Kunsten å fange de sleipeste fiskene

Inspektør i Arbeidstilsynet, Anne Orheim, trekker frem et eksempel på arbeidslivskriminalitet i fiskeindustrien fra en bygd på Vestlandet. Flere etater dro på uanmeldt kontroll sammen, og avdekket flere lovbrudd. De litauiske ansatte som jobbet der hadde på forhånd sagt fra om manglende utbetaling av lønn, men under kontrollen var de stille.

– For oss var dette en kjent aktør. Vi visste at arbeidstakerne med stor sannsynlighet kjente seg truet eller var redde for å si fra og at de var instruert av arbeidsgiver til å ikke si noe.

Det så ut til å stemme. At de ansatte, som ikke ville si noe til myndighetene om arbeidsforholdene på tilsynet, var folk Anne Orheim kom til å kjøpe mat til om noen måneder, visste hun ikke da, men jobbet videre med rapporten fra kontrollen.

En drøm om Norge

Som mange litauere i Norge hadde litauerne på Vestlandet en drøm om å tjene gode penger her i landet. Daina Bogdaniene jobber ved Servicesenter for utenlandske arbeidstakere i Oslo. Hun er selv fra Litauen og snakker med landsmenn ukentlig. Hun har snakket med mange fra Litauen som fikk drømmene sine knust i Norge.

- Ofte blir de ansatt i litauiske firmaer, såkalte NUF-er (norsk avdeling av utenlandsk foretak, men som er underlagt norsk regelverk), lokket med sosiale rettigheter, god lønn og fint bosted i Norge, men får ingen av delene. De ender opp gråtende og fortvilet med å søke hjelp hos oss.

Manglende dokumentasjon gir Arbeidstilsynet problemer

Under kontrollen i fiskeribedriften ba Anne om timelister og dokumentasjon på lønnsutbetalinger. Det fikk hun ikke, men ble tilsendt dokumentasjon i etterkant.

- Vi fikk beskjed om at stempling inn og ut var borte, og at de ikke kunne gi oss den. Dette er grunnleggende oversikt en arbeidsgiver skal ha tilgjengelig. Uten denne dokumentasjonen fikk vi heller ikke kontrollert om de ansatte fikk allmenngjort lønn og betaling for overtid. Plutselig fikk vi tilsendt timelister fra arbeidsgiver likevel.

Anne analyserte timelistene hun plutselig har fått tilsendt og jobbet lenge med å få oversikten over arbeidstimer og lønninger. Hun satt etter hvert med en omfattende dokumentasjon.

- Arbeidstakerne hadde jo sagt de ikke fikk lønn, vi så på bankutskrifter og så etter hvert at det dannet seg et mønster. Det var ikke alle som vi kunne se hadde fått lønn via bank. Og da begynte vi å kontakte å kontakte arbeidstakere for å høre om de konkret har mottatt lønn, basert på det som var mottatt i forhold til både lønnsslipp og innrapportering. Og da viste det seg at de ikke hadde mottatt den lønnen. Dette var tidkrevende arbeid. I tillegg var vi usikre på om de timelistene vi har faktisk hadde mottatt var riktig.

Dokumentasjon og faktisk utbetalt lønn stemmer ikke overens. Dessuten går Anne grundig gjennom de andre etatenes funn og ser blant annet at Mattilsynet har registrert aktivitet der på et tidspunkt der ledelsen hevdet det ikke var noen på jobb.

Etter at flere usannheter og brudd på lovverket ble registrert, endte tilsynsrapporten opp med å bli svært omfangsrik. Det ble varslet over 15 pålegg i tilsynsrapporten, med stor variasjon i påleggene, fra alvorlige lovbrudd om lønn og arbeidstid til ulike brudd på regelverk om helse, miljø og sikkerhet. Også andre etater fant straffbare forhold, en ansvarlig ble fengslet og forhåpentligvis kan ikke de som står bak så lett starte opp på nytt.

Ingen quickfix når det gjelder arbeidslivskriminalitet

Torgeir Moholt er avdelingsdirektør for arbeidslivskriminalitet i Arbeidstilsynet. Han kjenner seg igjen i beskrivelsene av et tidkrevende arbeid.

- Anne gir en veldig god beskrivelse av det som er innholdet i a-krimarbeidet, og det å jobbe med arbeidslivskriminalitet. Det er ingen quickfix-løsning for å håndtere dette som er et samfunnsproblem. A-krim er jo et fenomen og ikke en paragraf, så det er jo et voldsomt mye innhold i som skjuler seg bak begrepet. Og her er det ikke på å gå ut til en virksomhet slå ned og tro at du har løst utfordringen.

- Her er det et betydelig forarbeid som må legges til grunn for å skape nok grunnlag for å kunne håndtere det vi beskriver som trusselaktørene i denne delen av arbeidslivet. Hvis vi ikke tar oss den tiden, så er det en risiko for at sakene blir for lite opplyst til at vi kan ha grunnlag for å nå det som er målsetningen, nemlig å ta de her aktørene ut av arbeidslivet. Kvitte oss med dem slik at arbeidslivet blir så trygt og godt som det vi alle sammen vil.

Hvordan er fiskeindustrien med tanke på det å følge lover og regler?

- Fiskeindustrien kan du si er på lik linje med alle andre næringer en næring som har hele spekteret. Hvor Arbeidstilsynet har en aksje inne også i hele spekteret. Fra de som driver helt lovlydig og som følger alle lover og regler, men hvor skader selvfølgelig kan skje, og vi skal ha et fokus på HMS-delen. Til de rene kriminelle, som er kun ute etter profitt. Og i midten, så har du det som vi har beskrevet som de useriøse, som kanskje ikke forstår regelverket helt eller har litt vanskelig med å forholde seg til regelverket, hvor vi med litt påvirkning vi kan dytte dem litt i riktig retning, sier Torgeir.

Helt nødvendig å samarbeide om arbeidslivskriminalitet

Torgeir peker på a-krimsamarbeidet som helt vesentlig for å få løst denne, og lignende saker.

- A-krimsamarbeidet er jo helt vesentlig for å løse det som er dette samfunnsproblemet og samfunnsutfordringen. Mattilsynet er jo en av aktørene vi samarbeider med, så kan man jo si at a-krimsamarbeid i all hovedsak handler om samarbeid mellom Arbeidstilsynet, politi, NAV og Skatteetaten. Men vi samarbeider også med flere andre, og Mattilsynet er en av dem som vi samarbeider med.

- A-krim er et fenomen og ikke er en paragraf som dekker et stort spekter av lover og regler og etatens virksomheter, så er man helt avhengig av det samarbeidet for å dekke over det problemet man faktisk har tenkt å løse.

De mest sårbare rammes

Han peker på en spesiell utfordring, som både Anne og Daina kjenner godt til, nemlig at ofrene for kriminelle arbeidsgivere er særlig utsatt.

- Det som er spesielt for fiskeindustrien, eller kanskje ikke spesielt, men hvor fiskeindustrien er i en stilling sammen med en del andre næringer, er at det er en stor andel sårbare arbeidstakere i den næringa. Utenlandske arbeidstakere kommer inn sesongbetont.

- De kommer fra dårlige vilkår der de i utgangspunktet kommer fra, og er da utsatt for et press fra disse aktørene som setter dem under vilkår som vi andre vil ha reagert veldig sterkt på. Det å få satt søkelyset på det kjempeviktig. Men hvis vi som Arbeidstilsyn helt isolert sett bare skal gå inn og gripe fatt i det som er vår del av utfordringen, og ikke tar hensyn til hvilke behov Skatteetaten har, NAV har, politiet, Mattilsynet og andre har, så løser vi ikke problemet. Vi løser en flik av det, men vi løser egentlig ikke det som er den store utfordringen.