I følge en landsomfattende undersøkelse i regi av Rogalandsforskning ligger andelen av totalforbruket av alkohol på mellom 23 og 57 % i arbeidsrelaterte situasjoner. På offentlige arbeidsplasser drikkes mindre enn på private når det er snakk om organiserte sammenhenger på jobb. I stedet drikkes det mer i kollegaorganiserte situasjoner, som når man går ut med kollegaer etter jobb, for eksempel på lønningspils.

De siste årene har det skjedd store endringer i hele vårt sosiale liv som også har konsekvenser for bruk av alkohol. Tidligere var skillet mellom jobb og fritid sterkt, og vi tok det rolig når det ble drukket alkohol i forbindelse med jobben, noe annet var ikke sosialt akseptert. Så tok vi heller en real fest med venner på hjemmebane.

Etter hvert som arbeidskollegaer i stadig større grad blir venner vi også omgås på fritiden, endrer dette mønsteret seg. Nå er tendensen at det er kollegaene vi går på byen med for å ta en fest. Tilsvarende er det blitt mye vanligere å bare dele en flaske vin med venner en kveld hjemme, i stedet for å feste så veldig. Den nevnte undersøkelsen viser at når vi først drikker, drikker vi opp mot 50 % mer i jobbsammenheng enn når vi drikker privat.


Hvilken risiko for skade rusmisbruk representerer for arbeidslivet?

Ansattes rusmiddelbruk i arbeidsrelaterte situasjoner utgjør en risiko for fellesskapet i forhold til blant annet fravær, ulykker og produktivitet. I tillegg påvirkes det sosiale miljøet og bedriftens omdømme.

4-11 % av arbeidsulykkene er alkoholrelaterte, noe som er langt lavere enn for andre typer ulykker. Man antar at redselen for ulykker er en sterk regulator som bidrar til å holde tallene nede. Blant ansatte med alkoholproblemer er likevel risikoen for ulykker 2,7 ganger større enn normalt.

Beregninger IRIS har utført viser at 33 % av korttidsfraværet og 15 % av langtidsfraværet er alkoholrelatert, selv om det ikke er dette som oppgis som årsak til fravær. Det typiske fraværet er 1-dagersfravær, og sannsynligheten for å være borte fra jobb neste dag dobles når det drikkes alkohol, selv ved moderate mengder. Dette står de vanlige forbrukerne for.

Alkoholrelatert sykefravær er beregnet til et årlig tap på 1,5 milliarder i Norge. Og i tillegg er kostnadene ved redusert kvalitet/effektivitet beregnet til 8,7 milliarder per år.

På hvilken måte arbeidslivet påvirker de ansattes rusmiddelbruk

Tidligere var det et skille mellom "tørre" og "våte" yrker, men dette er i ferd med å viskes ut. På dagens arbeidsplasser er det ofte et sterkere ønske om sosialt kollegafellesskap. Alkoholen gjør fellesskapet på jobben sterkere, både i bedriftssammenheng og kollegialt.

Strukturelle forhold i arbeidslivet bidrar til økt rusbruk blant de ansatte:

• Ved arbeid utenfor fast arbeidssted er det mindre sosial kontroll
• Antall reisedøgn utenlands er en sterk indikator på økt alkoholforbruk
• Ustrukturert og sterkt variabel arbeidstid øker også sannsynligheten for høyere forbruk

- Tilgjengelighet og grad av sosial og kulturell aksept øker alkoholforbruket, mens det ikke er funnet noen direkte sammenheng mellom stress og fremmedgjøring. Normer og forventninger til bruk av rusmidler på arbeidsplassen spiller også inn, sier Sverre Nesvåg.

Forebygging av rusmiddelrelaterte problemer i arbeidslivet

Forebyggende arbeid på arbeidsplassen kan være både selektive tiltak som berører den ene eller noen få, men også en generell bevisstgjøring rundt hva som kan forsterke begynnende problemer. Rusmiddelkulturen på arbeidsplassen kan være en utfordring, siden alkoholen også er en viktig brikke i fellesskapsbyggingen.

Dette representerer et etisk dilemma, siden det kan være vanskelig å konkretisere når alkohol i sosial sammenheng begynner å bli et problem. Og det krever at bedriften tenker gjennom "hvordan vil vi ha det her hos oss?" Dette bør være en naturlig del av en god arbeidskultur på lik linje med hvordan bedriften forholder seg til grenselandet mellom f.eks. gavmildhet og korrupsjon, erting og mobbing, og sykefravær og skulk.

Bedriften må balansere mellom innsats begrunnet i risikoen ansatte med et problematisk forhold til alkohol og andre rusmidler representerer for arbeidsplassen, og innsats begrunnet i både risikoen og gleden ved all alkoholbruk. Dette krever en bevisst holdning.

Alkohol i samfunnet

I følge WHO defineres man som storkonsument av alkohol når en mann drikker mer enn 21 enheter alkohol i uka, tilsvarende tall for kvinner er 14 alkoholenheter, altså to glass vin hver kveld. Kvinner tåler i gjennomsnitt bare å drikke 2/3 så mye som menn før det får samme virkning og konsekvenser for helsen.

Blant norske gutter er alkoholforbruket økt med rundt 50 % i løpet av de siste 10 årene, mens en blant jentene faktisk finner en fordobling! Nå nærmer de seg 2/3 av guttenes forbruk. Samtidig er det er en kraftig skjevfordeling i alkoholforbruk i Norge ved at ca 10 % av befolkningen står for halvparten av forbruket.