemmelsene i forskriften følges.

Internkontrollforskriften § 5 andre ledd nr. 7 sier at virksomheten skal iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av forskrifter fastsatt i medhold av arbeidsmiljøloven.

Dersom det inngås avtale med et enkeltpersonforetak som ikke regnes som selvstendig næringsdrivende etter forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innen vegtransport § 5 nr.6 kan det føre til at transportør blir ansvarlig for å organisere arbeidet slik at innehaver av enkeltpersonforetaket får samme rettigheter og plikter med hensyn til arbeidstid som en arbeidstaker. For å regnes som selvstendig næringsdrivende må følgende krav være oppfylt:

a) har rett til å arbeide for seg selv uten å være knyttet til en arbeidsgiver gjennom en arbeidsavtale eller andre former for underordnet arbeidsforhold,

b) fritt har anledning til å organisere den aktuelle virksomheten sin,

c) har en inntekt som er direkte avhengig av fortjenesten i arbeidet og

d) står fritt til å ha handelsforhold med flere kunder, eventuelt gjennom samarbeid med andre selvstendig næringsdrivende førere.

Etter tilsynet

Etter tilsynet vil virksomheten alltid få en skriftlig tilbakemelding. Her kan vi bekrefte at det vi har kontrollert er i orden, eller vi kan be om mer informasjon og dokumentasjon. Prosessen foregår i dialog med arbeidsgiver og verneombud/ansattes representant.

Veiledning og informasjon til bestillere av transport

Vi gir også veiledning til aktører i bransjen om regelverk og formålet med regelverket, hvordan regelverket skal forstås og hvordan det skal etterleves.

Egen veileder til bestillere av transporttjenester

Treparts bransjeprogram transport har laget veiledere som gir transportbestillere en enkel oversikt over kravene både private og offentlige virksomheter må følge. I tillegg gir de noen tips og råd om hva oppdragsgiver bør gå gjennom for å kvalitetssikre et transportoppdrag.

Veiledere for bestilling av transporttjenester (vegvesen.no)

Veiledning om allmenngjøring på flere språk

Arbeidstilsynet har laget en veileder om hvordan allmenngjøring av tariffavtaler innen transport skal forstås, og hvordan Arbeidstilsynet håndhever disse bestemmelsene. Veilederen finnes på flere språk.

Lønn og diett for sjåfører som kjører godstransport i Norge-Norsk-Norwegian.pdf Lønn og diett for sjåfører som kjører godstransport i Norge-Engelsk-English.pdf Lønn og diett for sjåfører som kjører godstransport i Norge-Bulgarsk-Bulgarian.pdf Lønn og diett for sjåfører som kjører godstransport i Norge-Litauisk-Lithuanian.pdf Lønn og diett for sjåfører som kjører godstransport i Norge-Polsk-Polish.pdf Lønn og diett for sjåfører som kjører godstransport i Norge-Tysk-German.pdf

 

Veileder om allmenngjøring for persontransport med turbil-Norsk-Norwegian.pdf Veileder om allmenngjøring for persontransport med turbil-Engelsk-English.pdf Veileder om allmenngjøring for persontransport med turbil-Litauisk-Lithuanian.pdf Veileder om allmenngjøring for persontransport med turbil-Polsk-Polish.pdf Veileder om allmenngjøring for persontransport med turbil-Tysk-German.pdf

 

Regelverk

Forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler for persontransport med turbil

Forskrift om delvis allmenngjøring av tariffavtaler for godstransport på vei

Forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor vegtransport (FATS)