• Hvem skal ha bedriftshelsetjeneste (BHT)
• Organisering av bedriftshelsetjenesten
• Hvordan bruke bedriftshelsetjenesten
• Oppgaver
• Dokumentasjon

Hvem skal ha bedriftshelsetjeneste (BHT)

Noen bransjer har et mer risikofylt arbeidsmiljø enn andre, med større sjanser for sykdommer, skader og psykiske belastninger. Disse er pålagt å knytte til seg godkjent bedriftshelsetjeneste. Hvilke bransjer dette gjelder fremgår av § 13-1 i forskrift om organisering ledelse og medvirkning. I tillegg kan Arbeidstilsynet pålegge enhver virksomhet å knytte seg til en godkjent BHT dersom det er behov for særlig overvåking av arbeidsmiljøet i virksomheten eller kontroll av de ansattes helse.

Det er arbeidsgiver som har ansvaret for at arbeidsmiljøet i en virksomhet er fullt forsvarlig. Intensjonen med loven er at BHT skal bistå arbeidsgiver og de ansatte med å følge med arbeidsmiljøet og komme med forslag til forbedringer.

Se arbeidsmiljøloven § 3-3 om bedriftshelsetjeneste for mer informasjon.

Det er etablert en godkjenningsordning for bedriftshelsetjenester ved Arbeidstilsynets kontor i Skien.

Organisering av bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten skal være fagkyndige og rådgivende innen forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, men BHT har ikke et selvstendig ansvar for arbeidsmiljøet i virksomhetene. § 13-2 i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning sier noe om hvordan virksomheten skal bruke sin bedriftshelsetjeneste.

Bedriftshelsetjenesten kan organiseres etter to hovedmodeller:

Egenordning

Dette innebærer at virksomheten etablerer en egen bedriftshelsetjeneste internt i virksomheten. For virksomheter som skal ha godkjent BHT må en eventuell egenordning ha slik godkjenning. I slike ordninger er det viktig å sørge for at bedriftshelsetjenesten har en fri og uavhengig stilling.

Fellesordning

En fellesordning har mange virksomheter som medlemmer/kunder. Den kan være basert på bransjefellesskap, geografisk lokalisering eller at flere virksomheter går sammen om å etablere en ordning. Fellesordninger kan benyttes av alle typer virksomheter. 

Hvordan bruke bedriftshelsetjenesten

Virksomhetene betaler for de tjenestene bedriftshelsetjenesten utfører, derfor er det viktig å sørge for at man får noe igjen for kostnadene.

Virksomheten må skaffe seg kunnskap om hva bedriftshelsetjenesten etter forskriften skal gjøre av oppgaver, og gi tilbakemelding dersom tjenestene ikke er i samsvar med bestillingen.

Den enkelte virksomhet skal skaffe seg bedriftshelsetjeneste ut fra de arbeidsmiljøforhold som finnes i virksomheten. BHT skal ha kompetanse innen forebyggende arbeidsmiljøarbeid og aktuelle arbeidsmiljøforhold, og være godt kjent i virksomheten.

Det skal opprettes en kontrakt mellom virksomheten og BHT. Denne kontrakten bør ta utgangspunkt i forskriften og beskrive hvilke oppgaver BHT skal kunne bistå med. Periodevise handlingsplaner vil beskrive mer detaljert hvilke oppgaver man blir enig om skal utføres - for eksempel for det neste året.

Oppgaver

Bedriftshelsetjenesten skal bistå virksomheten i arbeidet med å skape sunne og trygge arbeidsforhold slik det framgår av forskriften.

Arbeidsgiver skal sørge for at BHT:

• bistår med planlegging og gjennomføring av endringer i arbeid og arbeidsmiljø.
• bistår ved utarbeidelse av retningslinjer for arbeidsprosesser.
• bistår med kartlegging av arbeidsmiljøet, foretar undersøkelser og vurderer risiko.
• foreslår og arbeider for tiltak som kan forebygge helseskader.
• bistår med å overvåke og følge opp arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen.
• bistår ved tilrettelegging av arbeidet for den enkelte, og deltar i dialogmøter.
• bistår med informasjon og opplæring innenfor helse, miljø og sikkerhet (HMS).
• bistår ved henvendelser fra arbeidstaker, verneombud og arbeidsmiljøutvalg. 

De mest sentrale oppgavene til bedriftshelsetjenesten er:

Kartlegging

Bedriftshelsetjenesten skal kunne bistå ved kartlegging av arbeidsmiljøet, både de fysiske, de organisatoriske og de psykososiale faktorene. Det finnes flere ulike kartleggingsmetoder og arbeidsplassundersøkelser. Hvilken metode som velges, vil være avhengig av type virksomhet, antall ansatte, arbeidets art, problemområde og lignende.

Bedriftshelsetjenesten skal også kunne vurdere mulige årsaker og sammenhenger mellom helseplager/sykdom og arbeidsmiljø, og komme med forslag til tiltak.

Organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø

Bedriftshelsetjenesten skal kunne bistå arbeidsgiver ved planlegging, tilrettelegging og organisering av arbeidet, samt andre forhold som har betydning for helse og trivsel på arbeidsplassen. De skal for eksempel kunne gi bistand ved mobbe- og trakasseringssaker og konflikter.

Ergonomi

Bedriftshelsetjenesten skal kunne gi råd ved planlegging av nye arbeidsplasser, ved forbedring og endring av eksisterende arbeidsplasser, og ved innkjøp av nytt utstyr.

De skal også kunne vurdere mulige forbedringer ved uheldige arbeidsstillinger, og ved tungt og ensformig arbeid. I tillegg skal de kunne gi opplæring i hensiktsmessig arbeidsteknikk.

Støy og lys

Bedriftshelsetjenesten skal kunne bistå med målinger, vurdere disse og komme med forslag til tiltak. Det samme gjelder for målinger som eventuelt er utført av andre.

Kjemiske stoffer og støv

Bedriftshelsetjenesten skal ha kompetanse til å bistå med ulike målinger, vurdere disse og gi forslag til tiltak. De skal også kunne innhente helseinformasjon om ulike stoffer og informere om risikofaktorer og skadevirkninger som kjemiske stoffer kan gi.

BHT skal også kunne orientere om eventuelle muligheter for utskiftning til mindre helseskadelige stoffer (substitusjon).

Inneklima

Bedriftshelsetjenesten skal kunne bistå med kartlegging av inneklimaet og komme med forslag til tiltak. De skal også være i stand til å gi råd om ventilasjon, punktavsug, renhold og andre tiltak for bedring av inneklimaet.

Målrettede helseundersøkelser

Det kan være nødvendig å foreta helseundersøkelser for å forebygge og hindre utvikling av arbeidsrelaterte helseskader. Arbeidsgiver har plikt til å sørge for dette ved enkelte typer arbeid med særlig helserisiko.

Eksempler på arbeid som krever særskilt helseundersøkelse:

• arbeid med ioniserende stråling
• arbeid med asbest
• arbeid som innebærer støy (hørselskontroll)
• dykking
• bergarbeid
• arbeid med biologiske faktorer
• arbeid med kjemikalier

Noen bestemmelser krever at arbeidstakerne skal gis tilbud om helseundersøkelse:

• Ved arbeid ved dataskjerm (synsprøve).
• Ved arbeid ved avløpsanlegg.
• Ved arbeid med boringsrelatert utvinningsindustri for landbasert sektor.
• Ved arbeid som innebærer mekaniske vibrasjoner.
• Ved arbeid som utføres hovedsakelig om natten.
• Ved arbeid med kunstig optisk stråling som kan innebære fare for hud- og øyeskader.

Ulykkesforebyggende arbeid

Bedriftshelsetjenesten skal kunne bistå bedriftene med å identifisere risikoforhold og foreslå tiltak. De skal også kunne gi råd om verneinnretninger og verneutstyr.

Sykefraværsforebyggende arbeid

Bedriftshelsetjenesten skal kunne bistå virksomheten med sykefraværs- og attføringsarbeidet. De skal kunne foreta en funksjonsvurdering av den enkelte arbeidstaker med tanke på restarbeidsevne.

Andre oppgaver

Bedriftshelsetjenesten skal delta i virksomhetens arbeidsmiljøutvalg dersom virksomheten har dette, men bare som rådgivende medlem. De skal også delta i virksomhetens eventuelle AKAN-arbeid (rusproblematikk på arbeidsplassen) og gi opplæring innen de ulike arbeidsmiljøforholdene i virksomheten.

Dokumentasjon

Arbeidsgiver skal blant annet samarbeide med BHT om å utarbeide:

• Planer (handlingsplaner) for BHT sitt arbeid i virksomheten. Planen skal inngå som en del av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.
• Årsrapport med oversikt over bedriftshelsetjenestens bistand i virksomheten.  
• Andre rapporter, måleresultater og lignende som beskriver helsefarlige arbeidsforhold, forslag til forebyggende tiltak og resultater.