Denne siden på andre språk:

Utenlandsk arbeidskraft i landbruket

Konkrete råd

  • Husk at utenlandske arbeidstakere skal ha samme vilkår som norske ansatte.
  • Avtal så mye som mulig skriftlig, gjerne før arbeidstakerne kommer til landet.

 

Kort om arbeids-/oppholdstillatelse/registreringsplikt for EØS

Alle borgere fra land utenfor EU/EØS må søke utlendingsmyndighetene for å kunne arbeide i Norge. Borgere fra land i EU (unntatt Norden) må registrere seg hos politiet/Servicesenter for utenlandske arbeidstakere dersom arbeidsforholdet vil vare utover 3 måneder. Dersom man før 1.10.2009 har fått oppholds-/arbeidstillatelse er det ikke nødvendig å registrere seg på nytt. UDI (Utlendingsdirektoratet) kan gi nærmere informasjon om gjeldende regler for arbeids- og oppholdstillatelser. www.udi.no

 

Skriftlig arbeidsavtale

Skriftlig arbeidsavtale skal opprettes i alle arbeidsforhold.

For kortere arbeidsforhold enn 1 måned skal avtalen foreligge straks. For arbeid utover 1 måned skal arbeidsavtalen foreligge snarest mulig og senest innen en måned.

NB: Søknaden og vedtak om opphold fra utlendingsmyndighetene tilfredsstiller ikke kravene til en arbeidsavtale.

Arbeidsmiljøloven § 14–6 (1) bokstavene a-m angir minimumsinnholdet i arbeidsavtalen. Men alle vilkår i arbeidsforholdet bør framgå skriftlig, enten i arbeidsavtalen eller i annet dokument. Eksempler på slike vilkår er husleie/fritt hus, andre ytelser, forskuddsbetaling.

Skriftlig arbeidsavtale kan med fordel opprettes før den ansatte kommer til landet. Da vet arbeidstakeren hva som gjelder før han/hun får utgifter til reise m.m.

Arbeidsavtale signert av begge parter kan brukes som del av søknad til politiet, i stedet for ansettelsesbevis.

Merk at arbeidsvilkår som er dårligere enn lovens minimumskrav, ikke er rettslig bindende, selv om det er skriftlig avtalt. Dette vil også kunne være straffbart.

Til høyre finner du lenker til tospråklige arbeidsavtaler med lovtekst på norsk og flere andre språk. Tospråklighet bidrar til felles forståelse og forebygger konflikter.

Midlertidig arbeid

Sesongarbeidskraft er ansatt midlertidig, jf. også tidsavgrensning i UDI/politiets tillatelse. Arbeidstilsynet anbefaler at partene setter opp tydelig sluttdato i arbeidsavtalen.

Dersom det er usikkert hvor lenge sesongen og arbeidet vil vare, kan partene avtale at arbeidsforholdet opphører når det bestemte arbeidet er avsluttet.

Det er viktig at formuleringen gir begge parter lik forståelse av hvor lenge arbeidsforholdet skal vare for hver enkelt person, for eksempel ved en gradvis nedtrapping av arbeidsstokken på slutten av sesongen.

Skriftlig oppsigelse er ikke nødvendig når sluttdato er nådd eller det bestemte arbeidet er avsluttet.

Prøvetid

Partene kan avtale prøvetid. Dette skal i så fall framgå av arbeidsavtalen. Avtale om prøvetid vil normalt bare rettsgyldig kunne inngås ved første gangs ansettelse.

Prøvetid kan avtales i inntil seks måneder. I prøvetid kan den ansatte sies opp med frist pga. manglende tilpasning, faglig dyktighet eller pålitelighet. Oppsigelsesfristen er 14 dager dersom man ikke har avtalt kortere eller lenger oppsigelsesfrist.

Merk at oppsigelse i prøvetid som er begrunnet i andre forhold enn tilpasning, dyktighet eller pålitelighet, (eksempelvis lite arbeid), må være saklig begrunnet. Da gjelder vanlig oppsigelsestid, normalt på en måned regnet fra og med første dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted, se under.

Oppsigelse

Vanlige oppsigelsesregler gjelder og er nærmere beskrevet på egen faktaside om oppsigelse.

Avløserlag/landbrukstjenester

Når arbeidsforholdet organiseres gjennom avløserlag/landbrukstjenester, er arbeidsgiveransvaret delt mellom gardbruker og avløserlaget, normalt slik:

  • Avløserlaget er ansvarlig for formalia eller «papirdelen» (arbeidsavtaler, ansettelse, oppsigelse, lønn, feriepenger og samlet arbeidstid.)
  • Den enkelte gardbruker må sørge for at arbeidstaker ikke jobber utover lovens grenser for arbeidstid, at det gis forsvarlig opplæring, og at alle praktiske forhold og sikkerheten til ansatte ivaretas.

Avløserlaget må inngå og kvalitetssikre arbeidsavtalen og innestå for at den blir etterlevd. Der samme arbeidstaker er hos flere gardbrukere, har avløserlaget overordnet ansvar for at den totale arbeidstiden til avløseren ikke overstiger det som er tillatt etter arbeidsmiljøloven. Se nedenfor om arbeidstid.

Dersom avløserlaget får inn timelister som viser at arbeidstakeren ikke oppnår minimum timelønn i full stilling, er laget forpliktet til likevel å utbetale korrekt og avtalt lønn. Det samme gjelder for overtidsbetaling og feriepenger.

Lønn – allmenngjøring av tariffavtale

Forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for jordbruks- og gartnerinæringene gjelder alle som utfører arbeid innenfor forskriftens virkeområde. I utgangspunktet gjelder den alt arbeid som normalt utføres på et norsk gårdsbruk eller gartneri, både utført av norske organiserte og uorganiserte arbeidstakere, og for utenlandske arbeidstakere ansatt i norske virksomheter og midlertidig utsendte i forbindelse med tjenesteyting.

Arbeidstakere som går inn under allmenngjøringsforskriften skal minimum ha lønn etter de satser som er vedtatt der. Det er mulig å inngå en akkordavtale, men arbeidstakerne skal likevel være sikret lønn tilsvarende de allmenngjorte minimumssatsene.

De gjeldende lønnssatsene finner du her:
Minstelønn - allmenngjøring av tariffavtaler

Full stilling

Dersom to eller flere gardsbruk tilbyr full stilling sammen, må arbeidsavtale inngås skriftlig med hver enkelt arbeidsgiver.

Hver enkelt arbeidsgiver er ansvarlig for korrekt arbeidsavtale, lønn m.m.

Arbeidstakere fra land utenfor EU/EØS

For ansatte fra land utenom EU/EØS, vil det normalt være brudd på vilkårene for oppholds-/arbeidstillatelsen dersom man ikke kan gi full arbeidstid gjennom perioden, med 37,5 eller 40 timer per uke.

Arbeidstid og overtid

Arbeidstid og overtid er nærmere beskrevet på egne faktasider.

Timelister

Det skal alltid føres timelister, også for akkordarbeid. Disse skal være tilgjengelige for Arbeidstilsynet. Timelistene gir grunnlag for utbetaling av minimum timelønn dersom dette ikke kan oppnås ved akkord, pga. dårlig avling eller dårlig vær.

Det må altså føres både plukklister (akkord) og timelister.

Helg og natt

Arbeidsmiljøloven har ikke regler om tilleggsbetaling for arbeid på lørdag, søndag eller natt, når arbeidstiden ellers er innenfor normal arbeidstid. Slike tillegg må gå fram av arbeidsavtalen, eller ved at partene er organiserte og følger tariffavtale. For røktere/avløsere i fast turnus er det allmenngjorte bestemmelser om helge-/helligdagstillegg.

Arbeid på søn- og helgedager og natt er kun tillatt når arbeidets art gjør det nødvendig. Søndag inngår normalt som en del av ukentlig fritid, se vår faktaside om arbeidstid.

Arbeid på «anbud»

Det hender at partene avtaler for eksempel å gjennomføre rydding av et bærfelt på «anbud», til en avtalt fast pris der arbeidstakerne styrer innsatsen selv. Dette fritar ikke arbeidsgiveren for sine plikter, verken for å følge med på arbeidstid, utbetale riktig timelønn eller andre forhold, så lenge de er ansatt hos gardbrukeren.

Feriepenger

Feriepenger skal ikke regnes inn i lønna. Feriepenger med lovbestemt sats på 10,2 % kommer alltid i tillegg til brutto lønn. En sesongarbeidstakers arbeidsforhold opphører normalt når arbeidsavtalen går ut. Feriepenger utbetales derfor ved siste lønnsoppgjør når arbeidstakeren slutter, jf. ferieloven § 11 (3).

Lønnslippen skal vise bruttotall

Lønnsslippen skal vise brutto lønn, med oppstilling for eventuelle trekk, som for eksempel husleie, forskudd, telefonbruk med mer. Eventuelle trekk må avtales skriftlig på forhånd.

«Innbakte» ytelser kan være skattepliktige og verken skatteetaten eller Arbeidstilsynet kan akseptere slike lønnsslipper. Feriepenger skal heller ikke inkluderes i timelønna.

Bygningsarbeid

Bygningsarbeid kan utføres som periodevis og naturlig del av gardsdrifta (maling, enkelt vedlikehold, avgrenset byggevirksomhet).

Arbeidstakere som er ansatt for å utføre gårdsarbeid, men som også utfører byggearbeider skal for utførte byggearbeider, ha lønn i henhold til forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler for byggeplasser. Det gjelder også for videre utleie.

Brudd på allmenngjøringsforskriftens bestemmelser om minstelønn er straffesanksjonert, og kan bli politianmeldt. Allmenngjort lønnsnivå gjelder for øvrig også norske arbeidstakere.

Du finner lønnssatsene her: Minstelønn - allmenngjøring av tariffavtaler

Innleie fra firma med ansatte eller fra bemanningsforetak

En oppdragstaker er et selvstendig firma som leverer tjenester til deg, og fakturerer etter avtale. Oppdragstakeren er arbeidsgiver for sine ansatte, og har ansvar for lønn, feriepenger m.m.

Som arbeidsgiver og innleier har du et selvstendig ansvar etter arbeidsmiljøloven § 2–2 for å innrette egen virksomhet og samtidig samarbeide med andre arbeidsgivereslik at både egne og alle andre arbeidstakere er sikret et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Du anbefales å sjekke ut at oppdragstakeren er registrert hos skattemyndigheter og i Brønnøysundregisteret, og du kan som oppdragsgiver be dem dokumentere lønnsnivå m.m.

Dersom du leier inn personell fra et bemanningsforetak, plikter du som innleier å forsikre deg om at bemanningsforetaket er registrert i henhold til § 6 i forskrift om bemanningsforetak. Avløserlag skal normalt registreres som bemanningsforetak.

Fra 1. januar 2013 er det bestemmelser om likebehandling av lønns- og arbeidsvilkår ved utleie fra bemanningsforetak, se arbeidsmiljøloven §§ 14–12 a og 14–12 b. Dette betyr at arbeidstakere som leies inn fra bemanningsforetak skal ha samme lønn og arbeidsvilkår som om de er fast ansatt hos innleier.

Som en følge av at tariffavtalen for jordbruk- og gartnerinæringen er allmenngjort vil forskrift om påseplikt og innsynsrett og regler om solidaransvar for oppdragsgivere gjelde for næringen. Se allmenngjøringsloven §§ 12 og 13.

Innleie av enkeltpersonsforetak

Er det aktuelt å inngå kontrakt med ett eller flere enkeltpersonforetak, må oppdragsgiveren vurdere særskilt om foretakene opptrer som reelle virksomheter eller om de bare formelt opptrer slik, mens de egentlig er å betrakte som arbeidstakere.

Dersom en etter en vurdering kommer til at person(ene) reelt sett står i et slikt forhold til oppdragsgiveren at det tilsier et vern av arbeidsrettslig art som arbeidsmiljøloven gir, vil ofte konklusjonen bli at arbeidet i sterkere grad har preg av et ansettelsesforhold enn av et selvstendig oppdragsforhold. Konsekvensen blir da at de regler som gjelder for arbeidstakere også vil gjelde her, uavhengig av de kontrakter som er inngått.

Innkvartering

Innkvartering som arbeidsgiver stiller til rådighet for arbeidstaker, skal være forsvarlig utført, innredet og vedlikeholdt. Arbeidstilsynet fører tilsyn med dette og kan gå inn i slike boliger. Manglende brannsikkerhet vil bli rapportert til brannmyndighetene.

Der arbeidstakeren på egen hånd leier bolig, har arbeidsgiveren ikke ansvar, og Arbeidstilsynet fører følgelig ikke tilsyn.

Omdisponering av driftsbygning til boliger og reising av «brakkebygg» krever melding og/eller godkjenning av bygningsmyndighet og brannmyndighet. Landbruket har derimot ikke søknadsplikt til Arbeidstilsynet, slik andre næringer har, for yrkesbygg etter arbeidsmiljøloven § 18–9.

Innkvartering skal ha alminnelig god norsk standard. Størrelsen av trekk for husvære (husleie) er en sak mellom partene. Jf. opplysning om dette i ansettelsesbeviset/søknaden til UDI/politiet. Verdi for husleie kan ikke inngå som «usynlig» del av lønn. Det kan altså ikke betales eksempelvis kun kr 80,- pr time under henvisning til at ansatte har fritt hus. Bruk bruttotall med trekk som framgår på lønnsslippen.

Ved uenighet om økonomiske forhold

Uenighet om økonomiske forhold må primært løses mellom partene. Parter som er organisert i arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjon, bør løse saken på organisasjonsnivå.

Om partene ikke blir enige, kan saken bringes inn til forliksrådet i kommunen. Saker som ikke løses på lavere nivå, må løses ved domstolen.

HMS-regler og sikkerhet

For utenlandsk arbeidskraft er det ekstra viktig at arbeidsgiveren forsikrer seg om at god opplæring er gitt og forstått. Språk- og kulturbarrierer kan være en stor utfordring. Arbeidstaker plikter å benytte verneutstyr og følge sikkerhetsinstrukser.

Se også

Hvem kan bistå

Regelverk

Last ned

Nettressurser