Denne saken er hentet fra Arbeidervern nr 6, 2011, og er skrevet av Yogindra Samant, overlege i Arbeidstilsynet.

Til tross for at det beregnes opptil 78 000 arbeidsskader årlig i Norge, er det forholdsvis mye forskning på ulykkesforebygging, og lite på skadeforebygging. En ulykke er en forutgående ikke observerbar hendelse, mens en arbeidsskade er en synlig og påfølgende konsekvens av hendelsen. Den forskjellen er avgjørende for effektiv forebygging.

Foto: Colourbox

Forebygging har kausalitet (årsakssammenheng) som sin kjerne. Hver gang en arbeidsskade er omtalt kun som en ”arbeidsulykke”, gjør vi forebyggingsfaget en bjørnetjeneste.  For det første har ulykke flere betydninger, blant annet: tilfeldig skade, ulykkelige omstendigheter, uflaks og skjebne. En ulykke kan være alt fra miljøskade, materiell skade, katastrofe, til og med personskade og dødsfall. Formålstjenlig forebygging krever en klarhet og presisjon som vi mister om vi velger å blande ulykker og skader i samlebetegnelsen ”arbeidsulykke”.

Bruk av begrepet ulykke fremmedgjør også den menneskelige dimensjonen ved ubevisst usynliggjøring av personskader. I tilegg fremmes et perspektiv som tilsier at ingen hadde ansvar for det ”uhellet” som skjedde. En svensk undersøkelse illustrer dette: Flertallet av de skadde arbeiderne assosierte ulykken med skjebnen og med noe som ikke var mulig å forebygge. 

Les hele artikkelen fra Arbeidervern