– Brannfolk må beskyttes bedre mot farlig eksponering

24.04.2017
Arbeidstilsynet har gjort 171 tilsyn i brann og feiervesen i 2016, og tre av fire virksomheter fått beskjed om å jobbe bedre med å forebygge at ansatte utsettes for helsefarlig eksponering av brannrøyk.

 

Det er flest mangler knyttet til det å iverksette nødvendige tiltak for å fjerne eller redusere helserisikoen forbundet med kjemikalier eller forurensninger.

- Det er vanskelig å fjerne risikoen helt, men med gode forebyggende tiltak er det fullt mulig å redusere risikoen betydelig. Når vi vet hvor utsatt brannfolk er for kreft, lunge- og luftveislidelser, er det helt avgjørende at arbeidsgiver gjør alt som gjøres kan for å beskytte arbeidstakerne, sier direktør Trude Vollheim Webb i Arbeidstilsynet.

Brannfolk og feiere er betydelig mer utsatt for å utvikle en rekke kreftsykdommer og lunge- og luftveislidelser enn befolkningen ellers. Eksponering for helseskadelige kjemikalier i brannrøyk antas å være årsaken til den høye forekomsten. Hensikten med Arbeidstilsynets tilsyn har vært å bidra til at kommunene og de interkommunale selskapene jobber bedre med å forebygge og redusere den helsefarlige eksponeringen arbeidstakere i brann- og feievesen utsettes for.

- Mange har god kunnskap og har gjort mye bra. Men mange henger etter på både risikokartleggingen og på tiltakssida. Arbeidstilsynet ønsker å bistå partene i bransjen med veiledning og kontroll, slik at de får den drahjelpen de trenger for å gjøre de riktige grepene, sier Vollheim Webb. 

Har ikke god nok oversikt

Mangelfull eller feil bruk av personlig verneutstyr er en av årsakene til at så mange får helseskader på grunn av brannrøyk. Her er forebyggingspotensialet stort.

– Nå må arbeidsgivere ta sitt ansvar og passe bedre på de som passer på alle oss andre. Arbeidsgiver må bli mye bedre til å kartlegge og vurdere risikoen knyttet til helsefarlig eksponering. De er nødt til å ha oversikt over hva som kan være farlig for å klare å ivareta de ansattes helse og sikkerhet på en god måte, sier Vollheim Webb.

Erfaringer fra tilsyn er at mange kommuner og interkommunale selskap er kjent med kreftfaren og har startet et arbeid med å redusere eksponeringen.

Men mange har for liten kunnskap om helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid til at de klarer å kartlegge og risikovurdere godt nok helsefaren knyttet opp mot brannrøyk, støv, sot, gasser og damp.

– Mangelfulle risikovurderinger gir mangelfulle rutiner, sier Vollheim Webb.

Etter de 171 tilsynene i 2016 har 127 virksomheter fått pålegg fra Arbeidstilsynet.

  • Seks av ti har fått beskjed om å jobbe bedre med å kartlegge og risikovurdere helserisiko
  • Seks av ti har fått beskjed om å iverksette nødvendige tiltak for å fjerne eller redusere helserisikoen forbundet med kjemikalier og forurensinger i virksomheten
  • Halvparten har fått beskjed om å gi opplæring til arbeidstakere om kjemisk helsefare og personlig verneutstyr

For dårlig tilrettelagte stasjoner

Arbeidstilsynets erfaring fra tilsynene er at det er mange, gamle og dårlig tilrettelagte brannstasjoner. Dette gir utfordringer med å sikre rene og urene soner. Ventilasjon og avsug for eksos mangler. Noen stasjoner har verken tilgang på håndvask, dusj eller toalett. Flere har kjøpt vaskemaskiner, men fortsatt leveres brannbekledning på sykehjem og skoler der de vaskes i moppemaskiner. Private biler blir brukt til utrykning, og til reise til og fra feieroppdrag. Mange brannfolk og feiere reiser rett hjem etter en brann og dusjer hjemme.

Noen få stasjoner er tilfredsstillende. Flere har startet et arbeid med å bedre forholdene, men dette er krevende når bygget ikke har en god nok standard sett opp mot utfordringene de møter. De fleste er klar over faren for å utvikle kreft, og det er startet et godt forebyggende arbeid flere steder. For eksempel så tar de fleste av seg brannbekledningen på skadestedet og førerhuset på brannbilen er ren sone. 

– Det er viktig at forholdene legges til rette, slik at det er mulig å ha gode rutiner, sier Vollheim Webb. 

Andre utfordringer som har kommet frem når det gjelder vernetiltak er at:

  • flere brannstasjoner har for få sett med brannbekledning
  • personlig verneutstyr brukes lite ved vask av biler og utstyr og ved etterslokking. Det er også ulike rutiner rundt bruk av åndedrettsvern ved slukking av skogbrann, lyngbrann og gressbrann.
  • Ikke alle som utfører røykdykking oppfyller helsekravene, har nødvendig opplæring og/eller verneutstyr.  
  • Andre har kvittet seg med røykdykkerutstyr, eller har ikke tilfredsstillende verneutstyr og opplæring.

Viktig å ha på plass for å redusere helsefarlig eksponering:

  • Arbeidsgiver skal sammen med arbeidstakerne kartlegge og vurdere risikoen for å bli eksponert for støv, gass og brannrøyk.
  • Arbeidsgiver må iverksette forebyggende tiltak. Det er viktig at det er en tydelig rød tråd mellom tiltakene og den kartleggingen og risikovurderingen som er gjort i forkant.
  • Arbeidstakerne skal gis opplæring i arbeidsrutiner og arbeidsmetoder som reduserer risikoen for eksponering.
  • Arbeidsgiver må legge til rette for at arbeidstakerne har tilstrekkelig vern fra alarmen går til arbeidet er avsluttet og de forlater brannstasjonen.
  • Det må etableres gode rutiner i forbindelse med slokkearbeidet, etterslokking, transport tilbake til brannstasjonen samt rengjøring og kontroll av utstyr og personlig rengjøring.
  • For at dette skal kunne gjennomføres stilles det også krav for eksempel om vaskemaskiner som utfører tilfredsstillende vask av arbeidstøy, egnede muligheter til vask av utstyr og personlig verneutstyr som benyttes på brannstedet samt garderobeforhold med dusjmulighet
  • Det er viktig å ha fokus på, og legge til rette for skille mellom det som er rent og det som er forurenset, både når det gjelder utrykningssted og kjøretøy, personalrom og garderober og vasking og klargjøring av utstyr på brannstasjonen.

Kontaktperson

Omtaler