Helse og sosial

Helse- og sosialnæringen er en av de mest risikoutsatte næringene med særlig høyt sykefravær. Derfor skal Arbeidstilsynet i 2018 og 2019 videreføre våre aktiviteter i denne næringen. Sentrale tema er vold og trusler, omstilling, kartlegging og risikovurdering, medvirkning, opplæring, smittevern og arbeidstid.

Hvorfor satsing i helse- og sosialsektoren?

Helse- og sosialtjenester har høy sysselsettingsvekst, og er den største hovednæringen i norsk arbeidsliv med om lag 540 000 sysselsatte i 2016. Sektoren er sammensatt, både med hensyn til et bredt spekter av yrkesgrupper, arbeidsoppgaver, arbeidsmiljøeksponeringer og arbeidsrelaterte helseutfall. Ansatte i helse- og sosialsektoren er særlig utsatt for arbeidsmiljøutfordringer knyttet til organisatoriske, psykososiale, ergonomiske, kjemisk og biologisk arbeidsbetingelser.

I sektoren er det en overhyppighet av helseplager som muskel- og skjelettplager, hodepine, mageplager, psykiske plager, og fysisk og psykisk utmattelse. Ansatte rapporterer å være mer utsatt for disse plagene enn alle yrkesaktive sett under ett. Ansatte i helse- og sosialsektoren har også høyest forekomst av legemeldt sykefravær på 17 dager eller mer.

Dette tegner et bilde av en sektor med mange ansatte som er særlig utsatt med hensyn til både alvorlighet og omfang av eksponering og helseutfall som følge av dette.

Utvalgte tema og målgrupper for satsningen  

Tema for tilsyn og veiledning er systematisk HMS-arbeid med særlig fokus på:

Vold og trusler regnes som et fremvoksende arbeidsmiljøproblem i norsk arbeidsliv der 7,5 % av alle ansatte rapporterte om å ha vært utsatt for dette det siste året i 2013. Samme år rapporterer 20 % av sysselsatte innenfor helse- og sosialsektoren at de det siste året har vært utsatt for vold og trusler på jobb. Analyser utført av NOA/STAMI viser at ansatte i sektoren har mer enn dobbelt så høy risiko for å bli utsatt for vold og trusler på jobb sammenliknet med snittet for alle yrkesaktive. Det er særlig tre yrkesgrupper i helse- og sosialsektoren som er spesielt utsatt: vernepleiere og sosialarbeidere (40,8 %), pleie- og omsorgsarbeidere (32,5 %) og sykepleiere (27,3 %).

Tema og målgrupper for tilsyn og veiledning

Vi gjennomfører tilsyn og veiledning i offentlige og private virksomheter som yter tjenester i helse- og sosialsektoren, der tema er systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid for å forebygge vold og trusler.

I tilsynene etterspør vi forhold som er relevante i det praktiske arbeidet med forebygging av vold og trusler og som lovverket stiller krav til:

  • Medvirkning – samarbeid mellom ledelse, vernetjeneste og fagforeningstillitsvalgte
  • Kartlegging, risikovurdering, handlingsplan og tiltak
  • Informasjon og kommunikasjon
  • Opplæring og øvelse
  • Oppfølging av hendelser
  • Arbeidstidsordninger og bemanning, herunder alenearbeid
  • Bygningsmessige forhold

I private helse- og omsorgstjenester vil vi også ta opp om de ansatte får arbeidstøy.

Arbeidstilsynet erfarer at selv om systemene for helse-, miljø og sikkerhetsarbeidet ofte er på plass, er det en utfordring at arbeidstakerne i mange tilfeller ikke er gjort kjent med eller bruker verktøyene i praksis. Arbeidstilsynet vil derfor rette oppmerksomheten mot etterlevelse av systemene i praksis.

Arbeidstilsynet gjennomfører også veiledningsmøter med private aktører som tilbyr helse- og sosialtjenester.

Arbeidstakere i ambulansetjenesten er en risikoutsatt gruppe ved at de eksponeres for flere risikoforhold i arbeid sitt. Arbeidsmiljøutfordringer i bransjen er for eksempel tunge løft og uheldige arbeidsstillinger, smittefare, belastende arbeidstidsordninger, vold og trusler, emosjonelle belastninger og stress. Ansatte i bransjen har høyere forekomst av helseproblemer enn den generelle yrkesbefolkningen og enn arbeidstakere innenfor andre helserelaterte yrker. Arbeidstakere i bransjen er også mer utsatt for å dø eller bli alvorlig skadet på jobb, og har tidligere pensjonsalder enn andre yrkesgrupper på grunn av helseproblemer.

Kunnskap og erfaringer viser at det er et forbedringspotensial når det gjelder arbeidsmiljøforholdene i ambulansetjenesten. Det er blant annet behov for bedre kartlegginger og risikovurderinger, samt flere nødvendige og forebyggende tiltak.

Arbeidstilsynet gjennomfører en målrettet innsats mot ambulansetjenestene for å gi dem økt kunnskap, motivasjon og drahjelp i det forebyggende systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet slik at arbeidstakerne er sikret fullt forsvarlige arbeidsbetingelser.

Tema og målgrupper for tilsyn og veiledning

Målgruppene for tilsyn er de ansatte i bilambulansen og deres ledere. Vi vil gjennomføre tilsyn hos et utvalg av ambulansestasjoner under hvert helseforetak.

I tilsynene vil vi etterspørre forhold som er relevante når det gjelder forebygging av uheldige belastninger i arbeidsmiljøet og som lovverket stiller krav til:

  • Medvirkning – samarbeid mellom ledere, verneombud og fagforeningstillitsvalgte
  • Kartlegging, risikovurdering og handlingsplan med tiltak
  • Ergonomiske arbeidsbetingelser (tunge løft, uheldige arbeidsstillinger)
  • Psykososiale arbeidsbetingelser (vold, trusler, emosjonelle belastninger)
  • Organisatoriske arbeidsbetingelser (tidspress, bemanning, organisering og tilrettelegging av arbeidet, stress)
  • Smittevern – skifte av arbeidstøy, vask av arbeidstøy, utstyr og biler
  • Oppfølging etter krevende hendelser
  • Bruk av bedriftshelsetjenesten
  • Arbeidslokaler – ren/uren sone, garderobeforhold, soverom og støy
  • Arbeidstid – forsvarlighetsvurdering, system for å planlegge, registrere og evaluere

Ansatte og ledere i kommunale akutte døgnenheter (KAD) er også en risikoutsatt gruppe i helse- og sosialsektoren. En følge av samhandlingsreformen og nye krav til organisering av helsetjenester er blant annet opprettelsen av kommunale akutte døgnenheter. Kommunene skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp grunnet somatisk sykdom, psykiske helseproblemer eller rusmiddelproblemer.

Omstillinger, som samhandlingsreformen, kommunesammenslåing og påfølgende etablering av nye tjenester, innebærer endringer som vil kunne få konsekvenser for arbeidsmiljø og arbeidstakere på lang og kort sikt. I et arbeidsmiljøperspektiv kan en omstilling sees på som en kritisk hendelse som kan utløse usikkerhet, rolleuklarhet og jobbstress hos de ansatte. Dette kan ha negativ virkning på arbeidsmiljøet og arbeidstakernes fysiske og psykiske helse. Omstilling er blant annet funnet å gi økt risiko for langtidsfravær og varig utstøting til ulike trygdeytelser blant hjelpe- og sykepleiere.

Tema og målgrupper for veiledning

Arbeidstilsynet gjennomfører dialogseminarer med sikte på å gi veiledning til verneombud, tillitsvalgte og ledere ved de kommunale akutte døgnenhetene, samt rådmenn, helse- og sosialsjefer, hovedverneombud og hovedtillitsvalgte i kommunene.

Vi vil gi veiledning om følgende tema:

  • Omstilling og endring
  • Organisering av arbeidet
  • Medvirkning – samarbeid mellom ledelse, vernetjeneste og fagforeningstillitsvalgte
  • Kompetanse for å mestre arbeidet
  • Emosjonelt arbeid
  • Vold og trusler
  • Ergonomi
  • Arbeidstid
  • Smittevern

Se øvrige sider om følgende aktuelle temaer:  

Vold og trusler
Arbeidsmiljø i helseinstitusjoner
Risikovurdering
Omstilling
Arbeidstid
Forsvarlige arbeidstidsordninger
Roller i HMS-arbeidet