Les svaret her”Jeg føler at mine kolleger mobber meg, hva kan jeg gjøre?”
Det er trakassering når en eller flere personer gjentatte ganger over tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Dette kan for eksempel være uønsket seksuell oppmerksomhet, plaging, utfrysing, fratakelse av arbeidsoppgaver, eller sårende fleiping og erting. Videre bør det være en ubalanse i styrkeforholdet, slik at den som blir trakassert må ha vanskelig for å forsvare seg. Vi snakker ikke om trakassering dersom to omtrent like sterke personer kommer i konflikt, eller når det dreier seg om en enkeltstående konfliktepisode.
Begrepet mobbing omfattes av begrepet trakassering, men er ikke et begrep i Arbeidsmiljøloven. Styrkeforholdet mellom partene handler ikke nødvendigvis om formell plassering i organisasjonen. Slik begrepet vanligvis brukes, kan en person bli utsatt for mobbing både fra ledere og kolleger.
Mobbing og trakassering kan ha mange former. Blant annet å bli utelukket fra det sosiale nettverket på jobben, stadig bli forbigått eller oversett når oppgaver skal utdeles, bli uriktig eller overdrevet beskyldt for dårlig arbeid, eller ertet, fleipet med og latterliggjort.
Alle vil iblant oppleve slike forhold. Slike episoder er uheldige, men for å kalle det mobbing må det skje gjentatte ganger og over tid. Er det som skjer vondt og vedvarende, noe som ikke går over av seg selv, så skal det tas på alvor. Da er det lov - og rett - å si i fra.
Arbeidsmiljøloven forbyr trakassering eller annen utilbørlig opptreden på arbeidsplassen. Den sier også en del om arbeidsgivers og arbeidstakers plikter for å ivareta et godt arbeidsmiljø, og verneombudets rolle.
Virksomheten skal ha en rutine for rapportering av mobbing. Rutinen skal være gjort kjent for alle, og informere om hvem man skal henvende seg til. Dette er som oftest den nærmeste overordnede, den tillitsvalgte eller bedriftens verneombud.
Undersøk om en rutine er på plass. Det er også naturlig å henvende seg til en person eller kollega man føler seg fortrolig med (eventuelt verneombud, tillitsvalgt eller bedriftshelsetjeneste). På den måten blir saken vurdert fra flere vinkler og balansert slik at framstillingen kommer riktig ut.
Neste skritt vil være å ta det videre til en overordnet, eventuelt til verneombudet eller tillitsvalgte. Hvis det er lederen som oppleves som problemet, så er det dennes overordnede igjen, eventuelt virksomhetens styre, man skal snakke med.
Deretter bør en dialog med ledere og eventuelt den eller dem som er kimen til problemet starte. Det kan virke tungt, men alle har plikt til å ta en som føler seg utsatt for mobbing på alvor, og gjøre sitt beste for å finne ut av situasjonen.
Det er naturlig å forvente at konkrete tiltak blir gjort, og at føringer blir gitt for å unngå gjentakelser. En mobbeutsatt bør også få tilbud om medisinsk assistanse for å få bukt med eventuelle fysiske og psykiske ettervirkninger.
Mobberen er også et menneske - og kan i noen tilfeller være ubevisst hva hans eller hennes handlinger fører til. Derfor er det viktig å tenke gjennom hva som kan være en god fremgangsmåte for å oppnå den beste løsningen.
Alle er forpliktet til å behandle situasjonen seriøst. De skal kunne være en samtalepartner, kunne hjelpe til å beskrive og strukturere de faktiske hendelsene som er årsak til mobbeopplevelsen, samt diskutere mulige realistiske løsninger.
Fordi alle skal sikres en rettferdig behandling, har naturlig nok mobberen eller mobberne rett til å få vite hvilke hendelser som legges til grunn for påstanden, til å gi sin egen uttalelse i saken - og til å ha en egen støtteperson. Rettferdig behandling av alle parter fremmer mulighetene til en god og varig løsning. Samtidig er selvfølgelig vedkommende også pliktig til å bidra til å løse problemet.
Erfaringer viser at mange har urealistiske forventninger til andres muligheter til å "rydde opp". Dette handler om mennesker, og det er sjelden ett fasitsvar, selv om det kanskje føles slik. Ved innmelding av en sak må man være forberedt på å gå i dialog, både i forhold til å belyse fakta i hendelsesforløp og for å finne løsning på problemet.
Prosessen tar tid for at alle parter skal få gjort en grundig jobb med å belyse alle sider av saken. Man skal likevel kunne forvente at saken blir satt raskt på dagsorden og behandlet innen rimelig tid.
Eventuelle tiltak vil avhenge av alvorligheten, av partenes innstilling til forsoning, og organisasjonens behov. Ledelsen bør ta et klart standpunkt og i klartekst uttrykke at mobbing ikke er akseptabelt.
Om arbeidsgiver ikke følger virksomhetens rutine, eller unnlater å behandle saken seriøst, kan man melde fra til Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet vil vurdere saken på selvstendig grunnlag, og eventuelt gi pålegg om hva som skal gjøres. Dette gjelder både i forhold til enkeltsaken og eventuelle bakenforliggende årsaker. Det vil være et mål å hindre at en tilsvarende situasjon skal oppstå igjen.
Arbeidstilsynets inspektører vil vurdere hvordan de vil gå inn i saken på bakgrunn av sakens karakter og omfang. Arbeidstilsynet er nøytrale og opptrer ikke som representant for noen av partene. Arbeidstilsynet tar heller ikke stilling til eventuelle erstatningskrav etter mobbing eller diskriminering.
Forutsetninger som må ligge til grunn for at Arbeidstilsynet skal følge opp enkeltsaker er:
Aktørene på en arbeidsplass har ulike roller og dermed forskjellig ansvar relatert til mobbeproblematikk. Både arbeidsmiljøloven og hovedavtalene mellom partene påpeker nødvendigheten av medvirkning og samarbeid for å oppnå et godt arbeidsmiljø.
Arbeidsgiver:
Arbeidstaker:
Tillitsvalgte:
Verneombudet:
Arbeidsmiljøutvalget:
Arbeidstakernes plikter:
Godt arbeidsmiljø er en felles oppgave for alle aktører på en arbeidsplass. Alle skal bidra til å skape et godt arbeidsmiljø. Det betyr at hver og en ikke skal opptre på en måte som kan skade andre, men bidra til at kolleger får en positiv hverdag.
Det betyr også at alle har et ansvar for å melde fra om de ser forhold som anses som uakseptable eller helsefarlige. Noen grupper har et ekstra - til dels også lovpålagt - ansvar for å hjelpe.
Det å være utsatt for mobbing er et alvorlig problem som vil kunne ribbe en ansatt både for selvtillit og handlekraft. Den som opplever dette anbefales å søke støtte hos tillitspersoner i organisasjonen, før saken eventuelt bringes videre.
Alle ansatte er forpliktet til å hjelpe. Både ansatte i bedriftshelsetjenesten, personalavdelingen eller den tillitsvalgte vil være et naturlig valg.
Det vil være til stor hjelp for den som blir mobbet at man stiller opp som samtalepartner, og hjelper til med å strukturere de faktiske hendelsene, samt å diskutere mulige realistiske løsninger. La den mobbede styre den videre prosessen, men bistå som støtteperson.
Vær oppdatert på virksomhetens rutiner:
Tillitsvalgt i dobbeltrolle?
Verneombudets rolle i mobbesaker - forebygging og støtte: