«Gratis frakt» – gratis for hvem?

Av Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet

De siste årene har godstransport med varebiler og lette lastebiler økt betydelig. Det er disse bilene som de neste ukene kjører land og strand rundt for å levere pakkene som i mange tilfeller havner under et juletre.

Deler av transportnæringen har store utfordringer knyttet til HMS, useriøsitet og arbeidslivskriminalitet, og særlig utsatt er godstransport med tillatt totalvekt under 3,5 tonn, altså varebil eller lett lastebil. Presset på pris i bransjen, gjør det vanskelig å være konkurransedyktige samtidig som man følger arbeidslivets lover og regler. Vegvesenet avskilter også mange av bilene på grunn av overlast eller mangler, som kan være farlig både for trafikksikkerheten generelt og for sjåførene selv.

Med få krav både til formell kompetanse og til språk hos sjåførene, er varebiltransport en mulig inngangsport til arbeidslivet for personer med få alternativer på det norske arbeidsmarkedet, noe som gjør dem sårbare for utnytting.

Under kontroller med varebilsegmentet ser vi dessverre eksempler på grov utnytting av sjåfører, hvor kriminelle aktører i det norske arbeidslivet står bak. Dette bekreftes gjennom rettsavgjørelser, hvor svart arbeid utført av sårbar arbeidskraft er gjennomgående.

Inspektørene våre melder blant annet tilbake om at varebilsjåførene har en arbeidshverdag med høyt arbeidspress, nattarbeid, lange arbeidsdager, innkvartering under dårlige forhold og vesentlig lavere lønn enn forespeilet.

Arbeidshverdagen til de som kjører tungtransport er regulert med minstelønn (allmenngjort lønn), kjøre- og hviletid, yrkessjåførkompetanse og løyveplikt. Disse reguleringene gjelder ikke for varebilsegmentet.

Varebilsegmentet består også av svært mange enkeltpersonforetak, noe som innebærer at mange sjåfører på biler under 3,5 tonn ikke har et ansettelsesforhold. I alle fall ikke på papiret.

Mange av sjåførene har dermed ikke den trygge og forutsigbare arbeidshverdagen som andre arbeidstakere i Norge har. I et enkeltpersonforetak har man for eksempel ikke det sikkerhetsnettet man har som ansatt, dersom man skulle bli syk eller arbeidsledig. Da må man selv ha sørget for ordninger som gjør at man ikke blir stående på bar bakke om noe skulle skje.

De fleste nettbutikker kjøper transport fra et av de store transportforetakene. Transportforetaket kjøper deretter ofte en transporttjeneste fra en underleverandør, og noen ganger er det en underleverandør av underleverandøren som faktisk er den som leverer pakken på døra til kunden.

Noen kjører med transportforetakets logo på bil og uniform, men i en del tilfeller benyttes uprofilerte varebiler. Men, dette er ikke nødvendigvis noen indikasjon på om de er seriøse eller ikke.

Det vil som regel være vanskelig for kunden å vite om pakken er levert av en sjåfør som har lovlige arbeidsforhold, og det er lite man kan gjøre som kunde og enkeltperson.

Men vi har alle et felles ansvar for å hindre at sårbare arbeidstakere i Norge blir utnyttet, og her må både transportforetakene og firmaene som bestiller transport være seg sitt ansvar bevisst.

Arbeidstilsynet, NAV, Politiet og Skatteetaten har laget en veileder for bransjen som gir oppdragsgivere som bestiller transportoppdrag fra varebiler, samt hovedleverandører i varebilbransjen, kunnskap om risikofaktorer, samt råd om hvordan næringen kan bidra til å forebygge kriminalitet.

Veilederen inneholder blant annet en sjekkliste med punkter om risiko for utnyttelse av arbeidskraft, om svart arbeid, korrupsjon, trygdebedrageri og skatte- og avgiftsunndragelse.

Vi i Arbeidstilsynet kommer til å følge opp varebilbransjen med kontroller, både nå frem mot jul, og videre fremover, blant annet i samarbeid med de andre kontrolletatene. I tillegg har Treparts bransjeprogram transport, som er et samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene, besluttet at de skal prioritere tiltak rettet mot varebilbransjen i 2023 og 2024.

Noen transportforetak har allerede bestemt at de i større grad skal ansette sjåførene selv, heller enn å kjøpe tjenester fra sjåfører med enkeltpersonforetak.

Det er et skritt i retning av bedre arbeidsforhold for en utsatt gruppe arbeidstakere i Norge.