Forventinger fra ny direktør i Arbeidstilsynet til NHO

23.02.2017
Tusen takk til NHO for utfordringen jeg fikk da jeg ble utnevnt som ny direktør i Arbeidstilsynet i begynnelsen av desember. Det er spennende at NHO er offensive og stiller krav til meg fra første dag.

 

Jeg har med stor interesse lest de åtte forventingene NHO har til Arbeidstilsynet og øvrige statlige tilsyn. Åttepunktslisten peker på områder og problemstillinger vi i stor grad har samme syn på og som vi kontinuerlig jobber med.

Her er NHOs forventninger til ny direktør (nho.no) 

Jeg er langt på vei enig med NHO i de forventingene som Arbeidstilsynet selv råder over. Når det gjelder punkt fem, om offentliggjøring av tilsynsrapporter, reguleres dette av forvaltningsloven og offentlighetsloven, og derfor er det ikke noe Arbeidstilsynet kan gjøre annerledes.

  1. Dialog: Ja, tilsynsmyndigheter, bedrifter og næringsliv skal ha god dialog. Og jeg mener at ansvaret for god dialog går begge veier. Vi vil bidra og vi vil gi veiledning, slik at arbeidsgiverne tar mer av ansvaret selv og følger opp arbeidsmiljøet i virksomheten.
     
  2. Risikobasert: Ja, tilsynsaktiviteten skal være risikobasert. Med tilsynsmyndighet for 250 000 virksomheter er det klart at vi må rette innsatsen mot de næringene der det er størst risiko for arbeidsrelatert sykdom, skade og arbeidslivskriminalitet.
     
  3. Unødige forstyrrelser: Arbeidstilsynet har verken tid eller interesse av å forstyrre noen unødig. Når vi kommer på tilsyn, er det fordi vi har et risikobilde som peker på at bedriften eller bransjen har utfordringer det er viktig å ta tak i. Disse utfordringene kan bli meget tyngende både for driften, enkeltpersoner og samfunnet dersom de ikke tas tak i. I 2017 starter vi utprøving av et nytt utvalgssystem. Det innebærer at virksomheter hvor vi ikke finner grove feil og som tydelig jobber godt med HMS, kan bli nedprioritert for tilsyn i en periode. Dette gjelder selvfølgelig ikke hvis vi får nye opplysninger som gir grunnlag for nye tilsyn. 
     
  4. Veiledning: Arbeidstilsynet er forpliktet til å veilede - og vi ønsker å veilede. Dette har vi gjort og dette gjør vi, både før, under og etter tilsyn, og i en rekke andre sammenhenger. Veiledning som virkemiddel skal for øvrig styrkes framover og er tydeliggjort i vår nye strategi for 2017-2019.
     
  5. Riktige fakta: Tilsynsrapporter skal bygge på riktig fakta. Arbeidstilsynets saksbehandling skal, som NHO er klar over, være i tråd med forvaltningsloven. Det betyr at når vi sender varsel om pålegg, så er rapporten i praksis offentlig tilgjengelig. Men dersom det er gode grunner til at varsel om pålegg ikke skal bli offentlig kjent, og lovverket åpner for det, er det anledning til å utsette innsyn. Det gjøres i særlige tilfeller. Offentlighetsreglene er med på å sikre likebehandling, og det å følge disse reglene sikrer legitimitet, både for Arbeidstilsynet og for de seriøse virksomhetene.
     
  6. Forholdsmessige reaksjoner: Ja, brudd på regelverket skal følges opp på forholdsmessig måte, og fremtidige forbedringer er hovedpoenget med våre reaksjoner. Dette er en sentral del av vurderingene Arbeidstilsynets inspektører gjør ved hvert eneste tilsyn. Ifølge arbeidsmiljøloven skal Arbeidstilsynet gi de pålegg som er nødvendige for at virksomheten følger regelverket og ivaretar arbeidsmiljøet. Jeg vil oppfordre NHOs medlemmer til å klage dersom de mener dette ikke er tilfelle. 
     
  7. Forbedring: Statlige tilsyn er jevnlig under lupen. For eksempel har Riksrevisjonen nylig vurdert Arbeidstilsynets innsats. Arbeids- og sosialdepartementet har gjort en evaluering. NHO og Spekter har gjort sine egne evalueringer. Dette kommer i tillegg til kontinuerlig evaluerings- og utviklingsarbeid internt. Jeg tror man trygt kan si at statlig forvaltning kjenner vel så godt til krav om stadig forbedring, som næringslivet for øvrig, og dette er nødvendig for å sikre at skattepenger benyttes på en så effektiv og målrettet og riktig måte som mulig.
     
  8. Tilsynsgebyrer: Arbeidstilsynet har to gebyrer: gebyr for byggesaksbehandling og kjemikaliegebyr. Disse gebyrene skal finansiere drift av behandling av disse sakene, og inntekten er ikke høyere enn ressursbruken. Arbeidstilsynet overpriser altså ikke gebyrer, og de er ikke høyere enn indeksjusteringen tilsier. Når det gjelder overtredelsesgebyr og tvangsmulkt, så er dette ikke gebyrer men sanksjonsmidler, og vi er opptatt av at størrelsen på reaksjonene skal stå i forhold til lovbruddene.
     

Vi er altså enige om mye. Men det er ikke til å komme bort fra at vi har ulike roller og at vi dermed også kan ha ulik oppfatning av hva det vil si å bli å bli unødig forstyrret, hva det vil innebære å følge opp brudd på regelverket på en forholdsmessig måte og hvor det er riktig å gå på tilsyn. Det er viktig at vi har en god dialog om dette, for vi har et felles ansvar for at bedriftene ser verdien av å jobbe godt med arbeidsmiljøet sitt.

At partene i arbeidslivet har ambisjoner for Arbeidstilsynet er bra. Vi har også ambisjoner og forventinger til partene. Mange av utfordringene løses best ved at vi samarbeider. Innsatsen for å bekjempe arbeidslivskriminalitet og for å skape et inkluderende arbeidsliv, er eksempler på vellykket trepartssamarbeid.

Arbeidet vi gjør for å bekjempe arbeidslivskriminalitet er viktig for å hindre at arbeidstakere utsettes for sosial dumping. I tillegg er det også viktig for å sikre like konkurransevilkår for de seriøse. At Arbeidstilsynet kan spille på lag med det seriøse næringslivet er helt avgjørende for at vi skal kunne bruke nødvendige ressurser i kampen mot de useriøse.

Jeg har derfor lyst til å stile tre utfordringer til NHO - som jeg håper NHO vil samarbeide med Arbeidstilsynet for å løse:

  1. Arbeidstilsynet ser på tilsyn at mange av de seriøse virksomhetene ikke har elementære lovkrav på plass. Et gjennomgående funn er at bedriftene mangler, eller ikke har gjort gode nok, risikovurderinger. Da er forutsetningene for å gjøre de riktige forebyggende tiltakene heller ikke til stede. Ofte ser vi også at det ikke gis nødvendig opplæring.Hva kan NHO bidra med, sammen med Arbeidstilsynet, for å få dette på plass?
     
  2. 20 prosent av sykefraværet er arbeidsrelatert. Hvert år mister 37 personer i snitt livet i arbeidsulykker og vi vet at det er 90.000 skader årlig. Dette skjer i all hovedsak i den serøse delen av arbeidslivet, og koster det norske samfunnet 30 milliarder pr år i et forsiktig estimat. Hvilke tiltak ser NHO vi kan gjøre sammen for å få ned disse tallene?
     
  3. Ingen skal dø på jobb i Norge. Vi vet at unge arbeidstakere er spesielt utsatt. Den 28. april, på verdens arbeidsmiljødag, setter Arbeidstilsynet sikkerheten til ungdom på dagsorden. Har NHO forslag til hvordan Arbeidstilsynet og partene i arbeidslivet sammen kan bidra til at ingen unge skader seg eller i verste fall mister livet på jobb?
     

Samarbeid med partene vil være en viktig del av min gjerning i Arbeidstilsynet, og jeg vil derfor invitere organisasjonene som sitter i Rådet for arbeidstilsynet for å diskutere hva vi sammen kan gjøre for et godt arbeidsliv for arbeidstakerne og bedriftene. Siden NHO var først ute med sine forventninger til meg starter jeg herved med å invitere Kristin Skogen Lund. Velkommen!

 

Med vennlig hilsen

Trude Vollheim Webb
direktør i Arbeidstilsynet