Industrinæringen

Arbeidstilsynet har en nasjonal satsing i industrinæringen. Dette er en av næringene der Arbeidstilsynet vil sette inn mest ressurser i 2018 og 2019.

Hvorfor satsing i denne næringen?

Industrien er en svært sammensatt næring med mange undernæringer. Det er stor variasjon i arbeidsoppgaver, arbeidsmiljøeksponering og arbeidsrelaterte helseplager. Ansatte i industrien er særlig utsatt for kjemikalier, støy, ulykker og sosial dumping. Sammenliknet med andre yrkesgrupper har de også mer hudplager, luftveisplager, nedsatt hørsel og muskel- og skjelettplager. Svært mange oppgir i tillegg at de er utsatt for sterk støy og vibrasjoner.

Industrien har mange registrerte skader og ulykker og de fleste ulykkene skjer i forbindelse med bruk og vedlikehold av maskiner og utstyr. Unge arbeidstakere og arbeidstakere i små virksomheter er mest utsatt.

Om Arbeidstilsynets arbeid

Arbeidstilsynet har valgt å gå bredt ut i industrinæringen. Det er ulike aktiviteter som dominerer i ulike deler av Norge. Dette innebærer at regionene i Arbeidstilsynet vil ha ulike typer satsinger avhengig av hvordan næringen er representert i aktuell region. Det skal gjennomføres både tilsyn og ulike former for veiledningsaktiviteter for å bidra til å bedre arbeidsmiljøet i industrinæringen. De fleste tilsynene vil være meldt bedriften på forhånd, men vi vil også gjennomføre noen uanmeldte aksjoner.

Vi vil ha fokus på følgende næringer innen industrien:

  • Produksjon av nærings- og nytelsesmidler
  • Produksjon av drikkevarer
  • Produksjon av trelast og varer av tre, kork, strå og flettematerialer.
  • Produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter
  • Produksjon av gummi- og plastprodukter
  • Produksjon av sement, kalk, gips og produkter av betong, sement og gips
  • Produksjon av metallvarer
  • Produksjon av maskiner og utstyr til generell bruk
  • Produksjon av transportmidler 
  • Produksjon av møbler 
  • Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr
  • Fjørfehold 

I tillegg vil Arbeidstilsynet også gjennomføre tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot bemanningsforetak hvor innleide arbeidstakeres arbeidsforhold følges opp.

Aktuelle temaer

Tema for tilsyn og veiledning er systematisk HMS-arbeid med særlig fokus på:

Industrien har mange registrerte skader og ulykker. De fleste ulykker skjer i forbindelse med bruk og vedlikehold av maskiner og utstyr. Gevinsten ved å forebygge ulykker er stor både for virksomheter, arbeidstakere og samfunnet generelt. Statistikken viser at unge arbeidstakere og arbeidstakere i små virksomheter er mest utsatt for ulykker.

Ulykkene skjer både under vanlig drift og ved planlagt eller ved korrektivt vedlikehold. Korrektivt vedlikehold skjer ofte ved at en retter opp avvik mens produksjonen, maskinen eller utstyret er i gang. Eksempler på dette er at noe har satt seg fast eller at maskiner og utstyr har stoppet opp.

Årsaker til ulykkene

Årsak til ulykkene er typisk at maskin eller utstyr mangler vern eller at strøm/energi ikke er koblet ut ved vedlikehold. Da er det lett at f.eks. hånd eller fingre kommer i kontakt med bevegelige deler av maskiner og utstyr. Denne type skade er den som oftest rapporteres til Arbeidstilsynet.

Når det gjelder dødsulykker i industrien skjer også mange av ulykkene i forbindelse med vedlikehold, reparasjon, verifikasjon, klargjøring og rengjøring av utstyr. Om lag 30 % prosent av ulykkene har skjedd i forbindelse med arbeid der vanlig produksjon og drift var i gang, men skulle vært stoppet.

Andre årsaker til ulykker er:

  • Manglende opplæring i bruk av maskiner og utstyr
  • Manglende kunnskap om arbeidsplassen. Eksempelvis personer som ikke jobber på stedet til daglig, men som er inne for å gjøre vedlikehold eller er innleid.
  • Manglende jevnlig vedlikehold
  • Manglende «lås/merk»-system 
  • Manglende risikovurderinger
  • Manglende vern på maskiner eller at vernet kobles ut fordi det oppleves upraktisk i bruk.

Les mer om:

Arbeidstilsynets reaksjoner

Dersom vi i tilsyn finner at vern er fjernet fra utstyr eller maskiner, vil Arbeidstilsynet reagere med pålegg om retting. Ved overhengende fare for liv og helse, vil arbeidet stanses helt eller delvis. Overtredelsesgebyr vil blant annet bli brukt i de tilfeller der vi avdekker at vern er fjernet på maskiner med bevegelige deler. Ved alvorlige lovbrudd vil virksomheten bli politianmeldt. 

Rapport om arbeidsskadedødsfall

I 2015 utarbeidet Direktoratet for arbeidstilsynet en rapport som tar for seg utviklingstrekk i arbeidsskadedødsfall i blant annet industrinæringen. Rapporten beskriver og analyserer arbeidsskadedødsfall og årsakssammenhenger i perioden 2009-2014.

Her kan du lese rapporten (.pdf)

Mange arbeidstakere i industrien puster inn ulike kjemikalier i form av støv, røyk, gass og damp fra arbeidsatmosfæren. Dette kan gi luftveis- og lungesykdommer, kreft, skader på sentralnervesystemet, allergier og astma. Dette kan igjen føre til at ansatte må omplasseres eller blir uføre. Arbeidstilsynet vil gi overtredelsesgebyr når vi avdekker uforsvarlig oppbevaring og håndtering av farlige kjemikalier.

Les mer om kjemikalier og hvordan forebygge helseskadelig kjemisk eksponering

Om lag 100.000 arbeidstakere oppgir at de tydelig kan se eller lukte støv eller røyk fra metaller i en liten del av arbeidsdagen eller mer. Eksponering for metallstøv og metallrøyk forekommer oftest i smelteverk, aluminiumsverk og ved sveising og kan gi sykdommer i luftveier, KOLS, lungekreft, nevrologiske skader og hjerte-karsykdommer.

Metallrøyk og metallstøv inneholder ofte ultrafine partikler som kan være særlig helseskadelige og kan føre til alvorlig lungesykdom.

Ved sveising dannes det sveiserøyk, som er kreftfremkallende. I tillegg kan sveiserøyk gi luftveissykdommer som astma, allergier, KOLS og nervesykdommen manganisme.

Regelverket REACH stiller krav om at sveiseelektroder leveres med sikkerhetsdatablad. Sikkerhetsdatablad med eksponeringsscenarier og annen dokumentasjon skal brukes i virksomhetens risikovurdering.

Ansatte i virksomheter som utfører elektrolytisk overflatebehandling har særlig høy risiko for å bli eksponert for kjemikalier. Arbeidstilsynet vil i 2018 gjennomføre en rekke tilsyn noen tilsyn for å få mer kunnskap om omfang og eksponeringsfare. Arbeidstilsynet vil samarbeide med Miljødirektoratet som godkjenner virksomheter som skal utføre elektrolytisk overflatebehandling.

Det foregår overflatebehandling og lakkering i virksomheter som produserer betong og sement, og de ansatte blir eksponert for både betong og produkter som brukes i produksjon, håndtering og rengjøring. Dette kan gi både luftveis- og hudsykdommer.

I tillegg bruker virksomhetene som produserer sement og betong en del arbeidsutstyr som utsetter arbeidstakerne for vibrasjoner og som har et så høyt støynivå at det kan være helseskadelig. Det brukes ofte tunge og svingende elementer på opptil flere tonn og arbeidsutstyr som styres med kraner, wire og vogner med betong. 

Arbeidstilsynet skal gjennomføre en del tilsyn hvor veiledning skal utgjøre en viktig del av tilsynet. Tema i tilsynene skal være hvordan virksomhetene arbeider for å forebygge og redusere de faktorene i arbeidsmiljøet som kan gi arbeidstakerne luftveislidelser, hudproblemer, støyskader og hva som kan forårsake skader og ulykker.

Bakerastma har vært og er fremdeles et stort problem i bransjen og det antas at bakere har to til tre ganger større risiko for astma og nesebetennelse (snue) enn resten av befolkningen.

Hovedfokus er derfor luftveisproblemer med årsak i melstøv. Kunnskap om helseeffekter og forebyggende tiltak er kjent fra både nasjonale og internasjonale studier. Dette gjelder både tiltak for å hindre spredning av melstøv og hensiktsmessig arbeidsteknikk. Ved å gjennomføre anbefalte tiltak har bransjen store muligheter for å redusere risikoen for at ansatte utvikler melstøvallergi.

Arbeidstilsynet vil følge opp tidligere aktiviteter for å øke andelen av asfalt produsert ved lave temperaturer. Asfaltleggere har særlig risiko for luftveissykdommer og særlig KOLS. Arbeidstilsynet vil vurdere aktiviteter rettet mot både produsenter og asfaltleggere for å øke bruken av asfalt produsert ved lave temperaturer.

Svært mange arbeidstakere i industrien oppgir at de er utsatt for sterk støy sammenlignet med gjennomsnittet av yrkesaktive. De yrkesgruppene som er mest utsatt er industrioperatører, metallarbeidere, mekanikere og næringsmiddeloperatører. Disse oppgir at de er tre ganger så utsatt for sterk støy sammenlignet med gjennomsnittet for alle yrkesaktive.

Arbeidstilsynet planlegger informasjonstiltak for å øke arbeidsgivere og arbeidstakeres kunnskap om helseskadelig støy og hvordan helseproblemer kan forebygges. I 2019 skal dessuten støy være et sentralt tema i tilsyn i utvalgte målgrupper.

Les mer om støy og hvordan forebygge hørselsskader

60 prosent av sykefraværet i Norge er relatert til muskel- og skjelettplager og psykiske plager og er dermed de vanligste årsakene til sykefravær. Andelen ansatte som rapporterer at de har muskel- og skjelettplager er høyere i industrien enn i flere andre næringer.

I 2018 vil Arbeidstilsynet gjennomføre tilsyn i bakerier med fokus på muskel- og skjelettplager. Og i 2019 gjennomføres tilsvarende tilsyn i fiskeindustri og kjøttindustri.

Les mer om ergonomi og hvordan forebygge muskel- og skjelettplager

Arbeidstilsynet erfarer at utenlandske arbeidstakere ikke får korrekt lønn, mangler arbeidsavtaler, blir tilbudt for dårlig standard på innkvartering og jobber uforsvarlig lange skift. 

Det er innført minstelønn i deler av industrinæringen. Og oppdragsgivere og bestillere av tjenester som er omfattet av allmenngjøring, har informasjons- og påseplikt.

Arbeidstilsynet vil i 2018 og 2019 gjennomføre tilsyn i verftsindustrien og i fiskeindustrien med fokus på:

  • Allmenngjøringsforskriftene
  • Informasjons- og påseplikt og innsynsrett
  • Arbeidstid
  • Innkvartering

Det skal også gjennomføres tilsyn med bemanningsforetak.

Risikovurdering og systematisk HMS-arbeid

Et gjennomgående tema for alle tilsyn er det systematiske HMS-arbeidet. 

Les mer om systematisk HMS-arbeid, risikovurdering og roller i HMS-arbeidet