Denne siden på andre språk:

Manglende utbetaling av lønn og feriepenger

- Jeg har sluttet i jobben, og nå får jeg ikke feriepengene mine. Hva skal jeg gjøre?

Les svaret her

Konkrete råd

  • Be om en forklaring på hvorfor du ikke har fått lønn eller feriepenger du mener arbeidsgiver har utestående.
  • Vær tydelig overfor arbeidsgiver om at du kommer til å forfølge kravet ditt enten til tingretten for konkursbegjæring eller til forliksrådet.
  • Ikke vent unødig lenge, da kan du miste rettigheter.

Hva gjør du når du ikke får utbetalt lønn til avtalt tid?

Som arbeidstaker kan du oppleve at arbeidsgiver ikke utbetaler lønn eller feriepenger til avtalt tid. Hvis man ser bort fra misforståelser og tekniske betalingsfeil, kan årsaken enten være at arbeidsgiveren din ikke vil betale, eller at arbeidsgiver ikke kan betale.

Framgangsmåten for å få dekket kravene dine er avhengig av årsaken til at arbeidsgiver ikke betaler.

For å få vite hvorfor lønnen uteblir, må du ta kontakt med arbeidsgiver. Uansett hvilken forklaring du får, er det viktig at du ikke venter for lenge før du går videre med saken. Du kan risikere å tape rettigheter hos den statlige lønnsgarantien ved å la tiden gå.

Dersom årsaken viser seg å være en annen enn først antatt, må du endre framgangsmåte.

Du kan lese mer om utbetaling av lønn og feriepenger i arbeidsmiljøloven § 14-15 (lovdata.no)

Du kan lese mer om utbetaling av feriepenger spesielt i ferieloven § 11 (3) (lovdata.no)

Når arbeidsgiver ikke vil betale

Send et rekommandert brev til arbeidsgiver der du fremsetter ditt krav og be om oppgjør innen kort frist, for eksempel en uke. Skriv at du kommer til å forfølge saken videre hvis arbeidsgiver ikke betaler innen fristen.

Hvis arbeidsgiver ikke betaler innen fristen eller du ikke får tilbakemelding kan du bringe saken inn for Forliksrådet i den kommunen hvor arbeidsgiver holder til. Rådet vil hjelpe deg med å sette opp forliksklage, og det blir deretter innkalt til forliksmøte. Saken løses da ved forlik eller dom, eller henvises videre til rettsapparatet.

Hvis saken blir henvist til retten, bør du søke juridisk hjelp for å finne ut om det er grunnlag for å bringe saken inn for domstolen.

Blir resultatet av behandlingen i Forliksrådet et forlik eller en dom, og arbeidsgiver fremdeles ikke betaler, må du sende saken til namsretten for tvangsinndrivelse.

Når arbeidsgiver ikke kan betale

Skyldes den manglende lønnsutbetalingen at arbeidsgiver ikke kan betale, vil virksomheten kunne slås konkurs. Når det er åpnet konkurs, kan du søke dekning av lønn med videre fra den statlige lønnsgarantiordningen, som ligger inn under NAV.

Både for lønns- og feriepengekrav gjelder tidsfrister for hvor gamle kravene kan være for at de skal kunne dekkes av lønnsgarantien. Ved å forholde deg passiv, og vente på at andre skal begjære arbeidsgiveren din konkurs, risikerer du at kravene dine blir for gamle til å kunne dekkes av garantien. Du kan derfor bli nødt til å sørge for at det blir åpnet konkurs. Rimelige omkostninger du får i forbindelse med konkursbegjæringen, for eksempel gebyrer, advokathonorar og lignende, kan dekkes av garantien.

Den enkleste og raskeste måten å få åpnet konkurs på er at du og arbeidsgiver sammen kontakter tingretten, og at arbeidsgiver erkjenner å være insolvent (mangle betalingsevne). Hvis du ikke får arbeidsgiver med på dette, kan du gå fram på følgende måte for å få åpnet konkurs:

Når lønnen uteblir: Påkrav

Hvis du ikke får utbetalt lønnen din til avtalt tid, sender du så fort som mulig et rekommandert kravbrev (påkrav) til arbeidsgiver. I kravbrevet må det stå hva kravet gjelder, hvilket beløp arbeidsgiver skylder deg og opptjeningsperioden. Gi arbeidsgiver en ukes frist til å betale.

Når arbeidsgiver ikke betaler etter påkrav: Konkursvarsel

Fire uker etter at du sendte det rekommanderte brevet, skriver du en betalingsoppfordring (konkursvarsel). Denne skal forkynnes for arbeidsgiver av en offentlig tjenestemann, se nedenfor.

Innholdet i konkursvarselet:

  • Vis til påkravet du har sendt tidligere. Gjenta gjerne beløpet arbeidsgiver skylder deg, hva kravet gjelder og opptjeningsperioden.
  • Gi arbeidsgiver to ukers frist fra lovlig forkynnelse til å betale.
  • Skriv at "det vil bli tatt ut konkursbegjæring dersom betaling ikke skjer innen fristens utløp".
  • Videre må du opplyse om at "insolvens ved behandlingen av konkursbegjæringen i alminnelighet skal antas å foreligge og konkurs kunne åpnes når betaling uteblir etter at konkursvarsel er forkynt i henhold til konkursloven § 63".

Det er viktig at ovennevnte punkter er med i konkursvarselet, for at du senere skal kunne få åpnet konkurs.

Forkynnelse

Konkursvarselet sender du i to eksemplarer til hovedstevnevitnet i kommunen hvor arbeidsgiver har sitt forretningssted (I byene er dette gjerne et eget kontor, i distriktene er det ofte lensmannen. Kommuneadministrasjonen vil kunne gi nærmere opplysninger.).

Hovedstevnevitnet/lensmannen forkynner så konkursvarselet for arbeidsgiveren. En slik forkynnelse koster per 1. januar 2009 430 kroner, og du vil få orientering når den er utført.

Dersom arbeidsgiver fortsatt ikke betaler: Konkursbegjæring

Når to-ukersfristen i konkursvarselet har gått ut, må du sende konkursbegjæring til tingretten. Begjæringen må sendes i fem eksemplarer, og den må ha kommet inn til tingretten innen to uker fra konkursvarselets betalingsfrist utløp. Dersom du venter lenger, må varselet forkynnes på nytt.

Det er viktig at konkursbegjæringen er formelt korrekt. Konkursbegjæringen skal være skriftlig, og det viktigste som må være med er:

  • navn og adresse på saksøker (deg) og saksøkte (arbeidsgiver).
  • arbeidsgivers foretaksnummer (fremgår av firmaattesten, se nedenfor).
  • konkursgrunnlaget, det vil si beløpet som arbeidsgiver skylder deg, opptjeningsperiode og type krav (lønn, feriepenger eller lignende).
  • at du ønsker at det åpnes konkurs hos saksøkte.
  • dokumentasjon på at du er ansatt/har et arbeidsforhold hos saksøkte. Legg ved kopi av firmaattest, kravbrevet og konkursvarselet med betalingsoppfordring.
  • underskrift.

Konkursbegjæringen med vedlegg skal sendes i fem eksemplarer til tingretten i den kommunen hvor arbeidsgiver har sitt forretningssted dersom det er et selskap.

Er arbeidsgiver en person eller et enkeltmannsforetak, sender du konkursbegjæringen til tingretten i den kommunen hvor arbeidsgiver bor. Hvilken kommune dette er kan du få opplysninger om hos Brønnøysundregistrene. Be samtidig om å få tilsendt en firmaattest som du legger ved konkursbegjæringen. En slik attest koster per 1. januar 2009 150 kroner.

Du kan les mer om Brønnøysundregistrene her (brreg.no)

Samtidig med at du sender inn konkursbegjæringen, søker du tingretten om fritak fra å stille garanti for omkostningene ved bobehandlingen. Du kan legge ved lønnsgarantiens søknadsblankett, blankett A, som riktig utfylt vil gi tingretten mange av de opplysningene som trengs for å avgjøre om det skal gis fritak eller ikke. Når tingretten behandler konkursbegjæringen din, må du møte i retten og forklare deg om kravet.

Etter at konkurs er åpnet, må du søke lønnsgarantidekning ved å melde kravet ditt til bostyrer.

Selv om kravene dine er for gamle til å dekkes av lønnsgarantien etter hovedregelen, kan de likevel dekkes hvis du har satt i gang, og fulgt opp en av framgangsmåtene nevnt ovenfor.

For å sikre dine rettigheter til lønnsgarantidekning, er det viktig at du handler hurtig. I og med at inndrivelsesprosessen kan være komplisert, og at det stilles strenge formelle krav til hvordan du går fram for å få åpnet konkurs, kan det være praktisk å overlate arbeidet til en advokat. Kostnader du får i denne sammenheng vil kunne dekkes av garantien.

Lønn

Lønn er som hovedregel ikke lovregulert i Norge. I lovverket eksisterer det derfor ingen generell minstelønn. Derfor er det svært viktig at spørsmålet om lønn er regulert i den enkelte arbeidstakers arbeidsavtale.

Et unntak fra hovedregelen gjelder i byggbransjen, skips- og verftsindustrien, renholdsbransjen. jordbruk - og gartnerinæringene og i fiskeindustribedrifter. I disse bransjene er det innført allmenngjorte tariffavtaler som blant annet regulerer arbeidstakers lønn med fastsatte minstelønnssatser.

Mange virksomheter har inngått tariffavtaler. Tariffavtaler er avtaler om lønn og andre rettigheter mellom arbeidsgiver - og arbeidstakerforening. Er du ansatt i en virksomhet som er bundet av en tariffavtale vil du som ansatt også kunne være bundet av avtalen.

Ta kontakt med arbeidsgiver eller tillitsvalgt for mer informasjon om aktuelle tariffavtaler som regulerer ditt arbeidsforhold på arbeidsplassen.

 

Arbeidstilsynets rolle

Arbeidstilsynet veileder i fremgangsmåten når man ikke får lønn eller feriepenger, og om regelverket rundt lønnsutbetaling, overtidsbetaling og feriepengespørsmål.

Se også

Hvem kan bistå

Regelverk

Nettressurser