Feriepenger

”Jeg har sluttet i jobben, og nå får jeg ikke feriepengene mine. Hva skal jeg gjøre?”

Les svaret her

Konkrete råd

Arbeidstaker:

  • Sjekk i din arbeidsavtale om du har krav på ferie og feriepenger ut over det ferieloven gir deg rett til.
  • Har du vært sykemeldt eller i permisjon i en lengre periode, er det ekstra viktig at du sjekker om du har fått det du skal ha når det gjelder lønn, sykepenger, feriepenger osv.

Arbeidsgiver:

  • Husk at det er ikke lov å inkludere feriepenger i lønn med mindre det er direkte regulert gjennom tariffavtale.

Feriepenger tjenes opp året før ferien skal avvikles, dette kalles opptjeningsåret. Ferieåret er det kalenderåret ferien avvikles. Hvis man ikke har vært i jobb året før vil man uansett ha rett til å ta ferie, men man har ikke rett til feriepenger.

Ferie er i utgangspunktet fritid uten lønn. Hensikten med feriepenger, er at de skal erstatte lønnsbortfallet når arbeidstaker tar ferie.

Hvor mye har man krav på i feriepenger?

Feriepengene skal være minimum 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Arbeidstakere over 60 år har rett på minimum12,5 prosent.

Feriepengene beregnes ut fra det man har fått som arbeidsvederlag (lønn m.m.) i opptjeningsåret. Ikke alle utbetalinger inngår i beregningen. Det skal for eksempel ikke beregnes feriepenger av utbetalinger som gjelder reiseutgifter, losji, feriepenger som er utbetalt i opptjeningsåret, eller andel av nettoutbytte. Det skal beregnes feriepenger av bonus og provisjonsbasert lønn når dette vederlaget er et resultat av personlig arbeidsinnsats.

Feriepengegrunnlaget skal fremgå av lønns- og trekksoppgaven for opptjeningsåret.

Når skal feriepengene utbetales?

Feriepengene skal i utgangspunktet utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien.
Det mest vanlige er imidlertid at virksomheten utbetaler feriepengene i en bestemt måned, for eksempel juni. Reglene om utbetaling av feriepenger kan fravikes ved tariffavtale.

Det er ikke lov å inkludere feriepenger i lønn med mindre dette er direkte regulert gjennom tariffavtale.

Opptjening av feriepenger ved sykdom, permisjon og lignende

Arbeidsgiver skal betale feriepenger av sykepenger som er utbetalt i arbeidsgiverperioden (opptil 16 kalenderdager av en sykeperiode). Det samme gjelder omsorgspenger for inntil ti dager som er betalt av arbeidsgiver ved barns eller barnepassers sykdom.

Folketrygden utbetaler feriepenger av sykepenger for inntil 48 dager hvert opptjeningsår. Folketrygden utbetaler også feriepenger av fødselspenger eller adopsjonspenger for en begrenset periode. Feriepengene fra folketrygden utbetales i siste halvdel av mai i det påfølgende året.

Forskuttering av fødselspenger eller sykepenger gir ikke arbeidsgiver plikt til å utbetale feriepenger av hele beløpet. Unntaket er dersom man har inngått en spesifikk avtale om det, for eksempel gjennom tariffavtale.

Feriepenger av dagpenger er regulert i Folketrygdloven. Dette gjelder både arbeidssøkere og permitterte. Ta kontakt med NAV for nærmere informasjon.

Når ferie ikke avvikles

Arbeidsgiver har plikt til å sørge for at ferien blir avviklet, og arbeidstaker har plikt til å ta ferie. Ferie som likevel ikke blir avviklet overføres automatisk til neste ferieår.

For ferie som ikke avvikles på grunn av sykdom eller foreldrepermisjon gjelder andre regler. I slike tilfeller skal feriepenger for ikke avviklet ferie utbetales første lønningsdag etter ferieårets utløp (januar), hvis det ikke er inngått avtale om overføring av ferie.

Når du slutter i jobben

Når arbeidsforholdet opphører, skal arbeidstakeren ha utbetalt feriepengene som er opptjent fram til sluttdato. Utbetalingen skal skje siste lønningsdag før du slutter. Dersom deler av feriepengegrunnlaget ikke lar seg beregne innen dette tidspunktet, kan dette beløpet utbetales i forbindelse med det avsluttende lønnsoppgjøret.
Avtale /tariffavtale kan åpne for annet utbetalingstidspunkt.

Feriepengene regnes inn som en del av inntekten og beskattes på vanlig måte. Det som vanligvis skjer er at man betaler litt mer skatt av de vanlige lønningene resten av året, for at det rent fysisk ikke skal trekkes skatt av feriepengene når de utbetales. For nærmere regler om skattetrekk, kontakt skatteetaten.

I en del tilfeller ønsker arbeidstaker å få betalt for den ferien som ikke er avviklet når ansettelsesforholdet avsluttes. Det som mange tror er snakk om en ekstrabetaling for ikke avviklet ferie, dreier seg egentlig om at man får igjen det som arbeidsgiver har trukket i lønn i forbindelse med utbetaling av feriepenger. Ferie er i utgangspunktet fri uten lønn. Derfor stopper ordinær lønn opp den tiden man tar ferie.

Det er vanlig å utbetale feriepenger en bestemt måned, samtidig som lønnen for forventet ferie trekkes. Er ikke all ferie avviklet når du slutter i en jobb, må du passe på at lønnen for ikke avviklet ferie blir utbetalt.

Den femte ferieuken

Dersom virksomheten er bundet av tariffavtale som gir fem ferieuker, er den ordinære satsen 12 prosent. For arbeidstakere over 60 år er satsen 14,3 prosent. Den femte ferieuken og den forhøyede satsen er imidlertid en del av lønnsoppgjøret mellom partene, og ikke en del av ferieloven.

Mange vil oppleve at det gjøres trekk i feriepengene for den ekstra ferien. Dette gjøres i de tilfellene virksomheten utbetaler feriepenger en fast måned, for så å utbetale vanlig lønn i ferien. Får man utbetalt feriepengene i for eksempel juni holder det ikke at arbeidsgiver holder igjen lønn for juni måned. Arbeidsgiver må trekke det beløpet som tilsvarer fem ukers lønn, slik at man kan få utbetalt vanlig lønn i alle fem ferieukene. I og med at det ikke er fem uker i en måned, trekkes de øvrige dagene av feriepengene. Satsen for feriepenger er forhøyet nettopp for å kunne dekke opp for lønnsbortfallet i den ekstra ferien.

Dersom du fremdeles er usikker om dette blir gjort på rett måte, må du ta kontakt med personalansvarlig eller tillitsvalgt. Arbeidstilsynet kan ikke ta stilling til om beregningsmåten er gjort korrekt. Du bør be om et oppsett fra personalansvarlig som gir deg mulighet til å kontrollere at den utbetalingen du får er riktig.

Se også

Hvem kan bistå

Regelverk