Slik jobber de kriminelle i det norske arbeidsmarkedet

Publisert 24.09.2017 - Lesetid: 2 min

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Kriminelle aktører utvikler kontinuerlig metodene etter hvert som de finner nye muligheter for profitt. Metodene for arbeidslivskriminalitet varierer og ikke alle lovbrudd er like enkle å oppdage, viser en ny rapport. 

Rapporten er en situasjonsbeskrivelse av arbeidslivskriminaliteten i Norge og er utarbeidet av Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES). Senteret er et samarbeid mellom politiet, Skatteetaten, Tolletaten, NAV og Arbeidstilsynet. NTAES er etablert som et av tiltakene i regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet. Formålet er å styrke samarbeidet om å bekjempe arbeidslivskriminalitet og legge til rette for at politiet og kontrolletatene bedre kan utnytte etatenes samlede analyse- og etterretningsinformasjon.

Svart arbeid vanligst

Situasjonsbeskrivelsen viser stor variasjon i metodene for å begå arbeidslivskriminalitet. Blant hovedfunnene er:

  • Den vanligste formen for arbeidslivskriminalitet er svart arbeid og omsetning i forbindelse med sosial dumping.
  • Nye metoder for å unndra seg arbeidsgiveransvar øker. Særlig gjelder det etablering av enkeltpersonsforetak hvor arbeidstakere blir "underleverandører".
  • Kriminelle virksomheter profesjonaliserer seg, og tilpasser seg etatenes kontrollaktiviteter og fremstår med et mer seriøst ytre enn tidligere.
  • Nettverk og bakmenn driver i flere bransjer samtidig eller flytter på seg over tid. Eksempelvis er det avdekket tilfelle der kriminelle aktører fra byggebransjen som har flyttet seg til omsorgsbransjen.
  • Kriminelle virksomheter registrerer fiktive arbeidstakere for å gi personer rett til NAV-ytelser.
  • Konkursryttere er fortsatt vanlig. Men et økende trekk er at aktørene flytter aktiviteten mellom virksomheter for å unndra seg myndighetens oppmerksomhet.

Slik jobber etatene mot kriminaliteten

Med en felles situasjonsbeskrivelse er det enklere for etatene å samarbeide effektivt mot useriøse og kriminelle aktører. Tverretatlig kunnskapsdeling om arbeidslivskriminalitet er et viktig virkemiddel for å bekjempe kriminaliteten effektivt og i fellesskap.

- Denne rapporten bekrefter mye av det vi erfarer fra arbeidet mot arbeidslivskriminalitet og fra a-krimsentrene. De kriminelle utvikler stadig sine metoder. Det stiller krav til at vi som skal bekjempe kriminaliteten også utvikler oss og jobber smartere, sier Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet.

Siden 2015 har det blitt opprettet samlokaliserte a-krimsentre i Bergen, Stavanger, Trondheim, Oslo, Kristiansand, Tønsberg og Bodø.

Samarbeid gir resultat

Situasjonsbeskrivelsen påpeker at gevinster av a-krimsamarbeidet er særlig knyttet til kjennskap til hverandres ulike avdekkings- og sanksjonsmuligheter. Og å benytte de sanksjonene som vil ha størst effekt i hvert enkelt tilfelle.

- Den tverretatlige bekjempelsen virker. Samtidig oppfattes arbeidslivskriminaliteten mer dynamisk enn tidligere. Tilstedeværelse, kunnskapsdeling og etterretning mot de kriminelle i arbeidslivet blir enda viktigere i politi- og kontrolletatenes innsats fremover, sier leder for NTAES Jørgen Steen.

Les rapporten:

pdf Arbeidslivskriminalitet i Norge. Situasjonsbeskrivelse 2017..pdf