Det å ha mange arbeidsoppgaver og et hektisk arbeidsmiljø kan oppleves positivt for mange. Det finnes likevel en grense der presset blir større enn det en kan håndtere. Tålegrensen varierer fra person til person, og med en mengde faktorer rundt selve arbeidet og utenfor arbeidet.
Påkjenningen kan bli særlig stor når du har en jobb med store krav til for eksempel tempo og konsentrasjon, og på samme tid har lite styring over hvordan jobben skal gjøres og når du kan ta pause. Økende krav fra både arbeidsgiver og kunder/klienter presser mange arbeidstakere på tiden. I tillegg kan egne ambisjoner om å gjøre en god jobb ha betydning.
Hver tredje norske arbeidstaker rapporterer stress knyttet til arbeidet. Dette er omtrent på nivå med EU-landene.
Man skal også være klar over at manglende utfordringer også kan oppleves negativt. Resultatet av dette kan for noen bli negativt stress.
Forhold utenfor arbeidsplassen har også betydning. Krav fra familie og venner i kombinasjon med høyt tempo på arbeidsplassen, er det mange som opplever som problematisk.
Dersom du opplever at du er stresset, er det viktig at du tenker etter og snakker med andre om hva som kan være årsaken. Den viktigste måten å unngå helseplager knyttet til stress, er å gjøre noe med årsaken. Dersom du er eksponert for stress over lang tid, på jobb eller hjemme, kan dette gi helseproblemer.
Stress kan du oppleve på flere måter:
Enkelte reaksjoner går ikke like raskt over. De kan gi en rekke ubehagelig fysiske og psykiske symptomer, som for eksempel uro og angst, muskelspenninger i nakke og skuldrer, hurtig åndedrett og spenningshodepine.
Dersom du er eksponert for stress over lang tid, øker nivået av stresshormoner i kroppen. Selv med tre-fire ukers ferie, kan det være vanskelig eller umulig å komme ned på normalen. Da starter du på jobb igjen med for høyt stressnivå. Konsekvensen kan bli hjerte-karsykdommer.
Den egentlige årsaken til et arbeidsmiljø som skaper stress, ligger ofte i dårlig organisering eller tilrettelegging av arbeidet, mangelfull kommunikasjon, belastende arbeidstidsordninger og prestasjonsbasert lønn. Med slike utfordringer er det viktig at partene på arbeidsplassen sammen tar tak i dette.
De viktigste årsakene til stress og helseplager kan også være viktige årsaker til nedsatt produksjon. Dersom aktørene sammen tilrettelegger de organisatoriske forholdene bedre, kan mange av årsakene til stress og helseplager forsvinne. Det gir mer effektiv drift, bedre helse og dermed økt arbeidsglede.
Nesten 70 prosent av langtidsfravær og uføretrygd har psykiske lidelser og skader i muskel og skjelett som diagnose. Årsakene til plagene, og dermed fraværet, er ofte psykiske og sosiale belastninger i arbeidet. Tidspress, dårlige samarbeidsforhold, frykt for vold, frykt for ikke å mestre jobben eller å miste den, manglende respekt og lignende kan sette seg fast både i psyken og i kroppen. Forøvrig viser undersøkelser at gode arbeidsforhold ikke bare holder plagene unna, men virker fremmende på helsen.
Kostnadene ved sykefravær er høye. I tillegg til de økonomiske kostnadene for virksomheten og samfunnet, er sykefravær en belastning for arbeidsmiljøet. Kolleger må overta arbeidsoppgaver, og ledelsen må legge mye arbeid i å håndtere sykefraværet. Det ligger store muligheter for å kutte kostnadene ved å redusere stress.
Dersom en skal fjerne et problem, er det viktig å ta ondet ved rota. Dersom dette absolutt ikke er mulig, må en redusere konsekvensene av problemet.
For å avdekke årsakene til negativt stress og andre problemer på arbeidsplassen, må arbeidsgiver ta ansvar for å kartlegge problemene. En kartlegging kan omfatte både opplevelse av samarbeidsforhold, lederstil, tidspress, trivsel og undersøkelser av fysiske forhold.
Fysiske og psykososiale faktorer kan ofte opptre sammen og forsterke hverandre i negativ retning. Vonde rygger og stive nakker kan skyldes gale arbeidsstillinger, men også oppjaget tempo, samarbeidsproblemer og stort arbeidspress.
Gå gjennom kontrollrutinene i virksomheten og la de ansatte i størst mulig grad få slippe til og styre hverdagen selv. Kartleggingen må også gi rom for at de ansatte kan få beskrive hva de opplever positivt med arbeidsmiljøet. Hva er det som gjør at de trives, hva er det som gjør at de føler seg friskere? Det er viktig å forsterke de positive faktorene i arbeidsmiljøet, ikke bare å fjerne de negative.
En god måte å kartlegge på, er gjennom samtaler med de ansatte, både enkeltvis og i grupper. Hver enkelt må få komme fram med det de synes fungerer bra og dårlig, og med forslag til hva som kan gjøres enda bedre. Dersom dere trenger bistand til dette kan dere hente hjelp fra bedriftshelsetjenesten dersom virksomheten har det, eller andre som har god kompetanse på dette.
Endringer i organiseringen av arbeidet kan gi bedre helse, trivsel og produktivitet. Medarbeidere som ikke blir motivert for endringene, eller som ikke får god opplæring i de nye oppgavene de skal ha, kan derimot bli stresset av endringene.
Det er en erfaring at endringer skjer aller best når medbestemmelse for arbeidstakerne er ivaretatt og god kommunikasjon klargjør mål og forventninger.
Arbeidsgiver er ansvarlig for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle ansatte. I dette ligger det å jobbe aktivt for å hindre negativt stress på arbeidsplassen. For å oppnå gode resultater er det nødvendig at arbeidstakerne deltar i arbeidsmiljøarbeidet. Dette kan skje gjennom verneombud, arbeidsmiljøutvalg (AMU), tillitsvalgte eller andre ansatte. I mange tilfeller vil den som er nærmest problemet også ha gode forslag til hvordan det kan løses.
Du kan lese mer om generelle krav til arbeidsmiljøet i arbeidsmiljøloven § 4-1 (lovdata.no)