• Hva menes med utsendte arbeidstakere
• Sosial dumping
• Hvilke regler gjelder for utenlandske arbeidstakere som sendes til Norge
• Hvilke regler gjelder for norske arbeidstakere som sendes til utlandet
• Arbeidstilsynets rolle

Hva menes med utsendte arbeidstakere

Med utsendt arbeidstaker menes en arbeidstaker som i et begrenset tidsrom arbeider i et anet land enn det arbeidforholdet vanligvis er knytte til, jf. arbeidsmiljølovens § 1 -7.

En egen forskrift regulerer forholdene for utsendte arbeidstakere. Disse reglene skal sikre arbeidstakerne visse minimumsrettigheter i forbindelse med arbeid over landegrensene.

Reglene om utsendte arbeidstakere gjelder både når en norsk virksomhet sender arbeidstakere til et annet EØS-land og når utenlandske virksomheter sender arbeidstakere til Norge.

Sosial dumping

Med sosial dumping menes at utenlandske arbeidstakere som utfører arbeid i Norge får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere.

Begrepet er altså ikke begrenset til spørsmål om lavere lønn for samme type arbeid. Det er også sosial dumping dersom utenlandske arbeidstakere gis vesentlig dårligere arbeidsvilkår for øvrig, for eksempel i form av belastende arbeidstidsordninger, manglende sikkerhetsopplæring, dårlig ivaretakelse av arbeidstakernes sikkerhet under utførelsen av arbeidet og lignende.

I utgangspunktet gjelder arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter for alle arbeidsforhold i Norge. Det er imidlertid noen forskjeller ut i fra om arbeidstakeren har kommet til Norge for å ta arbeid på eget initiativ, eller om vedkommende er ansatt i et utenlandsk firma og er sendt hit av sin arbeidsgiver for å yte tjenester.

Hvilke regler gjelder for utenlandske arbeidstakere som sendes til Norge?

Hvilke bestemmelser som gjelder for arbeidstakere som er utstendt til Norge er uttømmende opplistet i forskrift om utsendte arbeidstakere. Følgende bestemmelser gjelder, med nærmere spesifiserte begrensninger for helt korte arbeidsoppdrag:

• Arbeidsmiljøloven kapittel 4, 10, 11, 13, § 12-1 til § 12-9, § 14-5, § 14-6, § 14-8, § 14-12 til § 14-14 og § 15-9
• Ferieloven
• Lov om ferie for fiskere § 2, § 4 til § 6, § 9 og § 10
• Arbeidsmarkedsloven § 27
• Likestillingsloven § 3 til § 6
• Forskrifter om allmenngjorte tariffavtaler gitt med hjemmel i allmenngjøringsloven

Lønn
Utsendte arbeidstakere kan arbeide i Norge for den lønnen arbeidstakeren har i hjemlandet. Dersom arbeidsforholdet derimot omfattes av en allmenngjort tariffavtale skal arbeidstaker ha lønn og arbeids- og arbeidsvilkår som minst er like gode som det som følger av den aktuelle allmenngjøringsforskriften.

Per november 2011 er det gjort vedtak om allmenngjøring innenfor følgende områder:

• Byggeplasser (for bygningsarbeidere)
• Skips- og verftsindustrien
• Jordbruks- og gartnerinæringene
• Renhold

Reglene om utsendte arbeidstakere gjelder i følgende situasjoner:

• Norsk virksomhet inngår avtale med en utenlandsk virksomhet (underentreprise), og arbeidstakere i det utenlandske firmaet sendes til Norge for å utføre oppdraget
• Norsk foretak leier inn vikarer fra et utenlandsk bemanningsforetak
• Arbeidstaker i et utenlandsk selskap sendes til et selskap i Norge som tilhører samme konsern
• Norsk privatperson kjøper tjeneste fra utenlandsk foretak

Arbeidstaker kan i utgangspunktet ha et lønnsnivå som gjelder i landet de er utsendt fra, med mindre arbeidet omfattes av allmenngjorte tariffavtaler eller det foreligger krav om oppholdstillatelse med vilkår som normallønn etter utlendingsloven.

For øvrig gjelder vernereglene i arbeidsmiljøloven og tilførende forskrifter.

Det utenlandske selskapet har arbeidsgiveransvaret for sine ansatte, herunder ansvaret for deres helse og sikkerhet. Den norske virksomheten har imidlertid som hovedbedrift ansvar for samordningen av de ulike virksomhetenes verne- og miljøarbeid.

Dersom de utenlandske arbeidstakerne ikke er omfattet av noe verne- og miljøarbeid fra sin arbeidsgiver, skal de omfattes av verne- og miljøarbeidet til den norske hovedbedriften. Dette gjelder generelt, men er særlig praktisk ved underentreprise innen bygg- og anleggsbransjen.

I de tilfellene der det er en privatperson som kjøper en tjeneste, for eksempel ved bygging av hus eller hytte, vil ikke privatpersonen bli ansett som arbeidsgiver.

Hvilke regler gjelder for norske arbeidstakere som sendes til utlandet?

Til land innen EØS-området:
Vertslandets bestemmelser om arbeids- og ansettelsesvilkår skal i utgangspunktet gjelde. Unntaket er dersom de har bedre vilkår i hjemlandet.

Det skal inngås en skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. Dersom arbeidsforholdet i utlandet varer over en måned, stilles det følgende utvidede krav til innholdet i avtalen:

• Varigheten av arbeidet som skal utføres i utlandet skal angis
• Valutaen vederlaget skal utbetales i skal oppgis
• Eventuell kontant- og naturalytelse som er knyttet til utenlandsarbeidet skal oppgis
• De eventuelle vilkårene for arbeidstakerens hjemreise skal oppgis

Utenfor EØS-området:
Hovedregelen er at det er det enkelte lands regelverk som gjelder, med tanke på arbeidsmiljø, sikkerhet, arbeidstid og rettigheter. Kontraktsrettigheter man har avtalt med den norske virksomheten vil i utgangspunktet gjelde. Ambassaden i det aktuelle landet kan kontaktes for å finne fram til det rette regelverket og den rette etaten som eventuelt forvalter dette regelverket.

Arbeidstilsynets rolle

Direktoratet for arbeidstilsynet skal gi informasjon om hvilke regler som kommer til anvendelse for utsendte arbeidstakere, både overfor norske arbeidstakere som sendes til utlandet og utenlandske arbeidstakere som sendes til Norge. Direktoratet har rolle som samarbeidskontor. Direktoratet samarbeider med tilsvarende samarbeidskontor i øvrige EØS-land både med hensyn til informasjon om regelverket og om utviklingen av regelverket.