Regelverk rundt arbeidstakere fra de nye EU-landene.

• Sosial dumping
• Overgangsregler
• Regler for ulike situasjoner
• Informasjonstiltak
• Arbeidstilsynets rolle
• EURopean Employment Services - EURES

EU-utvidelsen 1. mai 2004 medførte at borgere fra ti nye EU-medlemsland (landene Polen, Estland, Latvia, Litauen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia, Ungarn, Kypros og Malta) fikk utvidet adgang til å ta arbeid i Norge. For å motvirke sosial dumping ble det vedtatt overgangsregler for arbeidssøkere fra alle de nye medlemslandene unntatt Malta og Kypros. Fra august 2007 omfattet overgangsreglene også de nye medlemslandene Romania og Bulgaria. Fra 1. mai 2009 opphørte overgangsreglene for alle unntatt Romania og Bulgaria.

Sosial dumping

Med sosial dumping menes særlig at utenlandske arbeidstakere som utfører arbeid i Norge får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere. Begrepet er altså ikke begrenset til spørsmål om lavere lønn for samme type arbeid.

Det er også sosial dumping dersom utenlandske arbeidstakere gis vesentlig dårligere arbeidsvilkår for øvrig, for eksempel i form av belastende arbeidstidsordninger, manglende sikkerhetsopplæring, dårlig ivaretakelse av arbeidstakernes sikkerhet under utførelsen av arbeidet, med mer. Disse forholdene har stor betydning for arbeidstakernes helse og kan gi større risiko for ulykker.

Overgangsregler

Overgangsreglene innebærer blant annet at oppholdstillatelse som arbeidstaker bare gis dersom søkeren har fått tilbud om arbeid hvor lønns- og arbeidsvilkår ikke er dårligere enn etter gjeldende tariffavtale, regulativ eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. Tilbudet må gjelde fulltidsstilling. Disse overgangsreglene forvaltes av politiet og Utlendingsdirektoratet (UDI). Reglene gjelder heller ikke for selvstendig næringsdrivende.

Kravet om oppholdstillatelse gjelder bare for de som søker arbeid i Norge etter eget initiativ. Overgangsreglene gjelder ikke for arbeidstakere ansatt i et utenlandsk firma som sendes til Norge for å arbeide i forbindelse med tjenesteyting (utsendte arbeidstakere). Mer informasjon om utsendte arbeidstakere finnes du i kolonnen til høyre.

Regler for ulike situasjoner

Det er ingen overgangsregler i Arbeidstilsynets regelverk i forbindelse med EU-utvidelsen, og i utgangspunktet gjelder arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter for alle arbeidsforhold i Norge. Det er imidlertid noen forskjeller ut i fra om arbeidstakeren har kommet til Norge for å ta arbeid på eget initiativ, eller om vedkommende er ansatt i et utenlandsk firma og er sendt hit av sin arbeidsgiver for å yte tjenester (utsendte arbeidstakere).

Følgende eksempler viser hvilke regler som gjelder for ulike situasjoner hvor utenlandske arbeidstakere arbeider i Norge:

1. Norsk foretak inngår avtale med et utenlandsk foretak (underentreprise), og arbeidstakere i det utenlandske firmaet sendes til Norge for å utføre oppdraget

   Her kommer reglene for utsendte arbeidstakerne til anvendelse. Det betyr at de offentlig rettslige reglene i arbeidsmiljøloven, inklusive reglene om arbeidstid, sikkerhetsbestemmelser osv, gjelder. Norge har ikke lovfestede regler om minstelønn. Det innebærer at de kan settes til arbeid på det lønnsnivå som gjelder i landet de er utsendt fra, med mindre de utfører arbeid som omfattes av allmenngjorte tariffavtaler.
   
   Det utenlandske selskapet har arbeidsgiveransvaret for sine ansatte, herunder ansvaret for deres helse og sikkerhet. Den norske virksomheten har imidlertid ansvar for samordningen av de ulike virksomhetenes verne- og miljøarbeid som hovedbedrift etter arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriften.
   
   Dersom de utenlandske arbeidstakerne ikke er omfattet av noe verne- og miljøarbeid fra sin arbeidsgiver skal de omfattes av verne- og miljøarbeidet til den norske hovedbedriften. Dette gjelder generelt, men er særlig praktisk ved underentreprise innen bygg- og anleggsbransjen.
   
   Nærmere informasjon om reglene for utsendte arbeidstakere finnes på en egen faktaside til høyre.

2. Norsk foretak leier inn vikarer fra et utenlandsk vikarbyrå

   Også i dette tilfellet er det reglene for utsendte arbeidstakere som gjelder (se over). Vikarene går imidlertid inn i staben til bedriften som har leid dem inn, og vikarene omfattes dermed av denne bedriftens verne- og miljøarbeid og lignende.

3. Arbeidstaker i et utenlandsk selskap sendes til et selskap i Norge som tilhører samme konsern

   Reglene for utsendte arbeidstakere gjelder også her (se over).

4. Norsk privatperson kjøper tjeneste fra utenlandsk foretak

   Reglene for utsendte arbeidstakere gjelder (se over).
   
   En privatperson som kjøper en tjeneste (for eksempel ved bygging av hus eller hytte) vil ikke bli ansett som arbeidsgiver og får heller ikke noe arbeidsgiveransvar. Derimot vil en privatperson få ansvar som byggherre, noe som innebærer ansvar for å kartlegge faremomenter og vurdere risiko med mer, under arbeidet. Arbeidstilsynet har ikke hjemmel til å straffe privatpersoner for brudd på byggherreforskriften, men kan gi pålegg om at kravene i forskriften skal oppfylles.

5. Norsk privatperson eller norsk foretak kjøper tjeneste av utenlandsk privatperson som selger tjenester gjennom sitt enkeltpersonsforetak (uten ansatte)

   Dette faller utenfor både utsendingsdirektivet, arbeidsrettslig lovgivning og overgangsreglene etter utlendingsloven, fordi vedkommende er selvstendig næringsdrivende. I enkelte næringer - som jordbruk og bygge- og anleggsvirksomhet - kan enkeltpersonsforetak likevel være underlagt bestemmelser i arbeidsmiljøloven. Dette for å sikre helse, miljø og sikkerhet i situasjoner der mange arbeider på samme arbeidsplass.

6. Utenlandsk borger fra Romania eller Bulgaria tar arbeid i Norge på eget initiativ

   Disse, og bare disse, omfattes av overgangsreglene i utlendingsloven, noe som innebærer at de kun får arbeidstillatelse dersom de har fått tilbud om jobb på alminnelige lønns- og arbeidsvilkår. Disse omfattes selvsagt av det arbeidsrettslige regelverket som regulerer alle arbeidsforhold i Norge.

Informasjonstiltak

Arbeidstilsynet har startet arbeidet med å gjøre aktuelt materiale tilgjengelig på flere språk. Dette gjelder for eksempel mal for arbeidsavtaler og informasjon om de viktigste reglene i arbeidsmiljøloven:

• Standard arbeidsavtale
  Finnes nå på norsk og nynorsk, engelsk, estisk, latvisk, litauisk, polsk, russisk, nordsamisk, bulgarsk og rumensk.
• Arbeidsmiljøloven og ferieloven
  Finnes nå på norsk, engelsk, polsk, latvisk, estisk og samisk.
• Arbeidsmiljøloven for alle
  Finnes nå på norsk, engelsk, estisk, latvisk, litauisk og polsk.
• Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet
  Finnes nå på albansk, arabisk, engelsk, estisk, filippinsk, latvisk, litauisk, norsk, polsk, russisk, somali, tamil, thai, tyrkisk, urdu og vietnamesisk.

En del forskrifter og annet materiale er dessuten tilgjengelig på engelsk.

• Se her for mer informasjon på engelsk.

Informasjon i de nye EU-landene

Norges ambassader i Romania og Bulgaria har opprettet egne "Norgesportaler" der de legger ut relevant informasjon:

• Bulgaria
• Romania

Utlendingsdirektoratet (UDI)

UDI har koordinert et informasjonsarbeid der både Arbeidstilsynet, Kommunal- og regionaldepartementet, Politiet, Skatteetaten og NAV har deltatt. Relevant informasjon er samlet på egne sider hos UDI, og i den nye portalen Ny i Norge.

Arbeidstilsynets rolle

EU-utvidelsen har ført til flere arbeidssøkere fra de nye medlemslandene. Det inngår i Arbeidstilsynets ordinære arbeid og myndighet å føre tilsyn med arbeidsmiljøet deres. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at bestemmelsene i allmenngjorte tariffavtaler og vilkår for arbeids- og oppholdstillatelse følges i virksomhetene.

For å motvirke sosial dumping arbeider Arbeidstilsynet med informasjonstiltak for å få en bevisstgjøring om regelverket og arbeidstakernes rettigheter. Det er også gjort et utvalg av bransjer som vil prioriteres ved tilsyn, nemlig bygg og anlegg (herunder hyttebygging), landbruk, restaurantnæringen, renhold og transport. Dette er bransjer hvor vi forventer størst arbeidsinnvandring og hvor faren for sosial dumping dermed også er størst.

EURopean Employment Services - EURES

Den som ønsker å søke arbeid i et land innenfor EU/EØS-området kan benytte seg av det såkalte EURES-nettverket. EURES er et samarbeid mellom EU/EØS-landene og Sveits, og skal fremme fri bevegelighet av arbeidskraft innenfor EU/EØS-området. Nettverket består av 700 konsulenter i EU og EØS som kan hjelpe med informasjon om arbeidsmarkedet, ledige stillinger og generell informasjon om de ulike landene.

Se EURES sin egen nettside.

I Norge finnes det konsulenter ved de fleste NAV-kontorene i landet.

NAV Servicesenter EURES finnes i Mo i Rana og dekker hele landet.