Les svaret her”Jeg har en ansatt som er gravid. Har hun krav på spesiell tilrettelegging?”
Denne faktasiden informerer om arbeidsmiljøforhold som kan ha uheldig virkning på kjønnscellene, på barnet fram til fødselen og i ammeperioden, eller på den gravide kvinnens egen helse og velbefinnende.
Under svangerskapet er fosteret godt beskyttet mot de fleste typer påkjenninger. Dette gjelder også påvirkninger som den gravide kvinnen utsettes for i sitt arbeidsmiljø.
I noen arbeidsmiljøer finnes det likevel forhold som kan representere en fare både for fosteret og den gravide kvinnen. Spesielle forhold i arbeidsmiljøet kan også ha uheldig innvirkning på evnen til å få barn (fertiliteten). Dette gjelder både for kvinner og menn.
Arbeidsmiljølovens målsetting er å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for arbeidstakerne. Dette betyr blant annet at arbeidsmiljøet normalt skal tilrettelegges slik at kommende foreldre ikke hindres i å fortsette i sitt vanlige arbeid.
Se arbeidsmiljøloven § 4-1 om generelle krav til arbeidsmiljøet (lovdata.no)
Se arbeidsmiljøloven § 4-2 om krav til tilrettelegging, medvirkning og utvikling (lovdata.no)
Arbeidsmiljøforhold som kan være uheldige for barnet eller for foreldrenes evne til å få barn (listen er ikke fullstendig):
| Kjemiske stoffer |
|
| Fysiske arbeidsmiljøforhold |
|
| Infeksjonsfare |
|
Arbeidsmiljøforhold som kan være uheldige for den gravide kvinnen, og i blant også for barnet (listen er ikke fullstendig):
Arbeidstilsynet har utarbeidet egen veiledning om risikoforhold tilknyttet svangerskap og fødsel. Denne veiledningen ligger i menyen til høyre.
Skade kan skje før graviditet, ved at kvinnens eller mannens kjønnsceller skades før befruktning finner sted. Det er sjelden at forhold i arbeidsmiljøet medfører risiko for skade på kjønnsceller. Men, vi vet at både kvinnens eggceller og mannens sædceller kan ta skade av enkelte kjemiske stoffer og av ioniserende stråling. Mannens sædceller er også ømfintlige for varme.
Vanligvis fører slike skader til at svangerskapet ikke utvikles, men ender med abort så tidlig i svangerskapet at det ikke registreres. Svangerskap med skadde kjønnsceller vil kunne gi skade på foster.
Begge foreldrenes arbeidsmiljø bør vurderes ved ufrivillig barnløshet, tidligere problematiske svangerskap, eller tidligere barn med medfødte misdannelser eller skader.
Hvis skadelig påvirkning opphører, kan fruktbarheten igjen bli normal både for kvinner og menn. Normalisering av fruktbarheten kan iblant ta flere år.
Hvis skaden skyldes kjemiske stoffer som lagres i kroppen i lang tid, er forholdene vanskeligere. Kjønnscellene vil fortsatt være under påvirkning, selv om yrkeseksponeringen opphører. Ved en eventuell graviditet vil stoffene også kunne nå fosteret. I arbeidsmiljøsammenheng er dette mest aktuelt ved arbeid med bly og kvikksølv.
Som en alminnelig regel kan en si at fosteret har det bra når den gravide har det best mulig og unngår uheldige belastninger.
Stoffer som tas opp i morens blod, kan nå fosteret. Dette gjelder også kjemiske stoffer i morens arbeidsmiljø. Generelt vet en lite om hvordan slike stoffer i arbeidsmiljøet virker på fosteret. Vi vet at fosteret vil være mer ømfintlig enn moren for skadevirkning av enkelte stoffer. Det er derfor alltid viktig at denne påvirkningen blir så lav som mulig. Sikkerhetsdatablad kan også opplyse om forplantningsskader og risiko i forbindelse med svangerskap.
Arbeidsmiljøet bør ikke representere noen tilleggsrisiko til den generelle miljøforurensning de fleste er utsatt for. På noen arbeidsplasser hvor det normalt er liten kontakt med kjemiske stoffer, kan det i korte perioder bli høye konsentrasjoner av slike stoffer på grunn av lekkasjer eller andre plutselige uhell. Slike arbeidsmiljøer er uegnet for gravide. Det som "bare" er et uhell for den voksne, kan bli en katastrofe for fosteret.
Ofte kan det være vanskelig å foreta en riktig vurdering av hva som er et forsvarlig arbeidsmiljø for den gravide. Legen/helsestasjonen som kvinnen går til svangerskapskontroll hos, er nærmest til å gjøre en slik vurdering i samarbeid med kvinnen selv. Der det er bedriftshelsetjeneste, kan den gravide kvinnen få råd og hjelp til tilrettelegging og eventuell omplassering. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) tilbyr gratis arbeidsmiljøvurdering for gravide i virksomheter med kompliserte arbeidsmiljøforhold.
Ioniserende stråling er energirik stråling, for eksempel fra radioaktive stoffer og røntgenapparater. Denne type stråling er farlig for fosteret. Arbeidstilsynet har foreløpig ikke fastsatt regler for andre typer stråling i arbeidsmiljøet, som mikrobølger og radiobølger. Enkelte anvendelser av radiobølger i medisin og industri som plastsveising og diatermi (varmebehandling) kan medføre at arbeidstaker utsettes for kraftige elektromagnetiske felt. Dette kan gi oppvarming av deler av kroppsvevet, noe som kan tenkes å være uheldig for fosteret. Gravide arbeidstakere med slikt arbeid bør rådføre seg med lege/helsestasjon.
Undersøkelser av gravide i forskjellige yrker viser at gravide som arbeider ved skjermterminal, ikke har flere problemer i forbindelse med svangerskap enn andre kvinner.
Radon og radondøtre som kan finnes i underjordiske rom og i inneklimaet, vil avgi alfa-partikler ("bløt" radioaktiv stråling). Denne strålingen virker bare på kroppsoverflaten og i luftveiene når radongass pustes inn. Fosteret er beskyttet mot denne form for stråling. Statens strålevern kan gi råd om strålingsrisiko.
Arbeidsplasser med kjemiske eller fysiske arbeidsmiljøproblemer kan iblant innebære risiko for fosteret og moren selv om Arbeidstilsynets administrative normer for forurensning og annen påvirkning er overholdt. De fleste administrative normer er satt uten hensyn til risiko for fosterskade.
Det er flere forskrifter som har bestemmelser om omplassering av gravide og ammende arbeidstakere.
Se forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften).
Se forskrift om arbeid med ioniserende stråling.
Se forskrift om forplantningsskader og arbeidsmiljø.
Under svangerskapet er fosteret godt beskyttet mot de fleste infeksjoner kvinnen blir utsatt for, men det er noen unntak.
På noen arbeidsplasser er det økt risiko for at arbeidstakerne kan bli smittet med infeksjonssykdommer. Dette gjelder for eksempel arbeidstakere ansatt i barnehager og skoler, ved infeksjons- og barneavdelinger i sykehus og ved laboratorier. En gravid kvinne bør være spesielt på vakt overfor infeksjonssykdommer. Dersom epidemiske sykdommer opptrer i arbeidsmiljøet (for eksempel rubella i barnehage, skole), må hun snarest mulig søke råd hos den lege/helsestasjon som har ansvaret for svangerskapskontrollen.
Dersom en gravid arbeidstaker har en jobb der hun stadig utsettes for infeksjonsfare, og de aktuelle infeksjoner kan føre til fosterskade, har arbeidsgiveren plikt til aktivt å tilrettelegge arbeidet slik at arbeidstakeren ikke utsettes for denne risiko.
Det samme gjelder ved planlagt graviditet dersom legeattest viser at det har vært spesielle problemer forbundet med tidligere svangerskap, som aborter og medfødte misdannelser hos tidligere fødte.
Det er mulig å vaksinere mot rubella. Vaksinen gir en høy grad av beskyttelse. Undersøkelse på rubellaantistoff bør gjøres på forhånd. Utgiftene dekkes over folketrygden. Flere opplysninger kan fås av Folkehelseinstituttet.
Fordi kvinnens lunger og hjerte også skal forsyne fosteret med surstoff og næring, legger graviditeten beslag på en del av arbeidskapasiteten. I noen tilfeller kan det gå utover fosteret hvis moren belastes for hardt under svangerskapet.
Svært varmt eller tungt arbeid, arbeid som innebærer tunge løft, arbeid i vridde og vanskelige arbeidsstillinger, og langvarig arbeid i stående stilling, er lite egnet for gravide. Særlig gjelder dette de siste månedene av svangerskapet.
Arbeid der en blir utsatt for kraftig risting, for eksempel som sjåfør av tunge anleggsmaskiner eller andre kjøretøy, kan være uheldig. Det er mulig at slikt arbeid kan øke risikoen for spontanabort, særlig for kvinner som tidligere har hatt flere aborter. Dersom det har vært problemer i tidligere svangerskap, bør risikoen ved slike arbeidsforhold som her er nevnt, vurderes ekstra nøye.
Gravide trenger mye søvn. Undersøkelser av kvinner med nattarbeid viste at de gjennomsnittlig fikk mindre søvn per døgn enn kvinner med arbeid på dagtid. Nattarbeid er en belastning både for menn og kvinner, men gravide er særlig utsatt for å få problemer med slikt arbeid.
Skiftarbeid og forskjellige ordninger med ubekvem arbeidstid kan gi tilsvarende problemer.
Kjemiske stoffer som tas opp i morens blod, kan gå over i morsmelken og nå barnet på den måten. Ofte vil det være slik at en arbeidsplass som er uegnet under graviditeten på grunn av kontakt med kjemiske stoffer, også er uegnet i ammeperioden.
Det er viktig at arbeidsmiljøet til enhver tid er fullt ut forsvarlig for alle arbeidstakere, slik at det ikke kan innebære risiko for foster før den gravide er klar over graviditet.
Arbeidsgiver plikter å sørge for en løpende kartlegging av arbeidsmiljøet og iverksette de nødvendige tiltak. Disse kravene til kartlegging og handlingsprogram gjelder også for å forebygge helseskade for fosteret, den gravide, eller for å unngå skade på evnen til å få barn både for mannlige og kvinnelige arbeidstakere.
Arbeidsgiver har ansvaret for at gravide arbeidstakere beskyttes mot ubehag og skade som følge av arbeidssituasjon og arbeidsmiljø. Han plikter til aktivt å tilrettelegge arbeidet og arbeidsplassen etter den enkeltes forutsetninger. Hvis graviditeten fører til at kvinnen midlertidig ikke kan utføre sitt vanlige arbeid, og arbeidet ikke kan tilrettelegges, skal arbeidsgiver forsøke å finne annet passende arbeid i denne perioden.
Arbeidsgiver bør rådføre seg med bedriftshelsetjenesten eller Arbeidstilsynet dersom det er uklart hvilke konkrete forhold i et arbeidsmiljø som kan ha betydning i denne forbindelse.
Arbeidstaker er selv den nærmeste til å tenke over om det er forhold i arbeidsmiljøet som kan ha uheldig innvirkning på fosterets utvikling.
Arbeid og arbeidsmiljø bør arbeidstaker diskutere med den legen/helsestasjonen som skal ha ansvar for svangerskapskontrollen. Bedriftshelsetjenesten (der slik finnes) eller Arbeidstilsynet kan kontaktes for råd og veiledning.
Arbeidstakeren har plikt til å ta annet og bedre egnet arbeid som arbeidsgiver tilbyr i bytte for et arbeid som arbeidstakeren mener kan være skadelig i forbindelse med graviditet. Blir det ikke enighet om hva slags arbeid som er egnet, kan saken tas opp med Arbeidstilsynet. Lønns- og ansiennitetsforhold må eventuelt tas opp gjennom fagforening og tillitsvalgt.
Som rådgiver og sakkyndig for begge parter på en arbeidsplass, må bedriftshelsetjenesten være orientert om forhold som kan innebære spesiell risiko i forbindelse med graviditet. Dette skal inngå som en del av den generelle kartleggingen og overvåkingen av arbeidsmiljøet.
Bedriftshelsetjenesten må bidra til at det blir utarbeidet rutiner for omplassering der det er nødvendig, slik at dette går raskt og uproblematisk når det blir aktuelt. På store bedrifter bør bedriftshelsetjenesten også ha tenkt gjennom hvilke tiltak, utredninger og undersøkelser som kan settes i verk hvis det av en eller annen grunn plutselig oppstår mistanke om at arbeidsmiljøet i bedriften har ført til fosterskade.
Oppstår det mistanke om at abort, fosterskade eller nedsatt fruktbarhet skyldes konkrete forhold i arbeidsmiljøet, er det av stor betydning at bedriftslegen umiddelbart orienterer pasientens lege og Direktoratet for arbeidstilsynet.
Når den gravide ikke kan utføre sitt vanlige arbeid på grunn av arbeidsmiljørisiko for fosteret, og tilrettelegging eller omplassering ikke er mulig, har hun rett til svangerskapspenger etter folketrygdloven. Svangerskapspenger kan gis hvis forhold i kvinnens arbeidsmiljø (av fysisk, kjemisk, psykisk eller organisatorisk art) kan være skadelig for fosteret. Se eget skjema.
Du kan lese mer om trygderettigheter i folketrygdloven (lovdata.no).