Spørsmål og svar fra webinar om maskinsikkerhet

Svar: Hele bruksanvisningen er produsentens presentasjon av sikker bruk av maskinen, og instruksjonene i denne må følges av bruker av maskinen.

Svar: Den norske oversettelsen av bruksanvisningen kan sammenholdes med bruksanvisningen på originalspråket (ofte engelsk). Behersker man flere språk enn norsk og engelsk kan også disse sjekkes opp mot den norske oversettelsen. Bruksanvisningens innhold kan vi sjekke mot maskinforskriften vedlegg I punkt 1.7.4. 

Svar: Arbeidsgiver blir da ansvarlig for å få utarbeidet en bruksanvisning som beskriver sikker bruk og vedlikehold, f.eks. med hjelp fra kvalifiserte maskinbrukere og rådgivende ingeniører. 

Svar: Maskiner som markedsføres i Norge, uavhengig av hvor de er produsert, skal leveres med norsk bruksanvisning, og i tillegg den «originale» bruksanvisningen. Svensk eller dansk kan ikke erstatte norsk bruksanvisning. Produsenten skal levere bruksanvisningen i papirformat sammen med maskinen.  

For arbeidstakere med annet språk enn norsk, skal arbeidsgiver skaffe bruksanvisning på det språket den ansatte forstår. For utenlandske entreprenører som bruker egne maskiner til midlertidige oppdrag i Norge, er forskriftskravet at de ansatte får tilgang på en bruksanvisning som de forstår.  

Arbeidsgiveren skal gi opplæring i bruk av arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet ved bruk. Opplæringen skal blant annet gjennomføres i tråd med bruksanvisningen. Bruksanvisningen kan være på flere hundre sider. Et av hovedformålene med dokumentert opplæring er at operatøren skal forstå at han skal ha bruksanvisning tilgjengelig og ha mulighet til å lese den i nødvendige situasjoner.  

Regelverket som stiller krav til bruksanvisningen, følger av maskinforskriften vedlegg I punkt 1.7.4.

Svar: For nyinnkjøpte maskiner, kan mangler meldes til: Arbeidstilsynets tips-sider.  

Svar: Dette er et privatrettslig anliggende, se produktansvarsloven.  

Svar: En som selger en brukt maskin, har ikke noe produsent-ansvar for maskinen som selges. Det er kjøpsloven som regulerer ansvarsforhold ved kjøp av brukte maskiner, noe som tilhører det privatrettslige området, og som ligger utenfor Arbeidstilsynets myndighetsområde. Se mer på vår temaside om kjøp og bruk av maskiner. 

Som selger vil en måtte regne med at kjøper stiller krav i henhold til det som følger av temasiden, da arbeidsmiljøloven stiller krav til at arbeidsgiver alltid må forsikre seg om at maskiner som kjøpes og brukes på arbeidsplassen er sikker i bruk. 

Svar: Ja, også produkter som lages for eget firma skal samsvarserklæres og CE-merkes. 

Svar: En delvis ferdigstilt maskin skal følges av en erklæring fra produsenten om sammenstillingen, en såkalt sammenstillingserklæring, og den skal ikke CE-merkes. Det er den som sammenstiller som CE-merker.  

Svar: Arbeidsgiveren har ansvar for HMS-systemet sitt, og at det er tilgjengelig ved behov.   

Svar: Arbeidsgiveren på stedet, dvs. eieren av utstyret, er ansvarlig for bruken av utstyret.

Krav til opplæring er utstyrsspesifikk opplæring (§ 10-4), opplæring i organisering av arbeidsplassen inkludert trafikkregler, og nødvendige rutiner på arbeidsstedet, i tillegg til sertifisert opplæring. Arbeidsgiveren på stedet er ansvarlig og bør dokumentere en risikovurdering som grunnlag for sin beslutning. Se arbeidsmiljøloven § 2-2.  

Svar: Har en arbeidstaker bevisst brutt arbeidsgivers instruks om at vern ikke skal fjernes, er det arbeidstakeren som er ansvarlig for det. Og arbeidsgiver er ansvarlig for å lære opp den ansatte, og for å kontrollere arbeidsutstyret og rette opp avvik.  

Generelt har den som registrerer og driver en virksomhet, rett til å utøve arbeidet som næring. Det følger også med en plikt til bl.a. å sikre at arbeidet utøves innenfor lovens grenser og at den ansatte som settes i arbeid har den opplæring og øvelse som er nødvendig, i tillegg til at vedkommende er skikket til å utføre arbeidet.  

Arbeidsgivers rett og plikt, er hans “juridiske kompetanse” og innebærer bl.a. at arbeidsgiver har rett til å forvalte sine økonomiske midler og sitt personell, herunder å styre hvem som skal utføre hvilket arbeid. Hvordan forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver skal være, går frem av bl.a. arbeidsavtalen. Ved et arbeidsforhold skal det inngås en skriftlig arbeidsavtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidsavtalen gir både rettigheter og plikter for begge parter. 

Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven overholdes. Arbeidstaker på den annen side har en medvirkningsplikt. Se mer om arbeidstakers medvirkningsplikt i arbeidsmiljølovens § 2-3. 

Svar: Nei, så lenge forlengelsen ikke introduserer nye alvorlige farer som kan medføre helsefare og skader. 

Svar: I en ombygging er det mange roller: 
1) utstyrseier
2) oppdragsgiver for ombyggingen
3) den som skal overta den ombygde maskinen 
4) den som gjør risikovurderingen og designer ombyggingen
5) den som gjør ombyggingen
6) den som gjør samsvarsvurdering og tar produsentansvaret

Hvis flere aktører er involvert, må kontrakten for jobbene som skal gjøres, være tydelig på hvem som har hvilken rolle. Den som gjør risikovurdering og designer ombyggingen, bør også være den som tar produsentansvaret og samsvarsvurderer maskinen, da dette henger sammen.  

Se vår temaside om CE-merking, samsvarserklæring og sammenstillingserklæring av maskiner for nyttig informasjon rundt dette, samt aktuelt regelverk.

Svar: Ja. Innholdet av opplæringen går frem av forskrift om utførelse av arbeid § 10-2. For en erfaren bruker av et spesifikt arbeidsutstyr, er det nok å lære hva som eventuelt er nye funksjoner eller annerledes med det nye arbeidsutstyret.  

Svar: Praktisk opplæring i bruk av arbeidsutstyr, er å la eleven bruke det faktiske utstyret selv. Alle læremidler kan brukes i tillegg, men kan vanligvis ikke erstatte at eleven får bruke det faktiske utstyret.  

Svar: Grunnlaget er arbeidsgivers risikovurdering. For standardisert utstyr som ikke varierer mellom produkt-merkene, er det ikke krav om utstyrsspesifikk opplæring. Ellers, ja. 

Se på kvalifikasjonene til den ansatte, og gi den ansatte nødvendig opplæring for at vedkommende skal få ferdigheter og tilstrekkelig skjønn til å bruke utstyret i arbeidet. Lær også bort hva den ansatte skal gjøre når noe uforutsett og ukjent skjer: 
1) Arbeidet skal avbrytes
2) Hvem kan spørres? 
3) Hvem skal ta avgjørelsen om videre arbeid? 

Viser til liste over typisk utstyr med krav om dokumentert sikkerhetsopplæring for arbeidsutstyr i Arbeidstilsynets kommentar til forskrift om utførelse av arbeid § 10-1. Det er arbeidstakerens behov for nødvendig opplæring, som er bestemmende. 

Svar: For en erfaren bruker av drill, for eksempel en fagarbeider, er det nok å lære hva som eventuelt er nytt eller annerledes med den nye drillen.    

Svar: Her må vi skille mellom tømrerens fagopplæring og den opplæringen arbeidsgiveren skal gi, slik at tømreren faktisk får nødvendig opplæring i den bordsagen og slagdrillen som arbeidsgiver har. 

Se også forrige spørsmål, om hva som trengs av utstyrsspesifikk opplæring til erfarne fagarbeidere.

Svar: Arbeidstilsynets kommentar til forskriftsbestemmelsen angir at dokumentert opplæring bør være attestert av både arbeidsgiveren og arbeidstakere. 

Svar: Nei, som en hovedregel.   

Svar: Standarder som oppfyller maskindirektivet, såkalte harmoniserte standarder, kan være en god hjelp for en produsent, men er frivillig å bruke. Det er maskinforskriftens bestemmelser produsenten skal oppfylle.  

Svar: Ja, det gjelder både for elever i kort-praksis som del av den teoretiske opplæringen, og for lærlingene. 

Svar: Arbeid i maskinens faresone med energi i maskinen, skal gjøres av spesialtrent personell, det er ikke for en ordinær operatør. Arbeidsgiveren for det spesialtrente personellet må sikre at det er en nøyaktig beskrivelse av framgangsmåten, dvs. en steg-for-steg-beskrivelse, for disse arbeidsoperasjonene. Produsenten skal ha utarbeidet slik fremgangsmåte/prosedyre.  

Svar: De ulike konsekvensene bør tas med og veies opp mot hverandre. Her høres det ut som det er tilleggsvurderinger som må inn på et mer overordnet nivå, utover sikkerhetsvurderinger for bruk av den enkelte maskinen.   

Svar: Definisjonen av disse tre ordene etter språkrådets ordliste (ekstern lenke) er:  

• Prosedyre  – framgangsmåte, dvs. en steg-for-steg-beskrivelse  
• Rutine  – ferdighet oppnådd ved øvelse, dvs. innarbeidet praksis 
• Instruks – ordre  

I praksis brukes nok ordene om hverandre. Arbeidsgiver plikter å utarbeide en skriftlig instruks om hvordan arbeidet skal utføres og hvilke sikkerhetstiltak som skal iverksettes, hvis det skal utføres arbeid som kan bety særlig fare for liv eller helse.