Kjøring på islagt vann

Denne brosjyren ble utgitt sist 1989. Teksten kvalitetssikret før elektronisk publisering 2003.

 

IllustrasjonsfotoIllustrasjonsfoto

Et omfattende skogsbilvegnett har i dag gjort tømmertransport på is mindre vanlig. Vann og elver nyttes imidlertid fortsatt der det er vanskelig å komme frem med veg- eller terrengtransport. Nesten hvert år skjer drukningsulykker når kjøretøy går gjennom isen. Arbeidstilsynet har også registrert ulykker under arbeid med

IllustrasjonsfotoIllustrasjonsfoto

preparering av skiløyper og transport i tilknytning til friluftsliv og turisme. Testing av kjøretøyers vinteregenskaper har også ført til farlige gjennomkjøringer. Denne publikasjonen vil derfor være nyttig for alle som har behov for å drive transport på islagt vann.
Arbeidsgiver har ansvar for arbeidstakernes sikkerhet.

Om is og isdannelse

Iskvalitet

Is blir dannet av vann som fryser når temperaturen blir lavere enn 0°C. Når rent vann fryser dannes stålis. Ofte dannes det vi kaller sørpeis av en blanding av snø og is. Stålis er sterkere enn sørpeis. Mørk sørpeis er nesten like sterk som stålis, mens lys sørpeis, som dannes av snø som ikke er mettet med vann, er svakere. Jo lysere, desto svakere.

Figur 1: IskvalitetFigur 1: Iskvalitet

Effektiv istykkelse er tykkelsen av stålis + halve tykkelsen av mørk sørpeis. Hvis sørpeisen ikke er frosset sammen med stålisen eller er lys, skal den ikke tas med ved beregning av effektiv istykkelse. Se figur 1:

Isdannelse på elver og vann er avhengig av temperatur, snø, strøm- og vindforhold. God isdannelse har vi i kaldt og stille vær før snøen kommer.

Istilvekst

Snø isolerer svært godt og hindrer isdannelsen selv ved de laveste temperaturer. Figur 2 viser hvordan snødybde og snøens konsistens innvirker på istilveksten.


Figur 2: IstilvekstFigur 2: Istilvekst

I stille, klart vær tar det ca. 3 døgn å danne et10 cm tykt isdekke når temperaturen er -10° C. Av figur 2 ser vi at bare 5 cm lett nysnø isolerer så godt at istilvoksten blir meget liten. Kjør derfor aldri ut på is uten å ha kontrollert tykkelsen.

I kalde, snørike vintre er det ofte dårlige isforhold fordi snøen hindrer isdannelsen. I mildere vintre smelter snøen og omdannes slik at vi får brukbar sørpeis.

Is har egenvekt 0,92 kg/dm³ og derfor liten flyteevne som kan bære last. Det må et stort og serkt isflak til for å bære en mann.

Usikker bæreevne

Isens bæreevne avhenger av:

  • Istykkelsen
  • Holdfasthetsegenskaper
  • Temperatur
  • Spenninger
  • Sprekker i isdekket
  • Lastens størrelse
  • Lastens hastighet
  • Lastflatens størrelse og geometri
  • Trafikkintensiteten

Alle disse faktorene gjør det vanskelig å beregne en sikker bæreevne til enhver tid. Transport på is vil derfor alltid medføre stor risiko for gjennomkjøring. Dette gjelder selv om en følger fagfolks anvisninger for hvor tunge kjøretøy forskjellige istykkelser kan bære.

Hvor tykk må isen være?

Vi har ingen regler for dette i Norge, men i tabellen under vises et utdrag fra anvisningene som er brukt av vegmyndighetene i Sverige. I Finland følger man en tilsvarende tabell.

Stålis
Stålis + sørpeis
Max. bruttovekt
Største akseltrykk
20 cm
25 cm
2.0 tonn
 
25 cm
30 cm
3.0 tonn
 
30 cm
40 cm
4.0 tonn
 
40 cm
50 cm
7.0 tonn
5.0 tonn
50 cm
60 cm
12.0 tonn
7.0 tonn
60 cm
70 cm
16.0 tonn
10.0 tonn
70 cm
80 cm
20.0 tonn
10.0 tonn
80 cm
90 cm
25.0 tonn
10.0 tonn

Tabellen forutsetter godt sammenfrosset isdekke, hastighet under 30 km/time og minste avstand mellom kjøretøy 50 m.

Norske vegmyndigheter har ikke tilsvarende anvisninger, men viser til militære bestemmelser som har lavere sikkerhetsfaktor enn det tabellen over forutsetter.

Is i regulerte vassdrag

Hurtige endringer av vannføring og vannstand påvirker isforholdene sterkt. Vær spesielt oppmerksom ved utløp og innløp i regulerte vann. Ta kontakt med kraftverkene før du kjører ut i vassdraget og respekter varselskilter om endringer av vannføringen.

Forsikring

Bil-og traktorforsikringer gjelder i alminnelighet ikke for kjøring på is, men tilleggsdekning kan avtales med forsikringsselskapene i hvert enkelt tilfelle.

Det er alltid risiko for gjennomkjøring

I praksis viser det seg at man kan få gjennomkjøring også ved de istykkelser og kjøretøyvekter som er angitt. Det er derfor viktig å vite litt om de viktigste årsakene til gjennomkjøringer. Canadiske undersøkelser har vist at isen ofte brister ved:

  • Parkering på isen med lass
  • For høy hastighet
  • Utmatting av isen ved høy trafikkintensitet
  • Vannsjikt i isen
  • Is som henger på skjær, stein o.l.

Ved parkering på isen får man en nedsynkning og bøyningspåkjenningene blir store i en sone rundt kjøretøyet. Isen kan briste.

IllustrasjonsfotoIllustrasjonsfoto

Ved høy hastighet vil det foran tunge kjøretøy bli dannet en bølge som til slutt kan bli så stor at isen brister. Disse forholdene tilsier at en verken bør kjøre for fort eller for sakte. Hastigheter mellom 5 og 15 km/time anbefales. Bruk aldri isen som velteplass eller parkeringsplass.

Ved høy trafikkintensitet bør flere parallelle kjørebaner benyttes. Avkjøringene fra land bør gis god spredning og avstanden mellom kjørebanene bør være minst 40 m.

Parallelle kjørebanerParallelle kjørebaner

Tiltak

  • Gjør deg kjent med is og strømforholdene der du har tenkt deg ut på isen. IsboringIsboring
  • Isveien kan forsterkes ved brøyting (for lasskjøring i 15 m bredde), snøpakking eller oppvanning. Dette kan gjøres i kombinasjon og med lett utstyr som f.eks. manuelle snøfresere, snøskutere o.l.
  • Løypepreparering etter tidlig snøfall bør starte med lett snøscooter før bruk av tyngre prepareringsmaskin.
  • Under preparering kan traktor og maskiner sikres ved å feste lange tømmerstokker e.l. til understellet for å øke bæreflaten hvis gjennomkjøring skulle skje.
  • Unngå å kjøre lass. Stammelunning, helst med toppen foran, Traktor med slepTraktor med slep fordeler tyngden over et større areal. Dette kan fordeles ytterligere ved å slepe hivet langt etter vinsjen. Ved passering av mindre elver kan ofte traktoren kjøres tom over og tømmeret vinsjes over etterpå.
  • Langs land er isen ofte usikker, spesielt der vannstanden Kjøring nært landKjøring nært land varierer. Er derimot vannet svært langgrunt skjer det ikke noe katastrofalt om du kjører gjennom nær land der det ikke er dypt ned til fast grunn.
  • Sprekker er svakhetssoner. Legg ikke veier langsmed disse.
  • Traktorer uten takluke må ikke brukes til kjøring på is. Kjør med luka og dørene åpne.

10 isvettregler for sjåfører

  • Sjekk istykkelsen langs kjøreveien før du kjører ut på isen. Istykkelsen varierer ofte med strøm og dybdeforhold - gjør deg kjent med vannet på forhånd.
  • Husk at snøen isolerer godt og hindrer isdannelse. Forsterk isen med måking, snøpakking, oppvanning .
  • Stopp aldri med tungt lass eller kjøretøy ute på isen. Isens flyteevne gir minimal bæreevne.
  • Kjør ikke for sakte, men heller ikke fort, spesielt ikke med tunge lass. Anbefalt hastighet 5-15 km/time.
  • Tømmertransport bør helst skje som stammelunning med toppen frem. God vektfordeling får du ved å slepe lasset langt bak traktoren. Traktor med åpen taklukeTraktor med åpen takluke
  • Flere kjøreveier reduserer slitasjen på isen.
  • Nær land er isen ofte dårlig, men er det grunt, forsvinner du ikke i dypet.
  • Bruk ikke isen som velteplass.
  • Kjør alltid med åpen takluke og ta av dørene på førerhytta. Bruk ikke traktor uten takluke ved kjøring på is.
  • Ha alltid kniv eller helst isbrodder i en snor rundt halsen, og arbeid aldri alene.

Teksten er utarbeidet av Arbeidstilsynet i samarbeid med NVEs iskontor og Norsk institutt for skogforskning.

Er fulltekst-versjon av