Utgangspunktet er at foretaksstraff kan ilegges et foretak. Det vil si at retten har en skjønnsmessig kompetanse til å vurdere om foretaksstraff skal idømmes.

Selv om det ikke kunne pekes på ledelsen hadde gjort noe klanderverdig, konkluderte retten at virksomheten likevel skulle ilegges foretaksstraff. I Norcem-saken mente Høyesterett at det i stor grad dreier seg om systemsvikt. Spesielt på et område som gjelder menneskers liv og sikkerhet, kom Høyesterett til at overtredelsen samlet sett har en grovhet som tilsier at foretaksstraff burde ilegges.. Høyesterett vektla den allmennpreventive effekten av straff og uttalte at fallulykker er et stort problem i arbeidslivet, særlig innen bygg og anlegg og industrien, og at saken var innen et område hvor foretaksstraff burde benyttes.

Høyesterett fremhever også at foretaksstraff er særlig egnet ved overtredelser som har eller kunne ha medført alvorlig fare for liv eller helse på arbeidsmiljølovens område. Høyesterett presiserer også at det ikke er noen betingelse for å ilegge foretaksstraff at ledelsen kan klandres.

Grov systemsvikt

Den faktiske bruken av den usikrede plattformen stod sentralt i saken. I følge vitner hadde den usikrede plattformen blitt hyppig brukt i flere år. Plattformen var avsperret med gjerde og ikke ment til slik bruk, i hvert fall ikke uten sikkerhetssele. Når den likevel ble brukt, skyldtes det at det jevnlig var nødvendig å stake fra høyden, og at den sikrede delen av plattformen dels var vanskelig tilgjengelig, og dels at den hadde en utforming som ikke egnet seg for staking.

Bruken hadde foregått over lang tid, og var kjent, og dels også praktisert, av skiftbasene selv. Ingen hadde imidlertid meldt den inn som avvik, og den var derfor ukjent for bedriftens ledelse.

Til tross for at det ikke var konkrete mangler ved HMS-systemet ved Norcem, mente Høyesterett at Norcem i større grad burde ha kartlagt og identifisert særlige fysiske faremomenter på anlegget, som usikrede plattformer i høyden. Vernerundene burde også blitt benyttet til å spørre om hvordan særlige risikofylte arbeidsopperasjoner ble utført, og skiftbasene burde i større grad vært lederansvaret bevisst.

Viktig dom

- Dette er en viktig dom som synliggjør at arbeidsgiver har ansvar for å ivareta sikkerheten til arbeidstakerne. Arbeidsmiljøkriminalitet må få konsekvenser, også strafferettslig, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen.

- Her har det sviktet både når det gjelder det å vurdere risiko på arbeidsplassen, iverksette tiltak som skal forebygge at noen blir skadet på jobb, og ikke minst sørge for at tiltakene blir etterlevd, sier Finboe Svendsen.

I denne konkrete saken fantes det en generell instruks om å bruke sikringsutstyr ved arbeid i høyden, og plattformen var ikke ment å skulle brukes som arbeidsplattform. Til tross for at instruksen jevnlig ble brutt, ble dette ikke fanget opp av ledelsen.

- Dette viser hvor viktig det er at virksomheten ikke bare har gode instrukser, men at de følger opp det som står på papiret og forsikrer seg om at retningslinjene følges i praksis og har et godt og levende avvikssystem for å kunne fange opp alle kjente risikoer. Når virksomheten ikke ivaretar dette ansvaret, skal det få konsekvenser. Derfor er denne dommen så viktig, sier Finboe Svendsen.

Høyesterett la vekt på straffens allmennpreventive virkning, sett opp mot at fallulykker er et problem i arbeidslivet, og at arbeidsgiver skal sikre at det varsles om avvik.

Lenke til dommen

Kontaktperson: Avdelingsdirektør Gry Singsaas, Direktoratet for arbeidstilsynet: tlf: 970 26 427, gry.singsaas@arbeidstilsynet.no