Nye grenseverdier for kjemikalier fra 1. juli
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
1. juli kom flere forskriftsendringer for grenseverdier som gjelder farlige, kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier.
GJELDER FRA MÅNEDSSKIFTET: 16 stoffer og stoffblandinger er endret til bindende grenseverdier og ti stoffer er endret til veiledende grenseverdier i EUs direktiver. FOTO: Colourbox.com.
Grenseverdier angir maksimumsverdi for gjennomsnittskonsentrasjonen av et kjemisk stoff i pustesonen til en arbeidstaker i en fastsatt referanseperiode.
Grenseverdiene er vedtatt i EU-kommisjonen. Når bindende grenseverdier er vedtatt i EU, må medlemslandene og EØS-landene innføre de samme eller lavere verdier. De bindende grenseverdiene tar hensyn til tekniske og økonomiske vurderinger i tillegg til de helsebaserte vurderingene.
Veiledende eller helsebaserte grenseverdier som vedtas i EU, kan settes høyere enn de som står oppført i direktivet, dersom et medlemsland og EØS-landene mener at det er nødvendig av tekniske og/eller økonomiske hensyn, men landene bør nærme seg den veiledende grenseverdien.
Les mer:
Grenseverdier for kjemisk eksponering
I alt 16 stoffer og stoffblandinger er fra 1. juli endret til bindende grenseverdier og ti stoffer er endret til veiledende grenseverdier i EUs direktiver.
De endrede grenseverdiene er forskriftsfestet i vedlegg 1 i forskrift om tiltaks- og grenseverdier. Endringene gjelder tilpasninger av det norske regelverket til EUs direktiver 2017/2398, 2019/130 og 2019/983 som er endringer til karsinogen-mutagen-direktivet (CMD) og 2019/1831 som er den 5. liste til det kjemiske-agens-direktivet (CAD).
Hva som er endret er gitt i parentes.
- Seksverdige kromforbindelser (Norge har lavere grenseverdi enn direktivet)
- Respirabelt krystallinsk støv fra silika (Norge har lavere grenseverdi enn direktivet, og innført overgangsordning for næringene 08 Brytning og bergverksdrift og 42 Anleggsvirksomhet)
- Benzen (Norge har endret grenseverdien)
Disse tre stoffene fikk anmerkning G. Det vil si at EU har fastsatt en bindende grenseverdi og/eller anmerkning for stoffet.
Hva som er endret er gitt i parentes.
- 1,2-dibrometan (Norge har lavere grenseverdi enn direktivet)
- 1,2-dikloretan (Norge har lavere grenseverdi enn direktivet)
- 1-klor-2,3-epoksypropan (epiklorhydrin) (Norge har lik grenseverdi som direktivet)
- 4,4’-metylendianilin (Norge har lik grenseverdi som direktivet)
- dieseleksos (Norge har lik grenseverdi som skal gjelde fra 21.2.2023 og overgangsordning for gruve- og bergverksdrift som direktivet)
- mineraloljer brukt som motoroljer (Norge har innført hudanmerkning)
- PAH (Norge har innført hudanmerkning)
- trikloreten (Norge har lavere grenseverdi enn direktivet og innført korttidsverdi som direktivet)
Disse åtte stoffene/stoffblandingene fikk anmerkning G. Det vil si at EU har fastsatt en bindende grenseverdi og/eller anmerkning for stoffet.
Hva som er endret er gitt i parentes.
- 4,4’-metylenbis(2-kloranilin) (MOCA) (Norge har lik grenseverdi som direktivet)
- beryllium- og uorganiske berylliumforbindelser (Norge har lavere grenseverdi enn direktivet, og innført korttidsverdi)
- kadmium- og uorganiske kadmiumforbindelser (Norge har lik grenseverdi som direktivet, men uten overgangsordning).
- arsensyre, dets salter og uorganiske arsenforbindelser (Norge har lavere grenseverdi enn direktivet)
- formaldehyd (Norge har lik grenseverdi som direktivet, og innført korttidsverdi som direktivet)
Disse 5 stoffene/stoffblandingene fikk anmerkning G. Det vil si at EU har fastsatt en bindende grenseverdi og/eller anmerkning for stoffet.
Hva som er endret er gitt i parentes.
- n-butylacetat, sec-utylacetat og isobutylacetat (Norge har lik grenseverdi som direktivet, og innført korttidsverdi som direktivet)
- iso-amylalkohol (Norge har lik grenseverdi som direktivet, og innført korttidsverdi som direktivet)
- klormetan (Norge har lik grenseverdi som direktivet, og innført korttidsverdi)
- trimetylamin (Norge har lik grenseverdi som direktivet, og innført korttidsverdi som direktivet)
- 4-aminotoluen (Norge har innført grenseverdi og korttidsverdi som direktivet)
- 2-fenylpropan (kumen) (Norge har lik grenseverdi og korttidsverdi som direktivet)
- anilin (Norge har lavere grenseverdi og korttidsverdi enn direktivet)
- fosforyltriklorid (Norge har lik grenseverdi som direktivet og innført korttidsverdi som direktivet)
Disse 10 stoffene fikk anmerkning E. Det vil si at EU har fastsatt en veiledende grenseverdi og/eller anmerkning for stoffet.
Her finner du grunnlagsdokumenter for stoffer som har fått endrede grenseverdier fra og med år 2000:
Grunnlagsdokumenter for grenseverdier for kjemikalier
Bakgrunn for endringene
EU-kommisjonen vedtok 12. desember 2017 et nytt direktiv 2017/2398 som er den første endringen av karsinogen-mutagen-direktivet 2004/37/EC (CMD) om vern av arbeidstakere mot risiko ved å være utsatt for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige stoffer (arbeidsmiljødirektivet). Endringene trådte i kraft i Norge fra 1. april 2020. I etterkant ble det besluttet å revidere grenseverdiene for seksverdige kromforbindelser, respirabelt krystallinsk silika og benzen.
Videre vedtok EU-kommisjonen 16. januar 2019 et nytt direktiv 2019/130 som er den andre endringen av karsinogen-mutagen-direktivet 2004/37/EC om vern av arbeidstakere mot risiko ved å være utsatt for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige stoffer (arbeidsmiljødirektivet).
Den 5. juni 2019 vedtok EU-kommisjonen direktivet 2019/983 som er den tredje endringen av karsinogen-mutagen-direktivet 2004/37/EC om vern av arbeidstakere mot risiko ved å være utsatt for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige stoffer (arbeidsmiljødirektivet).
Direktivene 2017/2398, 2019/130 og 2019/983 som er endringer til CMD inneholder en liste i vedlegg III over bindende grenseverdier for til sammen 26 stoffer basert på anbefalinger gitt av EUs tidligere vitenskapskomité for fastsettelse av grenseverdier, Scientific Committee for Occupational Exposure Limits (SCOEL) og også nåværende Risk Assessment Committee (RAC) for tredje endring til CMD.
Når bindende grenseverdier er vedtatt i EU må medlemslandene og EØS-landene innføre samme verdi eller lavere. De bindende grenseverdiene tar hensyn til tekniske, økonomiske vurderinger i tillegg til de helsebaserte vurderingene.
EU-kommisjonen vedtok også 24. oktober 2019 et nytt direktiv 2019/1831som er den 5. liste til det kjemiske-agens-direktivet 98/24/EC for beskyttelse mot eksponering for farlige kjemikalier på arbeidsplassen, og som inneholder veiledende grenseverdier for 10 stoffer. De veiledende grenseverdiene i direktivet er basert på anbefalingene fra SCOEL
De veiledende eller helsebaserte grenseverdier som vedtas i EU tar ikke hensyn til tekniske og økonomiske vurderinger, men når de fremkommer i direktiv kan medlemslandene/EØS-landene ta hensyn til disse faktorene i eget land. De nasjonale grenseverdiene kan være høyere enn de som står oppført i direktivet, dersom et medlemsland/EØS-land mener at det er nødvendig av tekniske og/eller økonomiske hensyn, men landene bør nærme seg den veiledende grenseverdien.
