Denne veiledningen ble utgitt i september 2003.
Denne elektroniske utgaven er korrigert for endringer som følge av ny arbeidsmiljølov fra 1. januar 2006 (henvisningsfeil).
Et nytt kjemikalieregelverk, REACH, trådte i kraft i Norge 30. mai 2008. Samtidig ble forskrift om utarbeidelse og distribusjon av HMS-datablad for farlige kjemikalier opphevet og erstattet med tilsvarende bestemmelser i REACH. «HMS-datablad» skiftet navn til «sikkerhetsdatablad». I denne fulltekstversjonen er dette rettet.
Målgruppen for veiledningen er arbeidsgivere, arbeidstakere,verneombud og verne- og helsepersonale/bedriftshelsetjeneste.
Forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen, heretter kalt kjemikalieforskriften, er laget for å sikre at arbeidstakernes sikkerhet og helse beskyttes mot fare som oppstår eller kan oppstå på grunn av kjemikalier i virksomheten (jf. § 1 i kjemikalieforskriften, bestillingsnummer 566 fra Arbeidstilsynet). Dette gjelder ved all eksponering, både ved håndtering av kjemiske handelsprodukter og ved eksponering for forurensninger fra maskiner og prosesser. Forskriften understreker spesielt arbeidsgiverens ansvar for å sikre at tiltak gjennomføres for å forebygge eksponeringen.
Enkelte kjemikalier er fremdeles regulert i særforskrifter. Dette gjelder asbest, narkosegasser, cyanider og vannløselige kromater i sement. Kjemikalieforskriften har nylig fått bestemmelser om røyk- og kjemikaliedykkere (helseundersøkelse og omplassering). Det er laget en bransjeorientering om røyk- og kjemikaliedykking (bestillingsnummer 574), og det blir også utarbeidet en veiledning om helsekontroll og fysiske tester for røyk- og kjemikaliedykkere.
Veiledningen til kjemikalieforskriften utdyper hvordan reglene i forskriften kan følges i praksis, men omtaler ikke alle bestemmelsene i forskriften. Veiledningens hoveddel tar særlig for seg kapittel II i kjemikalieforskriften om risikovurdering og tiltak. Dessuten har veiledningen flere vedlegg om spesielt sentrale temaer i forskriften. Veiledningen bør leses sammen med kjemikalieforskriften. De paragrafene som blir nevnt i veiledningen, viser til paragrafer i forskriften. Det er også henvist til andre relevante forskrifter og veiledninger, med bestillingsnummer fra Arbeidstilsynet. Alle publikasjonene fra Arbeidstilsynet er lagt ut på nettet.
Der veiledningen peker på én mulig løsning på et problemområde, kan også andre løsninger oppfylle forskriftens krav dersom sikkerheten er ivaretatt på en like god måte. Veiledningen gir selvfølgelig ikke svar på alle spørsmål som kan oppstå, og det kan derfor være nødvendig å innhente opplysninger hos for eksempel de ulike bransjeorganisasjonene eller Arbeidstilsynet.
Referansene er oppgitt i parentes med årstall i veiledningen. Fullstendige referanser er oppført bak i veiledningen.
Arbeidsgivere som ikke selv har tilstrekkelig kunnskap om farer knyttet til eksponering for kjemikalier, må søke råd hos kompetent verne- og helsepersonale (VHP). En kan også søke slik bistand hos andre kompetente personer. Når det er nødvendig å gjennomføre særlig overvåking av arbeidsmiljøet eller helsekontroll med arbeidstakerne, skal det være verne- og helsepersonale ved virksomheten (arbeidsmiljøloven § 3-3). Det er fastsatt en egen forskrift om VHP (bestillingsnummer 518). Mange bransjer skal ha VHP. Dette er bestemt i en egen forskrift (bestillingsnummer 501).
Du kan henvende deg til Arbeidstilsynets regionkontor med spørsmål om kjemikalier.
I tillegg til Arbeidstilsynet har en rekke andre offentlige etater og lignende kompetanse på kjemikalieområdet:
Også andre institusjoner og konsulentfirmaer kan informere om kjemikalier samt påta seg oppdrag i forbindelse med kartlegging, risikovurdering, tiltak osv., for eksempel Teknologisk Institutt, næringslivets bransjeforeninger og fagforbund.
All yrkesmessig eksponering for kjemikalier, både eksponering som oppstår ved produksjon, bearbeiding og håndtering av kjemiske handelsprodukter, og eksponering for forurensninger fra maskiner og prosesser, er regulert av kjemikalieforskriften.
Kjemikalieforskriften skal være et redskap for å verne arbeidstakerne mot eksponering for kjemikalier i alle tilstander:
Med organisk støv menes også blant annet trestøv og melstøv.
Det er arbeidsgiveren som skal sørge for at kravene i kjemikalieforskriften etterleves. Arbeidstakerne skal medvirke til dette. I tillegg gjelder kjemikalieforskriften også for virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere (enmannsbedrifter), med unntak av reglene om beredskapsplan, register, helseundersøkelse og omplassering. Hovedhensikten med dette er at arbeidstakere i en virksomhet der det i tillegg kommer inn personer på oppdrag (for eksempel en byggeplass), skal ha et forsvarlig arbeidsmiljø (kjemikalieforskriften § 3).
Andre nyttige publikasjoner fra Arbeidstilsynet om kjemikalier:
Ulike publikasjoner
Kjemikalieforskriften inneholder krav som skal overholdes for å sikre at arbeidstakerne ikke eksponeres for skadelige kjemikalier og forurensninger i arbeidsatmosfæren. For å forebygge sykdom og skade forårsaket av slike eksponeringer, må det drives et systematisk arbeid på dette området, som en integrert del av det generelle arbeidet med helse, miljø og sikkerhet.
HMS-forskriften krever blant annet at det utarbeides mål for helse, miljø og sikkerhet og oversikt over hvem som har ansvar, oppgaver og myndighet i HMS-arbeidet. Viktige elementer i dette arbeidet er å kartlegge og foreta en risikovurdering, utarbeide handlingsplaner og gjennomføre tiltak i forbindelse med eksponering for kjemikalier.
En rekke tiltak, rutiner og HMS-aktiviteter er nødvendig i forbindelse med eksponering for kjemikalier, og denne veiledningen inneholder anbefalte forslag til tiltak på området. Omfanget av det systematiske HMS-arbeidet må imidlertid vurderes ut fra virksomhetens art, aktiviteter, størrelse og den risiko for skadelig påvirkning av farlige kjemikalier som til enhver tid er til stede.
Risikovurdering av kjemikalier er regulert av:
Videre sier § 6 i kjemikalieforskriften at risikovurderingen særlig skal ta hensyn til:
I kjemikalieforskriften er risiko definert som en funksjon av sannsynligheten for og konsekvensen av at skade oppstår i forbindelse med bruk og/eller eksponering (kjemikalieforskriften § 4). Risiko er med andre ord en kombinasjon av flere faktorer, som hvor farlig kjemikaliet er, om det blir tatt opp i kroppen og helseeffektene av dette, hvor ofte man utsettes for kjemikaliet, vernetiltak på arbeidsplassen med mer.
Det er forskjell på kjemikaliets iboende egenskap (mulig risiko) og risiko i praksis (faktisk risiko). Dette kan illustreres ved å sammenligne de iboende egenskapene med en alligator. Arbeid med svært giftige kjemikalier, som for eksempel cyanider, kan utføres uten risiko, så lenge de nødvendige vernetiltakene er gjennomført, selv om cyanider har som iboende egenskaper at de kan føre til dødsfall på få minutter.
Spørsmålet man må stille seg er «Hva er den faktiske risikoen i den aktuelle arbeidssituasjonen?» Når risikoen er uakseptabel, må tiltak iverksettes.
Risikovurdering i syv steg
Helsefare - kjemikalienenes iboende egenskaper
Faktisk risiko - risiko i praksis
Risikovurdering og påfølgende tiltak er grunnleggende og løpende aktiviteter i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. I kjemikalieforskriften blir disse pliktene utdypet, spesielt i §§ 6 og 7. Risikovurdering starter med kartlegging og skal utføres både på faste, mobile og skiftende arbeidsplasser, og inkludere arbeidstakere som kommer inn i virksomheten på oppdrag.
Utarbeidelsen av en risikovurdering skal skje i samarbeid med arbeidstakerne. Det kan gjerne drøftes i arbeidsmiljøutvalget, eventuelt i kjemikalieutvalget hvis virksomheten har det, og selvsagt ved de enkelte avdelingene i virksomheten. Det kan være hensiktsmessig å sette ned egne arbeidsgrupper. Risikovurdering må gjøres når ny virksomhet etableres eller ved endringer i produksjonsprosessen, og ved andre bygningsmessige og ventilasjonsmessige endringer.
Risikovurderingen skal brukes i forbindelse med valg av produkter, prosesser, arbeidsmetoder, arbeidsutstyr og utforming av arbeidslokalene. Den skal også være grunnlag for hvilke risikoreduserende tiltak som skal iverksettes, hvilke arbeidsinstrukser som skal gis og hvilke rutiner som er nødvendig mht. beredskap og førstehjelp (Cardfelt, 2000). Ulykker, skader og arbeidsrelatert sykdom bør også initiere (ny) risikovurdering. Det samme bør ny kunnskap om kjemikaliene. Verne- og helsepersonale med yrkeshygieniske kompetanse må delta i arbeidet med kartlegging og risikovurdering.
Man kan dele inn risikovurderingen i flere trinn. Det kan gjøres som foreslått her i fem trinn, eller man kan hoppe rett til trinn to og starte med en grovsortering av kjemikaliene, basert på iboende egenskaper (risikosetninger), mengder og bruksmåter.
Risikovurderingen kan deles inn i fem trinn:
Trinn 1 – Inndeling av virksomheten
Trinn 2 – Kartlegging av hvilke kjemikalier som forekommer, og deres iboende egenskaper
Trinn 3 – Kartlegging og vurdering av eksponering
Trinn 4 – Risikovurdering
Trinn 5 – Tiltak
Å risikovurdere en stor virksomhet med henblikk på kjemisk helsefare kan være komplisert. Det kan derfor være hensiktsmessig å risikovurdere deler av virksomheten hver for seg. Arbeidsgiveren bør sørge for at alle arbeidsaktivitetene i virksomheten blir inndelt systematisk, enten etter ulike avdelinger, arbeidsoperasjoner eller prosesser, eller en kombinasjon av disse. Aktiviteter utenom de ordinære arbeidsaktivitetene må også tas med i risikovurderingen. Dette gjelder aktiviteter som renhold, reparasjon og vedlikehold. Slike aktiviteter kan være høyrisikoaktiviteter og kreve strengere vernetiltak enn de ordinære aktivitetene i virksomheten. Alle lokaler i virksomheten skal vurderes, inkludert kjemikalielager.
Eksempler på inndeling av virksomheten.
Trinn 1 skal munne ut i en inndeling av virksomheten som er hensiktsmessig for den videre risikovurderingen.
Når man har foretatt den første systematiske inndelingen av alle aktivitetene, er neste steg i risikovurderingen å kartlegge hvilke kjemikalier og forurensninger som er til stede ved de enkelte avdelingene, arbeidsoperasjonene eller prosessene. Med andre ord hvilke kjemikalier arbeidstakerne kan bli eksponert for ved gjennomføring av de ulike arbeidsaktivitetene i løpet av arbeidsdagen.
Videre skal kartleggingen gi en oversikt over kjemikaliene og kjemikalienes iboende egenskaper, se mer om dette i avsnittet om klassifisering og merking. Denne kartleggingen gjøres på basis av kjemikalienes merkeetiketter, informasjonen i stoffkartoteket (Sikkerhetsdatablad og informasjonsblad), relevant faglitteratur og databaser. En oppstilling bør vise kjemikalienes tilhørighet i de ulike fareklassene, gjerne med fargekoding og oppføring av risikosetningene. Fareklassene i merkeforskriften som gjelder helse er: Meget giftig, giftig, helseskadelig, etsende, irriterende, allergifremkallende, kreftfremkallende, arvestoffskadelig og reproduksjonsskadelig. Dessuten klassifiseres kjemikalier etter brann-/eksplosjonsfare og ytre miljøfare.
Det kan være nyttige å dele inn etter disse fareklassene både når det gjelder handelsprodukter og forurensninger fra maskiner og prosesser. Eksempler på slike forurensninger er kjemikalier som avgis ved oppvarming eller sliping av overflater, sveising og forurensning fra maskiner og prosessreaksjoner. Det skal være informasjonsblad i stoffkartoteket på slike forurensninger. Ytterligere opplysninger kan innhentes fra leverandøren, eller arbeidsgiver må sørge for at det blir gjort egne undersøkelser i virksomheten. Slike undersøkelser kan gjøres med bistand fra verne- og helsepersonalet.
I vurderingen er det viktig å notere seg i hvilken fysiske form kjemikaliene foreligger (fast form, flytende, gass, aerosol) og hvordan de tas opp i kroppen. Informasjon om løselighet, flyktighet, damptrykk, partikkelstørrelse og stabilitet bør også noteres.
Aktuelle spørsmål i denne delen av risikovurderingen er:
Trinn 2 skal munne ut i en oversikt over hvilke kjemikalier arbeidstakerne kan bli eksponert for i virksomheten, og kjemikalienes egenskaper og effekter.
Kjemikalieforskriften §§ 15, 16, 17, bestillingsnummer 450 og 361
I trinn 2 ble det kartlagt hvilke kjemikalier som forekommer i virksomheten. Hensikten med trinn 3 er å beskrive eksponeringen og eksponeringsveier (opptaksveier) for kjemikaliene.
Aktuelle spørsmål i denne delen av risikovurderingen er:
Arbeidstakernes eksponering for luftforurensninger i arbeidsatmosfæren kan kartlegges ved at man utfører målinger, eller vurderer tidligere utførte målinger og annen informasjon som er av betydning for eksponeringen (bestillingsnummer 450). Slik informasjon kan for eksempel være flyktighet, temperatur, effekt av prosesstilpasset avsug, nærhet til og oppholdstid ved forurensningskilde mv. Målinger skal foretas dersom arbeidsgiveren ikke kan dokumentere at forurensningene i arbeidsatmosfæren er på et fullt forsvarlig nivå (kjemikalieforskriften §15). Forutsetningen for å utføre målinger er at det finnes målemetoder for forurensningene.
I tillegg til dette må man vurdere andre eksponeringsveier der dette er aktuelt. I arbeidslivet gjelder dette særlig hudopptak av væsker og konsentrerte gasser, og svelging av støv. Kjemikalier som er oppført med hudanmerkning (H) i listen over administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære (bestillingsnummer 361), trenger lett gjennom uskadet hud. Normene for forurensninger i arbeidsatmosfære er administrative normer som er satt for bruk ved vurdering av arbeidsatmosfæren på arbeidsplasser der luften er forurenset av kjemiske stoffer. De administrative normene er satt ut fra både tekniske, økonomiske og medisinske vurderinger. Selv om normene overholdes, er man derfor ikke sikret at helseskader og ubehag ikke kan oppstå.
Systematisk gjennomgang
Målinger og analyser er kostbare, og det er derfor viktig at arbeidsgiveren har sørget for en systematisk gjennomgang av eksponeringen før målinger gjennomføres. Denne gjennomgangen kan brukes til å avgjøre hvilke kjemikalier som skal måles, og hvilke målinger som skal gjøres først (målinger i prioritert rekkefølge). Før man måler bør man derfor vurdere kjemikalienes iboende egenskaper, eksponeringsveier og eksponeringens antatte omfang. Virksomheten må selv finne ut hva slags oppsett som passer best for en slik systematisk gjennomgang. Her er et forenklet eksempel:
| Eksempel: Renseri, alle ansatte | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Produkt | Kjemikalier | Fysisk tilstand | Antatt eksponering og opptaksvei | Iboende egenskaper | Prioritet for måle-program |
| Rense-væske | tetra-kloreten | væske og damp | betydelig og hyppig, inhalasjon og hudopptak | kreftfrem-kallende kategori 3 | ja |
| Flekkfjerner | limonen | væske | lav og sjelden, hudopptak | allergi-frem-kallende | nei |
I eksemplet bør det utføres målinger av løsemidlet tetrakloreten i arbeidsatmosfæren. Måling av limonen bør ikke prioriteres, men en vurdering av hudopptaket av limonen må inngå i risikovurderingen mht. tiltak for hudvern. Hvem som eksponeres og hyppigheten av dette, må inngå i en slik vurdering (løsemiddelmålingene vil fange opp limonen også, men dette vil antakelig gi lave konsentrasjoner).
Kartlegging og vudering av eksponering er beskrevet grundig i eget avsnitt senere i veiledningen.
Trinn 3 skal munne ut i en beskrivelse av eksponeringsnivået i virksomheten.
Kartleggingen av kjemikaliene i trinn 2 og resultatene fra beskrivelsen av eksponeringen i trinn 3 vurderes mot grenseverdier, administrative normer (bestillingsnummer 361) eller andre akseptkriterier som virksomheten selv har satt. Virksomhetens miljøpolicy og verdigrunnlag er grunnlaget for fastsettelse av bedriftsinterne akseptkriterier. En virksomhet kan for eksempel ha som policy at det ikke skal forekomme sjenerende lukt fra en prosess som slipper ut et kjemikalie med lavere luktgrense enn administrativ norm, eller at andre lands grenseverdier skal brukes for stoffer som mangler administrativ norm.
En risikovurdering skal i tillegg til en vurdering av måleresultatene, bestå av en beskrivelse av risiko ved eksponering som av forskjellige årsaker ikke er målt. En slik årsak kan være manglende sammenligningsgrunnlag (administrativ norm ikke fastsatt for stoffet). Risikovurderingen må også inneholde en beskrivelse av opptak via hud og slimhinner og ved svelging der dette er aktuelt.
Det er svært mange måter å arbeide med risikovurdering på. Enhver virksomhet må, i samarbeid med verne- og helsepersonalet, finne ut hva som passer for den. Virksomheten kan for eksempel gi «risikopoeng» til de ulike opplysningene, og på denne måten få en systematisk oversikt over sin egen kjemikaliesituasjon. I en slik oversikt kan for eksempel kjemikalier som forekommer i gassform få flere «risikopoeng» enn kjemikalier i fast form, og giftige kjemikalier få flere «risikopoeng» enn irriterende osv. En slik oversikt kan være til hjelp i prioriteringen av hvilken eksponering man ønsker å undersøke nærmere (modell gjengitt i boken Toxicology, se referanse bak i veiledningen). En annen modell for risikovurdering som er spesielt beregnet på små og mellomstore bedrifter, er utviklet av Teknologisk Institutt. Begge modellene legger vekt på iboende egenskaper og eksponering.
Det gjør også en modell som er gitt i Cardfelt (2002):
Spørsmål ved vurderingen av håndteringen av tenkt kjemikalie som er etsende:
|
Eksponeringsvei/fare
|
|||||
|---|---|---|---|---|---|
| Innånding | Hudkontakt | Svelging | Brann | Reaksjoner* | |
| Iboende egenskaper | Ikke flyktig. Luftveiene kan skades av væske-dråper som inhaleres. | Gir etse-skader allerede ved kortvarlig kontakt. | Store mengder skader spise-røret og eventuelt lungene. Svært små mengder er ikke farlig. | Ikke brann-farlig. | Kan danne giftig gass i kontakt med "Metall A" |
| Risiko ved håndtering? | Nei. Det dannes ikke væske-dråper som kan inhaleres. | Ja. | Sprut mot åpen munn gir en viss risiko. | Normalt anvendes ikke "Metall A", men ved søl kan det bli aktuelt. | |
| Må det iverksettes tiltak? | Ja. | Tiltak iverksettes gjennom tiltakene mot hudkontakt. | Ja. | ||
| Tiltak ved håndtering | Hansker og visir skal brukes. | Det må gis informasjon om risikoen for farlig reaksjon. | |||
| Beredskaps-tiltak | Tilgang til øyes-pylings-utstyr og nøddusj. | Hensikts-messig utstyr for oppsamling av spill. | |||
*gjelder særlig ustabile kjemikalier, valg av emballasjemateriale, forhold ved oppbevaring (temperatur og lys), samlagring osv.
Tabellen gjelder ett tenkt etsende kjemikalie. Tilsvarende tabell må lages for alle kjemikalier i virksomheten.
Virksomheten bør lage sitt eget oppsett for å komme fram til en tabell som er hensiktsmessig i den aktuelle virksomheten.
Resultatene vurderes i lys av hvilke tiltak som allerede er iverksatt i virksomheten. Dette kan være tiltak som innelukking av prosess, installerte ventilasjonsanlegg, rutiner for bruk av personlig verneutstyr osv.
En skal være oppmerksom på at det forekommer individuelle forskjeller i følsomhet. Slike individuelle forskjeller kan skyldes alder, arveanlegg, kjønn, kroppsvekt eller sykdommer. Det må tas spesielt hensyn til sårbare arbeidstakere, som gravide og allergikere.
Resultater fra helseundersøkelser som er utført i samsvar med kjemikalieforskriften § 29, skal inngå i risikovurderingen, i form av kollektive eller anonymiserte opplysninger. Andre observasjoner av helseeffekter blant arbeidstakerne kan også inngå. Omvendt vil risikovurderingen vise hvilke arbeidstakere som bør gjennomgå helseundersøkelse.
Eksponering for flere kjemikalier samtidig og andre faktorer
Det er mange hensyn som må tas i risikovurderingen. Det er for eksempel svært sjelden at det bare forekommer ett kjemikalie i arbeidsatmosfæren. Dessuten kan andre faktorer også påvirke opptak og effekt av kjemikalier – for eksempel varme i arbeidslokalet og arbeidets tyngde.
Når flere forskjellige kjemikalier forekommer i blanding, må en være oppmerksom på at de kan ha en sterkere virkning sammen enn «summen» av virkningene de har hver for seg.
Ved fastsettelse av administrative normer (bestillingsnummer 361) er det ikke tatt hensyn til at arbeidstakerne som regel eksponeres for mange kjemikalier på en gang.
Trinn 4 skal munne ut i en beskrivelse av risiko i virksomheten, med anbefaling om tiltak.
Risikovurderingen skal ende opp i en konklusjon. I denne tas det hensyn til tiltak som allerede er iverksatt, som for eksempel ventilasjon. Hvis risikoen ikke er akseptabel, må ytterligere tiltak beskrives i konklusjonen og deretter iverksettes.
Gjennomføring av tiltak som ikke straks kan iverksettes, bør settes opp i prioritert rekkefølge i en handlingsplan med beskrivelse av tiltaket, plassering av ansvar for gjennomføring og frist for når tiltaket skal være gjennomført. Dersom det ikke er behov for tiltak, kan konklusjonen for eksempel være at risikovurderingen skal gjentas om et år, men vanligvis er det behov for risikoreduserende tiltak.
Risikovurdering er omtalt i brosjyren Få orden på kjemikaliene. Andre kilder til risikovurdering er Prosessindustriens Landsforening, se PIL, 1999 og Bente Moen (redaktør) 2003, kapittel 2.
Kjemikalieforskriften § 7 er todelt. Dersom det av risikovurderingen (§ 6) viser seg at virksomheten har helse- og sikkerhetsrisikoer som gjør det nødvendig å gjennomføre tiltak, skal arbeidsgiver sørge for at risikoen fjernes eller reduseres til et forsvarlig nivå ved å gjennomføre ett eller flere av tiltakene nevnt i § 7 nr. 1, bokstavene a til og med f. Dersom gjennomføringen av disse tiltakene ikke er tilstrekkelig, skal arbeidsgiver gjennomføre tiltakene listet opp i § 7 nr. 2, bokstavene a, b og c i den rekkefølgen de er oppført (prioritert rekkefølge) slik at risikoen blir fjernet eller redusert til et forsvarlig nivå.
Tiltakene skal forebygge eksponering både fra planlagte arbeidsaktiviteter og eventuelle uhell. Dette gjelder også arbeidsaktiviteter som reparasjon, vedlikehold og renhold.
Figuren med alligatoren i kapitlet om risikovurdering er en illustrasjon på arbeidet med risikovurdering og påfølgende gjennomføring av tiltak. Her er en oversikt over en naturlig prioriteringsrekkefølge av slike tiltak:
Arbeidsgiver skal således først organisere og tilrettelegge arbeidet for arbeidstakerne, gi nødvendig informasjon og opplæring og prøve å erstatte farlige kjemikalier, før tiltak som inneslutning og ventilasjon gjennomføres. Tildeling og bruk av personlig verneutstyr bør være et siste tiltak og en midlertidig løsning, inntil tilstrekkelig vern er oppnådd på andre måter.
Kjemikalieforskriften § 7 gir arbeidsgiver plikter om tiltak som skal iverksettes på bakgrunn av risikovurderingen. § 7 nr. 1 bokstav a og b tar for seg risikoreduksjon ved hjelp av utforming og tilrettelegging av arbeidsplassen og arbeidet, samt plikten til å stille til rådighet egnet utstyr:
Arbeidsgiveren har ansvaret for all kjemikaliehåndtering/-eksponering i virksomheten, men han/hun kan delegere de arbeidsoppgavene som dette medfører, til ansatte. Det er viktig at alle vet hvem som skal gjøre hva i forhold til disse oppgavene. For eksempel kan det være hensiktsmessig å legge oppgaven med vedlikehold av stoffkartotek til én person.
Innkjøp og orden
Organisering og tilrettelegging av arbeidet med kjemikalier henger i stor grad sammen med virksomhetens innkjøp og orden på dette området. Gode rutiner for innkjøp av kjemikalier og orden på kjemikaliene som forekommer i virksomheten, er viktige forutsetninger for å kontrollere risiko som kjemikaliene medfører. Det er viktig å etablere gode rutiner for innkjøp av kjemikalier og sørge for orden i kjemikaliene, i tråd med kjemikalieforskriften § 7 om tiltak.
Ved hjelp av interne innkjøpsrutiner kan arbeidsgiveren kontrollere både mengde og type kjemikalier som brukes i virksomheten. Man bør kreve sikkerhetsdatablad for alle kjemikalier som vurderes innkjøpt. Ofte kan både antall produkter og mengden av kjemikalier i virksomheten med fordel reduseres. Reduksjon av antall kjemikalier gir også økonomisk gevinst for virksomheten! God orden er et produktivitetsfremmende tiltak og et tegn på god ledelse.
Før innkjøp skal man vurdere om farlige kjemikalier er nødvendige eller om de kan erstattes. Da er det viktig at sikkerhetsdatablad foreligger. Se mer om erstatning senere i veiledningen.
God orden i kjemikaliene er svært viktig, og det er viktig å innarbeide gode rutiner for å få dette til. Dette gjelder også forsvarlig lagring av kjemikaliene, som krever god lagerstyring. I den forbindelse må man ha oversikt over hvilke kjemikalier som forekommer, og hvor i virksomheten de lagres og brukes. Dette er nødvendig for å forebygge helseskader, brann og eksplosjon. Virksomhetens stoffkartotek skal inneholde helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad og informasjonsblad for kjemikaliene som er i bruk.
Begrensning av eksponering
Begrensning av eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen oppnås først og fremst ved reduksjon av forurensningsnivået ved kilden eller på bruksstedet. Dette kan skje ved kollektive tiltak som for eksempel ventilasjon og avsug, eller spesifikke inneslutningstiltak og avgrensning av forurensede områder.
Kjemikalier skal håndteres slik at eksponeringen blir minst mulig, både med hensyn til innånding, hudopptak og svelging. Dette kan gjøres ved hjelp av hensiktsmessig utforming av arbeidsplassen og tilrettelegging av arbeidet. Forutsetninger for dette er egnede arbeidslokaler, hensiktsmessige arbeidsmetoder, valg av riktig arbeidsutstyr og gode arbeidsrutiner. Arbeidsplassen må være ren og ryddig, og det må settes av tilstrekkelig tid til å iverksette de nødvendige vernetiltakene. Høyt arbeidstempo kan gi redusert grad av sikkerhet, mer kjemikaliesøl og økt opptak av kjemikalier i kroppen. Ved økt fysisk belastning øker opptaket av kjemikalier i kroppen.
Gode rutiner for sikker bruk av arbeidsutstyr forebygger skader og ulykker. Med arbeidsutstyr menes både hjelpemidler, redskaper og maskiner til å utføre arbeidet. Ved å bruke arbeidsutstyret riktig sørger man samtidig for at eksponeringen for kjemikalier blir minst mulig under spesielle arbeidsoperasjoner.
Arbeidsgiveren må vurdere funksjonen av både eksisterende og planlagte prosesser, maskiner og utstyr mht. eksponeringsrisiko. Eksisterende prosesser og utstyr bør blant annet kontrolleres i forhold til lekkasjer, avdamping og andre funksjoner ved utstyret som kan gi høy (økt) risiko for eksponering (eller annen risiko).
Maskiner og arbeidsutstyr må ha de nødvendige verneinnretninger, og må kontrolleres og vedlikeholdes regelmessig. For eksempel skal det være installert avsug ved kilden for forurensningen fra maskinen eller prosessen. Det er fastsatt egne forskrifter om maskiner (bestillingsnummer 522) og om bruk av arbeidsutstyr (bestillingsnummer 555).
Kjemikalieforskriften § 7 nr. 1 bokstav c til og med e handler om arbeidsgivers plikt til å begrense eksponering for kjemikalier:
Når arbeid med kjemikalier skal planlegges og gjennomføres, må det organiseres slik at færrest mulig arbeidstakere blir eksponert for kjemikalier og risikoen derved kan reduseres. Dette kan man gjøre på flere måter:
Eksponeringens nivå og varighet kan også begrenses ved å ha tilstrekkelig med pauser fra arbeidet. I prosesser og lokaler med kontinuerlig høyt forurensningsnivå kan dette være nødvendig (for eksempel ved høyt nivå av karbonmonoksid i forbrenningssonen i enkelte smelteverk). For å oppnå tilstrekkelig grad av beskyttelse må arbeidstakerne bruke personlig verneutstyr, i tillegg til at det må være rutiner for å begrense oppholdstiden i slike spesielle soner.
Sirkulering av arbeidsoppgaver mellom arbeidstakerne (jobbrotasjon) kan redusere graden av eksponering for den enkelte. Jobbrotasjon krever imidlertid at det er mulig å fordele de arbeidsoppgavene som medfører størst belastning mellom de ansatte.
Arbeidet må også organiseres slik at man begrenser mengden av kjemikalier til det som er nødvendig for det aktuelle arbeidet, noe som også er økonomisk gunstig for virksomheten. Arbeidsplassen skal ikke være et lager for kjemikalier. Se for øvrig kapittel om systematisk HMS-arbeid og avsnitt om håndtering og oppbevaring.
Kjemikalieforskriften § 7 nr. 2 gir arbeidsgiver plikt til å iverksette ytterligere tiltak, dersom risikovurderingen viser at det er nødvendig:
Dette gjelder blant annet utforming av egnede arbeidsprosesser, ettersyn av maskiner og utstyr, ventilasjon, personlig verneutstyr og krav om arbeidsinstruks. Ventilasjon og personlig verneutstyr er beskrevet senere i veiledningen.
Kjemikalieforskriften § 7 bokstav f handler om hygiene- og renholdstiltak:
Renhold er beskrevet i avsnittet «Reparasjon, vedlikehold og renhold» senere i veiledningen. God personlig hygiene kan redusere eksponeringen betydelig. Det er spesielt viktig med god håndhygiene, som at man vasker seg på hendene før man spiser og røyker, etter å ha arbeidet med helsefarlige kjemikalier. Dette fordi hendene kan være forurenset av kjemikalier som kan føres videre til munn, øyne og ansiktet for øvrig.
Også på mobile arbeidsplasser skal det være mulighet for å vaske seg. Det er dessuten viktig ikke å spise og drikke i samme lokaler som man arbeider med helsefarlige kjemikalier. Vær oppmerksom på særlige hygienetiltak i forbindelse med eksponering for kreftfremkallende kjemikalier. Se §§ 7 nr. 1, bokstav f og 25 i kjemikalieforskriften med kommentarer.
Aktuelle tiltak:
Enkle råd for å forebygge kontakteksem
Disse gjelder særlig i yrker der en vasker seg hyppig på hendene (helsepersonell, kokker), eller har mye vått arbeid (frisører, renholdspersonell).
Arbeidsinstruks
Eksempel på arbeidsinstruks
Dersom virksomheten etter kartlegging og risikovurdering har funnet forhold som kan utgjøre en særlig fare for liv og helse, skal det utarbeides en skriftlig arbeidsinstruks (jf. kjemikalieforskriften § 7 nr. 2.).
Ved noen typer arbeid med risiko for kjemisk eksponering er det bestemt i særforskrift at det skal foreligge arbeidsinstruks:
Eksempler arbeid som anses som særlig farlig :
Kjemikalieforskriften § 12
Sikkerhetsdatabladet for de enkelte kjemikalier, punkt 7
Håndtering:
God ventilasjon er avgjørende, se eget avsnitt om dette. Avtrekkskap må brukes der dette er egnet og nødvendig. Valg av arbeidsmetode kan ha stor betydning for risiko, for eksempel vil overflatebehandling ved bruk av pensel føre til atskillig lavere eksponering enn overflatebehandling med sprøyteutstyr. Innstillingen av slikt sprøyteutstyr vil også være av betydning for risiko, mht. variasjon i spredning og trykk. Eksempel på en enkel arbeidsmetode som fører til redusert risiko, er bruk av pumpeutstyr ved overføring av kjemikalier fra tank til mindre emballasje, istedenfor manuell overføring (tømming).
Det er viktig å utføre arbeidet slik at unødig eksponering unngås for øvrig, for eksempel ved å ikke stå bøyd over forurensingskilden, eller om mulig unngå å plassere seg i området hvor forurensningen spres. Bruk av hjelpemidler og utstyr for å hindre at de ansatte kommer i kontakt med forurensningene er aktuelt i mange tilfeller. Eksempler på dette er bruk av pumpeutstyr, slanger og rør for oppsamling, tilførsel og transport av kjemikalier.
Man bør ha praktiske rutiner som gjør at man unngår dannelse av aerosoler, sprut og støvutvikling for eksempel ved tømming av sekker med kjemikalier i pulverform. Varsom åpning uten risting av sekken til slutt kan redusere eksponeringen betydelig. Dessuten vil et skifte fra kjemikalier i pulverform til kjemikalier formulert som granulat redusere støvutviklingen betraktelig. Mange leverandører tilbyr også kjemikalier i brukervennlige porsjonspakninger. Dette gjelder for eksempel plantevernmidler og tannhelsekjemikalier.
Munnpipettering i laboratorier må aldri forekomme på grunn av faren for svelging. Man bør ikke håndtere kjemikalier i nærheten av tennkilder eller åpen ild, med mindre dette er en del av prosessen. Det er viktig å bruke personlig verneutstyr i tråd med prosedyrene dersom risiko ikke kan unngås på andre måter. Se eget avsnitt om personlig verneutstyr. Det må vurderes om spesielt sårbare arbeidstakere kan arbeide med kjemikaliet, se mer om dette i eget avsnitt.
I virksomheter der man arbeider med kjemikalier som er flyktige for eksempel løsemidler er det viktig å være nøye med å sette lokket tilbake på bokser og spann. Dette er et enkelt tiltak som kan redusere eksponeringen betydelig.
Håndteringen av kjemikalier må være forsvarlig i alle ledd av virksomheten, også ved transport av kjemikalier, i områder der kjemikalier brukes og ved avfallsbehandlingen.
Oppbevaring:
Risiko ved oppbevaring og lagring av kjemikalier og spesielt samlagring skal tas med i risikovurderingen. Man bør ikke oppbevare mer enn den mengden av kjemikalier som tilsvarer dagsbehovet på arbeidsplassen. Både på arbeidsplassen og på lageret er det viktig med orden i kjemikaliene. Det bør være rutiner for dette ved virksomheten, og det bør settes av nok tid til opprydding og renhold når arbeidsaktiviteten avsluttes. I lageret bør det bare utføres arbeid som har tilknytning til lagerhold.
Det bør være eget lagerrom for kjemikalier ved virksomheten når dette er anbefalt i sikkerhetsdatabladene for de aktuelle kjemikaliene, og ellers når virksomheten selv vurderer dette til å være nødvendig.
Hyllene i lageret må være av et materiale som tåler kjemikaliene som lagres der, om de skulle lekke ut. Belysningen i lageret må være god, så det er lett å finne fram.
Kjemikalier bør lagres tørt, kjølig, frostfritt og i godt ventilerte rom beskyttet mot direkte sollys. Kjemikalielager og kjemikalieskap bør ha mekanisk ventilasjon, særlig ved oppbevaring av flyktige kjemikalier som organiske løsemidler. Temperaturen i lageret må være stabil og ikke høyere enn anbefalingene i sikkerhetsdatabladene. Kjemikaliene må oppbevares i emballasje av egnet materiale fortrinnsvis i originalemballasjen, (noe som er viktig å ta hensyn til ved overføring), og i tette beholdere. Det må også vurderes om kjemikaliene skal plasseres i sikkerhetskar, i tilfelle lekkasje. Under oppbevaring/lagring bør ikke kjemikaliene utsettes for støt. Kjemikalier som lagres utendørs bør beskyttes mot nedbør, og mot uvedkommende. Man må aldri oppbevare kjemikalier i for eksempel brusflasker på grunn av forvekslingsfaren.
Det er viktig å oppbevare kjemikalier som kan reagere dersom de kommer i kontakt med hverandre atskilt, som for eksempel syrer og baser, og cyanider og syrer. Kjemikalier som gir farlige reaksjoner med vann må lagres for seg. Kjemikalier og varer som kan eksplodere ved brann, skal holdes atskilt fra andre brannfarlige varer. Miljøfarlige kjemikalier bør ikke lagres i et rom med tilgang til sluk/avløp eller direkte på bakken utendørs. Giftige kjemikalier må ikke lagres sammen med brann- og eksplosjonsfarlige varer fordi en brann kan utløse en ny risiko. Sterkt oksiderende kjemikalier må lagres for seg. Unngå paller av tre.
NB! Peroksider er meget eksplosjons- og brannfarlige og kan dannes ved autooksidasjon i kontakt med luft og lys. Eksempler på kjemikalier som kan danne peroksider er forskjellige typer etere, tetrahydrofuran og dietylenglykol. Linolje på en fille kan også selvantenne på grunn av peroksidering.
Særlig farlige kjemikalier bør oppbevares innelåst (giftige, meget giftige og eksplosiver). Brannfarlige kjemikalier kan lagres i brannskap. Lagrene skal skiltes i henhold til forskrift om sikkerhetsskilting og signalgiving på arbeidsplassen (bestillingsnummer 526).
Det finnes eget lovverk for brannfarlige varer og eksplosiver, som håndheves av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, se www.dsb.no.
Lageret bør bare inneholde kjemikalier som er i bruk. Kjemikalier som ikke skal brukes, bør leveres til destruering hos godkjente mottak i kommunen.
Aktuelle spørsmål:
For virksomheter som oppbevarer større mengder farlige kjemikalier, gjelder forskrift om tiltak for å avverge og begrense skadevirkningene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften, bestillingsnummer 562).
Kjemikalieforskriften § 13
Reparasjon, vedlikehold og renhold blir lett uteglemt når man skal kartlegge og vurdere kjemisk helserisiko på arbeidsplassen. Mange ganger ble det heller ikke tatt høyde for slike aktiviteter da arbeidsplassen ble planlagt og tilrettelagt. Det er imidlertid under slikt arbeid at eksponeringen kan bli høy og at uhell med kjemikaliesprut og akutt forgiftning oftest skjer. Det kan være dårlig ventilasjon og trangt på slike arbeidsplasser, noe som gjør det vanskelig og kronglete å få utført arbeidet.
Aktuelle spørsmål:
Arbeid i trange rom og andre steder med dårlig ventilasjon
Reparasjons- og vedlikeholdsarbeid utføres ofte i trange rom, som for eksempel tanker (se forskrift om arbeid i tanker, bestillingsnummer 114). Da kan det oppstå særlig farlige situasjoner med høye konsentrasjoner av helsefarlige gasser/damper. Gass/damp kan også fortrenge oksygen og forårsake bevisstløshet/kvelning i dårlig ventilerte rom. Frisk luft inneholder 21 prosent oksygen. Når det er mindre enn 19,5 prosent oksygen til stede i lufta, er det oksygenmangel. Da er det påkrevd med åndedrettsvern med frisklufttilførsel eller løsninger som innblåsning av friskluft. Direktevisende oksygenmålere er nyttige i slike sammenhenger. Vær også oppmerksom på brann- og eksplosjonsfare, jf. § 14 i kjemikalieforskriften.
Eksempel på farlige situasjoner:
Reparasjons- og vedlikeholdsarbeid utføres ofte under tidspress og på steder der de ansatte vanligvis ikke oppholder seg. Vedlikeholdsarbeidere går stadig inn i nye situasjoner og må kanskje også bruke utstyr som de sjelden benytter. Nesten alle kan komme bort i slikt arbeid en eller annen gang, selv om bare noen få har det som fast oppgave.
Driftsforstyrrelser
Driftsstans i prosessindustrien kan kreve at en operatør må inn i systemer som til vanlig er lukket. Operatøren må da åpne deksler, luker eller dører, noe som medfører fare for høy eksponering. I slike situasjoner er det som regel strenge krav til personlig verneutstyr fordi behovet for beskyttelse vil være større enn ved vanlig drift.
Renhold
Uorganiske rengjøringsmidler inneholder ofte etsende eller irriterende stoffer som syrer, lut eller syntetiske midler. Renhold medfører ofte hudkontakt med kjemikaliene i rengjøringsmidlene, men også innånding dersom påføring skjer ved sprøyting (spraying).
Til rengjøring av svært skitne flater brukes ofte høytrykkssprøyte som fører til tåkedannelse (aerosoler) og dårlig luftkvalitet. Åndedrettsvern med frisklufttilførsel er som oftest nødvendig under slike forhold.
Organiske løsemidler brukes ofte som rengjøringsmiddel. Gjentatt hudkontakt medfører fare for hudlidelser som eksem, og hudopptak av løsemidlene. Innånding av organiske løsemidler over lengre tid kan føre til varige skader på sentralnervesystemet, og andre helseskader. Løsemiddelskader kan ikke helbredes, bare unngås, se brosjyre om temaet (bestillingsnummer 470) og Leira, 1997. Filler, tvistdotter og lignende som er fuktet med løsemidler, kan være brannfarlige. Slikt avfall må kastes i brannsikre avfallsbeholdere.
Eksempel på bruk av organiske løsemidler som rengjøringsmiddel, som kan medføre risiko:
Man bør begrense bruken av kjemikalier til rengjøring så mye som mulig, og velge gulvbelegg og installasjoner av hensiktsmessig materiale. En glatt hel overflate er for eksempel bedre enn en ru overflate. Hvor lett det er å komme til det området som skal rengjøres, har også betydning. Kanskje kan kjemikalierestene fjernes helt uten bruk av andre kjemiske midler (for eksempel skrapes vekk) eller fjernes med varmt vann.
Enkelte steder er det praktisk å bruke underlagspapir som fjernes når det er tilsølt (for eksempel på arbeidsbenker der man arbeider med cytostika, på sted for blanding av maling/lakk, inne i avtrekkskap osv.).
Ved rengjøring i særlig støvfylte lokaler er rengjøringsmetoden avgjørende for hvor mye støv som virvles opp og spres. Bruk av støvsuger av industritype (med HEPA-filter*) i stedet for tørrfeiing er alltid en fordel. Å rengjøre oftere er et godt tiltak for å minske støveksponeringen.
* HEPA står for High Efficiency Particular Airfilter.
Kjemikalieforskriften § 9
God informasjon og opplæring er et av de aller viktigste tiltakene for å hindre ulykker og forebygge sykdommer.
Den enkelte arbeidstaker har rett til å bli informert på en forståelig måte om den risikoen som er forbundet med arbeidet og hvordan man skal forholde seg for å unngå risiko. Det må gis informasjon om hvilke arbeidsinstrukser som gjelder og opplæring i hva dette innebærer, og hva konsekvensene kan bli dersom de ikke følges.
Alle arbeidstakere som kan komme i kontakt med helsefarlige stoffer skal ha informasjon og opplæring. Det er viktig å inkludere rengjørings- og vedlikeholdspersonalet. De som har drifts- og vedlikeholdsoppgaver knyttet til ventilasjonsanlegget, skal ha opplæring i dette. Også servicearbeidere og andre som er innleid for kort tid, skal ha nødvendig informasjon og opplæring om relevante forhold. Fremmedspråklige arbeidstakere må få informasjon og opplæring som de kan forstå, om nødvendig på et annet språk enn norsk.
Verneombudet skal ha særlig opplæring i helsefaren ved stoffene som brukes i virksomheten (jf. forskrift om arbeidsmiljøutvalg og verneombud, bestillingsnummer 321)
Opplæringen skal skje ved ansettelse og før arbeidstakeren blir satt til risikofylt arbeid. Det skal gis løpende informasjon og opplæring, særlig når det skjer endringer i arbeidet. Opplæring er ikke noen engangsforeteelse. Viktige forhold må tas opp igjen med jevne mellomrom.
Hvem kan gi opplæring?
Arbeidsgiveren har ansvaret for at opplæring blir gitt. Det er særlig aktuelt å samarbeide om dette med:
Bruk av stoffkartotek
Det må gis opplæring i bruk av stoffkartoteket. Enhver berørt arbeidstaker skal kjenne til malen for oppbygningen av sikkerhetsdatablader, og vite hva slags informasjon en kan finne i disse og i informasjonsblader, der dette er aktuelt. I opplæringen må det legges vekt på temaer som helsefare, eksponeringskontroll og vernetiltak.
Bruk av personlig verneutstyr
Det skal gis opplæring i valg og bruk av personlig verneutstyr. Vernehansker og åndedrettsvern er særlig aktuelt ved arbeid som medfører eksponering for kjemikalier, se kapitlet om personlig verneutstyr.
Arbeidsgivers merkeplikt
Kjemikalieforskriften § 11
Arbeidsgiveren må ha rutiner for å påse at kjemikalier som kjøpes inn er merket i henhold til merkeforskriften (SFT, Arbeidstilsynet m.fl., 2002). Dersom arbeidsgiveren velger å kjøpe inn kjemikalier som ikke er merket i henhold til merkeforskriften, for eksempel ved egenimport, eller virksomheten selv produserer kjemikalier som brukes videre i virksomheten, har arbeidsgiveren selv ansvaret for å sette på merkingen. Kjemikaliene skal være merket på norsk, og merkingen bør inneholde produktets navn, faresymbol og advarselssetninger. Det fremgår imidlertid av kjemikalieforskriften § 11 at faresymbol og advarselsetninger i særlige tilfeller kan utelates, og eksempler på slike særlige tilfeller er gitt i kommentaren til bestemmelsen.
Ved laboratorier forekommer det vanligvis fortynninger og blandinger av innkjøpte kjemikalier. Slike fortynninger og blandinger har normalt ikke merkeetikett i samsvar med originalemballasjen, men bør være merket med faresymbol, kjemisk navn og konsentrasjon.
Stoffkartoteket og tilgjengelige håndbøker på laboratoriet må i slike tilfeller inneholde den nødvendige risiko- og sikkerhetsinformasjon. Se brosjyre om sikkerhet og arbeidsmiljø i laboratorier (bestillingsnummer 449).
Det fins dataprogrammer for å lage merkeetiketter, eller man kan kjøpe selvklebende faresymboler og påføre advarselssetningene selv.
Arbeidsmiljøloven § 4-5
Kjemikalieforskriften § 8
(Produktkontrolloven § 3a)
Farlige kjemikalier skal ikke brukes dersom de kan erstattes med kjemikalier eller prosesser som ikke er farlige eller som er mindre farlige for arbeidstakerne (§ 8 i kjemikalieforskriften). Det betyr som regel at arbeidsgiveren erstatter kjemikalier med andre kjemikalier som er klassifisert som mindre giftige (i en lavere fareklasse) eller velger en prosess som gir lavere eksponering. Det er særlig aktuelt å erstatte kjemikalier som medfører risiko for akutt forgiftning, kreft, skader på arvestoffet, reproduksjonsskader og allergi. Det bør også vurderes å erstatte produkter med organiske løsemidler i de høyeste YL-gruppene. Man kan også redusere eksponeringen for et kjemikalie ved å kjøpe produktet i en annen form, for eksempel pellets istedenfor støvende pulver.
Arbeidsgiveren må foreta en helhetsvurdering av den faktiske risikoen før erstatning finner sted og gjerne rådføre seg med kompetent personell, som for eksempel verne- og helsepersonale. Arbeidsgiveren skal kunne dokumentere overfor myndighetene at erstatning av særlig farlige kjemikalier er vurdert, og hvorfor det eventuelt ikke er gjennomført.
Eksempler på erstatning:
Mer om erstatning på EUs arbeidsmiljøinstitutts hjemmesider, se http://europe.osha.eu.int/
Det er gitt plikter om erstatning både i regelverk som skal beskytte ytre miljø og arbeidsmiljø. Når man erstatter et kjemikalie på grunn av hensynet til ytre miljø i tråd med produktkontrolloven, kan det oppstå nye arbeidsmiljøproblemer, og omvendt, pga. erstatningskjemikaliet. Dette må arbeidsgiveren ta hensyn til under vurderingen av den faktiske risiko (totalrisiko) som erstatningen vil medføre.
Innebygging eller inneslutning av forurensede prosesser kan redusere eksponeringen betydelig. Eksponeringen kan begrenses, både når det gjelder den enkelte ansatte som utfører arbeidet, og antallet eksponerte arbeidstakere for øvrig. Inneslutning av forurensende prosesser kan gjøres på mange måter. Deler av lokaler hvor slike prosesser foregår kan for eksempel avskjermes med vegger, telt eller gardiner av ulike materialer og utforming. Slike arbeidsplasser må innrettes slik at forurensningen avgrenses til det aktuelle området hvor prosessen eller arbeidet foregår og at forurensningene fjernes med spesielt tilpasset ventilasjon. Hvis arbeidet foregår innenfor inneslutningen, må arbeidet organiseres og utføres slik at spredningen av forurensninger blir minst mulig.
Prosesser kan også totalt innebygges og påkobles egne avsug som fjerner forurensningene. I mange tilfeller bruker man da deksler eller andre innebyggingsløsninger. Det er viktig å være oppmerksom på at det som regel alltid er nødvendig å åpne opp en lukket prosess i forbindelse med vedlikehold, driftstans etc. I disse situasjonene blir eksponeringen spesielt høy, og det er derfor viktig å ta høyde for dem i risikovurderingen og på tiltakssiden.
Under slikt arbeid må arbeidstakerne vernes spesielt mot forurensningene, blant annet med bruk av personlig verneutstyr.
Automatisering og innebygging eller inneslutning av prosesser velges vanligvis ut fra bruk av særlig farlige kjemikalier og forurensninger, samt ved kjemikalier som lett fordamper eller forurensninger som lett spres til omgivelsene, som for eksempel særlig fint støv.
Det stilles spesielle krav til arbeid med kreftfremkallende stoffer. Under slikt arbeid skal forurensningene fjernes ved kilden, og den forurensede luften skal ikke resirkuleres til arbeidslokalene. Dette medfører i praksis ofte fullstendig inneslutning av prosessen med avsug direkte til friluft.
Full automatisering av prosesser og rutiner tas ofte i bruk som tiltak for å redusere omfanget av farlig arbeid, men også for å redusere behovet for arbeidskraft. Mange større virksomheter tar i bruk robotiserte produksjonslinjer som bidrar til at arbeidstakere ikke trenger utføre de arbeidsoperasjonene som medfører mest forurensning.
Eksempler på inneslutning av prosesser:
Typiske bransjer: Verksted- og prosessindustri (inkludert treforedlingsindustri), farmasøytisk industri
Kjemikalieforskriften §§ 7, 10, 23, 24
Veiledning om klima og luftkvalitet på arbeidsplassen (bestillingsnummer 444)
Hvis arbeidsgiveren ikke kan redusere eksponeringen til et fullt forsvarlig nivå ved å organisere og tilrettelegge arbeidet, og det heller ikke er mulig å bygge inn prosessen, må arbeidsgiveren gjennomføre ventilasjonstekniske tiltak.
Ventilasjon omfatter både allmennventilasjon og avsug, men det skilles her mellom ventilasjon i betydningen allmennventilasjon (lufttilførsel og avtrekk) og avsug som er prosess- og punktavsug nær forurensningskilden. Lufttilførsel og avtrekk/avsug må samordnes (styres) slik at trykkforholdene mellom rom og i bygningen blir riktige.
Ventilasjonstyper
Ventilasjon i lokaler kan oppnås på forskjellig vis med:
Naturlig ventilasjon er luftfornying på grunn av termisk oppdrift og vind. Slik ventilasjon er avhengig av vær og vind, med mindre man har prosesser med mye varmeoverskudd som gir konstante drivkrefter (smelteverk, glassblåsing). En slik form for ventilasjon er vanligvis uakseptabel der kjemikalier håndteres eller forurensninger dannes.
Ulike ventilasjonssystemer
Omrøringsventilasjon har som hensikt å oppnå best mulig innblanding av tilført luft for å tynne ut forurensninger som er i lokalet. Luft tilføres derfor konsentrert med høy hastighet. Forurensningskonsentrasjonen i avtrekksventilene vil være omtrent den samme som i rommet for øvrig.
Fortrengningsventilasjon har til hensikt å holde forurensningsnivået lavt i oppholdssonen ved at luft tilføres nede i oppholdssonen med lav hastighet (ikke omrøring). Forurenset luft fortrenges bort fra oppholdssonen hvor den trekkes ut. Dette kan også benyttes ved lufttilførsel («luftdusj») over spesielt utsatte arbeidsplasser nær forurensningskilder. Fortrengningsventilasjon innebærer en mer effektiv fjerning av forurensning enn omrøringsventilasjon. Fortrengningsventilasjon er likevel ikke alltid best fordi forutsetningene for å få fortrengning til å fungere ikke alltid er til stede.
Ventilasjonen kan være balansert eller ubalansert:
Balansert ventilasjon oppnås med like mye luft inn og ut av et rom. Hensikten med balanse er å begrense luftbevegelsen mellom rom, unngå trekk fra porter, vinduer mv.
Ubalansert ventilasjon får man ved å tilføre og trekke ut ulike luftvolum. Mye tilført luft gir overtrykk, mye avsug gir undertrykk. Tilsiktet trykkforskjell kan bidra til å isolere forurensninger. Undertrykk er nødvendig i rom med luftsmitte, sjenerende lukt og der hvor forurensende prosess skal skilles fra faste arbeidsplasser og fysisk helt tett skille ikke er mulig. Undertrykk kan imidlertid føre til uakseptabel trekk med fare for at viftene stoppes slik at helserisikoen dermed øker.
Der helsefarlige kjemikalier avgis til luften, er det helt nødvendig med mekanisk ventilasjon. Men allmenventilasjonens oppgave skal begrenses til å tynne ut det man ikke fjerner på annet vis. Utforming av ventilasjonen må baseres på kunnskap om aktivitetene og ut fra mål for hva man vil oppnå. Krav om utforming, dimensjonering og resirkulering er gitt i kjemikalieforskriften § 10.
Ventilasjon og avsug bidrar til:
God ventilasjon betyr at personlig verneutstyr (PVU) kan tas av raskere etter at en forurensende jobb er utført, enn med mindre effektiv ventilasjon. Dersom et rom har arbeidsplasser hvor PVU må brukes av noen, men hvor det forutsettes at andre skal kunne arbeide uten PVU, så må uttynning vurderes nøye. Et eksempel er sveising, som kreverbåde god allmennventilasjon i arbeidslokalet og punktavsug.
Produksjonsprosesser og arbeidsutstyr kan påvirke luftstrømmene og spredningen av forurensning. Dette kan utnyttes til effektiv oppfanging av forurensning (varme, hastighet på partikler, maskinbevegelse) ved utformingen av avsug og ventilasjon.
Prosessavsug
Avsug er spesielt effektive der arbeidstakerne arbeider nært opp til prosessen. Her har allmennventilasjon alene begrenset betydning for eksponeringen. Prosessavsug nær kilden kan fjerne store deler av kjemikaliene og hindre spredning til rommet.
Avsugene skal være:
Maskinforskriften (bestillingsnummer 522) krever at maskiner som avgir forurensning skal ha innretning som kan fange opp forurensningene.
Leverandøren av avsug må kunne opplyse om innfangingsevne for avsug ved forskjellig bruk. Kjøperen av et avsug må beskrive bruksmåten og betingelsene for å få svar på hva man kan forvente av innfangingsevne. For et sveiseavsug kan det for eksempel gjerne variere mellom 50 og 95 prosent for samme avsug avhengig av sveiseoppgaven. Røyktester (røykampuller) kan vise hvordan avsuget fungerer. Det kan være instruktivt for bruker.
Ved utforming og bruk av avsug må man ta hensyn til at:
Opplæring i rett bruk av avsug er svært viktig, spesielt dersom den enkelte arbeidstakers kunnskap om anvendelse av avsuget er avgjørende for at det skal fungere godt.
Det stilles krav om feilvarsling for ventilasjon og avsug i forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler § 8 (bestillingsnummer 529). Ventilasjon eller avsug må være utstyrt med feilvarsling eller funksjonsindikator når rett funksjon er en forutsetning for å tilfredsstille kjemikalieforskriften (rett luftmengde, rette trykkforhold). Varsling må skje på arbeidsplassen med lys/lyd når det er behov for umiddelbar reaksjon.
Resirkulering (omluft)
Kjemikalieforskriften § 10 forbyr resirkulering av luft som inneholder kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier. Resirkulering av luft som inneholder trestøv er unntatt fra forbudet.
Kontroll og vedlikehold
Ventilasjonsanlegg er et eksempel på utstyr som det er viktig å kontrollere og vedlikeholde jevnlig, for å redusere risiko for helseskade, brann eller eksplosjon. Drifts- og vedlikeholdsinstrukser må foreligge der det er nødvendig med jevnlig kontroll og vedlikehold. Skriftlig dokumentasjon av løpende reparasjoner, tilpasninger og vedlikehold bør foreligge (måleprotokoller på luftmengder, loggføring av vedlikehold). På grunnlag av risikovurderingen (kjemikalieforskriften § 6), må det vurderes om det er behov for instrukser eller beredskapsplaner (kjemikalieforskriften § 18), knyttet til svikt i ventilasjon eller avsug.
Kjemikalieforskriften § 7 nr. 2
Personlig verneutstyr skal bare brukes dersom risiko for skader på liv og helse hos arbeidstakeren ikke kan unngås på annen måte, se forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen (bestillingsnummer 524). Personlig verneutstyr er ingen fullgod erstatning for andre vernetiltak og skal ikke være en permanent løsning på et arbeidsmiljøproblem.
Dette temaet er regulert i egne forskrifter, men siden det er sentralt i forhold til gjennomføringen av kjemikalieforskriften, omtales det såpass grundig her i veiledningen.
Aktuelle regler:
Aktuell orientering:
Verneutstyret skal være utformet i henhold til forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr (bestillingsnummer 523). Arbeidsgiveren bør kun bruke kompetente forhandlere og skal sjekke at verneutstyret er CE-merket (CE-merket verneutstyr skal oppfylle testkrav fastsatt av den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN).
Verneutstyr skal være CE-merket:
CE-merking
Dette betyr at leverandøren erklærer at utstyret oppfyller europeisk regelverk/standard og kan selges i EØS-området.
Arbeidsgiveren må også sikre seg tilstrekkelig informasjon fra forhandleren om tilpasning, oppbevaring, bruk og renhold/vedlikehold osv. av verneutstyret, og informasjon om holdbarheten. Slike opplysninger skal finnes i brukerinformasjonen som skal være på norsk og følge produktet (forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr § 19).
Til bruk i virksomheten gjelder forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen (bestillingsnummer 524). Aktuelt verneutstyr ved arbeid som medfører eksponering for kjemikalier er personlig verneutstyr i hovedgruppene hudvern, øyevern og åndedrettsvern. Helse-, miljø- og sikkerhetsdatabladets punkt 8 (Eksponeringskontroll og personlig verneutstyr) skal gi anbefaling om hvilken type personlig verneutstyr som bør brukes. For mer informasjon om sikkerhetsdatablad, se avsnittet om stoffkartotek her i veiledningen. Punkt 8 i sikkerhetsdatabladet skal blant annet angi filtertype til åndedrettsvern og anbefalt hanskemateriale.
Riktig oppbevaring, renhold, vedlikehold og kontroll av personlig verneutstyr er avgjørende for beskyttelsen ved bruk av utstyret.
Åndedrettsvern
Personlig åndedrettsvern bør kun brukes deler av arbeidsdagen, ettersom det er ukomfortabelt og belastende å ha på seg mens man arbeider. Resten av arbeidsdagen bør vies andre arbeidsoppgaver der bruk av åndedrettsvern ikke er nødvendig.
Åndedrettsvern er enten filtrerende eller luftforsynt. Valget avgjøres av forurensningens form, toksisitet, konsentrasjon, luktgrenser og innholdet av oksygen i luften. Mer informasjon om temaet åndedrettsvern fins i en egen orientering om åndedrettsvern (bestillingsnummer 539).
For luftforsynt åndedrettsvern er det fastsatt krav til kvaliteten på pusteluften i forskrift om kontroll, merking og fylling av trykkluftflasker til dykking og åndedrettsvern (bestillingsnummer 441). Norsk yrkeshygienisk forening (NYF) har gitt ut en veiledning om trykkluft til åndedrettsvern (NYF, 1999).
Viktige sjekkpunkter for åndedrettsvern:
Filtrerende åndedrettsvern:
* Lukk filteråpningen ved å holde hånden foran og trekk så pusten. Det skapes undertrykk i masken, og dette skal ikke avta over en ti-sekunders periode.
Rutiner for skifte av filter:
Husk at luften som pustes inn må inneholde minimum 19,5 prosent oksygen (i normal luft er det 21 prosent oksygen).
Luftforsynt åndedrettsvern:
Vernehansker
Kontakteksem er det vanligste yrkesbetingede hudproblemet. Dette kan forebygges ved riktig hanskebruk. Vernehansker mot kjemikalier finnes i ulike utgaver, og er laget av en rekke forskjellige materialer. De ulike hanskematerialene har forskjellig evne til å motstå ulike kjemikalier. Det er derfor svært viktig å velge hansker av rett materiale. Kjemikaliene trenger før eller senere gjennom hanskene. Husk at det kan være verre å bruke feil hansketype eller en uren hanske, enn ikke å bruke hansker i det hele tatt!
Vernehanskene skal være merket med produsentens navn eller varemerke, størrelsesangivelse, CE-merke, særskilt symbol og hvis nødvendig utløpsdato. Vernehansker i kategori 2 og 3 mot kjemikalier skal i tillegg være merket med et særskilt symbol (se under), og være testet etter metoder som er beskrevet i for eksempel Norsk Standard NS-EN 374. I tillegg til det nevnte symbolet skal det stå et tall fra 1-6 som angir hvilken klasse hansken tilhører. Jo høyere klassen er, jo lengre tid tar det for kjemikaliet som hansken er testet på, å trenge gjennom hanskematerialet (se tabellen nedenfor). Merkingen skal stå på selve hansken og/eller på emballasjen:
Symbol for vernehanske mot kjemikalier:
i-merket i piktogrammet viser at det finnes ytterligere informasjon fra hanskeprodusenten om hvordan hansken skal brukes
Symbol for vernehanske mot kjemikalier
Tabell: Klasseinndeling av vernehansker mot kjemikalier:
| Klasse | Gjennomtrengningstid for testkjemikaliet |
|---|---|
| 1 | Over 10 minutter |
| 2 | Over 30 minutter |
| 3 | Over 1 time |
| 4 | Over 2 timer |
| 5 | Over 4 timer |
| 6 | Over 8 timer |
NB! Klassen har bare relevans for de aktuelle kjemikaliene hansken er testet med.
Bruk av hansker er nødvendig ved håndtering av kjemikalier som er giftige, farlige ved hudkontakt, etsende, irriterende eller allergifremkallende. Man bør også bruke hansker når man håndterer kjemikalier som har hudanmerkning i listen over administrative normer for forurensning i arbeidatmosfære (bestillingsnummer 361). Slik hudanmerkning betyr at stoffet lett trenger gjennom huden. Man bør alltid bruke hansker ved håndtering av organiske løsemidler.
Sikkerhetsdatabladenes punkt 8 skal inneholde informasjon om hva slags vernehansker som skal benyttes når kjemikaliet håndteres. Materialtype og gjennombruddstid (det vil si hvor lang tid det tar før kjemikaliet går gjennom hansken) skal oppgis. Husk at den oppgitte gjennombruddstiden gjelder testing av hanskene ved romtemperatur. Hvis arbeidet skjer under høyere temperaturer, skjer gjennomtrengningen raskere.
Hansker av naturlateks kan utløse allergi, særlig hvis de er pudret. Velg andre hansketyper dersom disse gir minst like god beskyttelse.
Latekshansker som brukes bør være av en lite allergifremkallende type. Du kan lese mer om personlig verneutstyr og om lateksallergi på egen faktaside om dette.
Hanskeleverandører kan bistå med råd og veiledning om valg av vernehansker i den aktuelle virksomhet.
Se også Hanskeguiden fra Arbeidsmiljøforlaget for valg av riktig hansketype (Mellström m.fl., 2001)
Viktige sjekkpunkter for vernehansker:
Hensikten med å bruke vernehansker er selvsagt å forebygge skader på huden eller hudopptak av kjemikalier, men det kan dessverre også øke opptaket. Dette skjer for eksempel ved bruk av gummihansker over lengre tid. Det blir klamt inni hansken fordi den hindrer avdampning av fuktighet fra huden. Når huden blir fuktig, øker opptaket av kjemikalier fordi fuktig hud har høyere permeabilitet enn tørr (det vil si lettere å trenge gjennom). Hvis kjemikaliene som håndteres har trengt gjennom hansken, vil de dermed ha lettere for å trenge gjennom huden enn om man ikke brukte hansker og huden var tørr. Problemet er særlig aktuelt ved bruk av feil hansketype.
Etter bruk bør hanskene vaskes eller kastes. Kjemikaliene forsvinner bare i begrenset grad dersom hanskene vaskes. Hansker som er forurenset med kjemikalier kan være å betrakte som farlig avfall (tidligere kalt spesialavfall), se forskrift om farlig avfall fra Statens forurensningstilsyn, www.sft.no.
Såkalte barrierekremer (kjemiske hansker) er et dårlig alternativ til bruk av vernehansker. Slik barrierekrem må i så fall påføres før arbeidet tar til og etter hver håndvask. Barrierekrem kan beskytte mot for eksempel oljesøl på hendene, men bare dersom kremen ble påført ren hud.
Det kan være praktisk å henge opp plakater på arbeidsplassen med tabell over hvilke hansketyper man bør velge, avhengig av hvilken arbeidsoperasjon man skal utføre eller hvilke kjemikalier man skal håndtere. Plakatene kan gjerne illustreres med fotografier.
Det kan også være en god idé, særlig ved store virksomheter, å utarbeide et bestillingsskjema til innkjøp av hansker med felter for informasjon om hvilket kjemikalie som skal håndteres, kjemikaliets tilstand, temperatur ved arbeidet, arbeidets varighet og hyppighet, om direkte kontakt forekommer, hanskestørrelse etc.
Annet verneutstyr
Annet aktuelt verneutstyr ved arbeid med kjemikalier er øyevern (vernebriller, ansiktsskjerm), kjemikaliebestandig arbeidstøy, forklær og vernestøvler. Slikt verneutstyr skal også være CE-merket.
Øyeskader er dessverre svært utbredt. Mange av disse skadene kunne vært unngått ved bruk av egnet øyevern. I situasjoner med væsker under trykk, fare for massiv sprut fra større væskeflater/-mengder, håndtering av flussyre mv., holder vanlige vernebriller med sideskjold ikke mål. Øyevern beregnet for arbeid med slike risikoer må i stedet anskaffes og brukes.
Spesielle tiltak i forbindelse med brann- og eksplosjonsfarlige kjemikalier og ustabile kjemikalier må iverksettes. Tennkilder som kan forårsake brann eller eksplosjon må ikke forekomme, og antennbare konsentrasjoner av brannfarlige kjemikalier i arbeidsatmosfæren må hindres. I tilfelle brann og ulykker må det også være tilstrekkelig med rømningsveier i rom hvor kjemikalier forekommer og brukes. Det henvises for øvrig til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, se www.dsb.no.
Arbeidsgiveren skal sørge for at det føres register over arbeidstakere som ifølge risikovurderingen er eksponert for kreftfremkallende kjemikalier og arbeidstakere som arbeider med bly og blyforbindelser (kjemikalieforskriften § 28).
Registeret kan ses som en oppfølging av arbeidsgiverens plikt til å kartlegge og følge opp arbeidsmiljøet. Hovedhensikten med registeret er å gi arbeidsgiveren og verne- og helsepersonalet etc. oversikt over hvilke arbeidstakere som blir eksponert og i hvilket omfang dette skjer, men det har også andre formål:
Registeret skal være:
Registeret skal inneholde opplysninger som navn, fødselsnummer og arbeidssted, men ikke personlige opplysninger utover dette. Helseopplysninger skal ikke føres inn i registeret, men i arbeidstakerens helsejournal. Det finnes egne regler for hvordan slike helseopplysninger skal behandles (forskrift om leges og helseinstitusjons journal for pasient).
Registeret må holdes oppdatert. Ved siden av arbeidstakeren og arbeidsgiveren er det bare verne- og helsepersonalet, arbeidsmiljøutvalget, verneombudet og Arbeidstilsynet som skal ha tilgang til registeret. Registeret skal oppbevares i minst 60 år etter at eksponeringen er avsluttet. Dersom virksomheten opphører, skal registeret overføres til Direktoratet for arbeidstilsynet.
Ved føring av registeret må reglene i lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) følges. Dersom registeret føres elektronisk, skal det meldes til Datatilsynet, jf. § 31 i personopplysningsloven. Man kan henvende seg til Datatilsynet for ytterligere informasjon om personopplysningsloven, www.datatilsynet.no.
Kjemikalieforskriften §§ 29, 30, 31, 32, 33 (34, 35)
Asbestforskriften (bestillingsnummer 235)
Forskrift om bergarbeid (bestillingsnummer 547)
Enkelte av Arbeidstilsynets forskrifter inneholder krav om helseundersøkelse av de ansatte. I kjemikalieforskriften (§ 29) er det generelt krav om helseundersøkelse for arbeidstakere som kan utsettes for farlige kjemikalier på en slik måte at det kan forårsake helseskade. I tillegg er det særlige krav om helseundersøkelse for røyk- og kjemikaliedykkere (§ 30) og ved arbeid med bly og blyforbindelser (§ 31). Arbeidsgivers oppfølging av helseundersøkelsene omtales i §§ 32 og 33, og §§ 34 og 35 gjelder omplassering. Andre forskrifter som inneholder krav om særskilt helseundersøkelse i forbindelse med kjemikaliepåvirkning er blant annet asbestforskriften (bestillingsnummer 235) og forskrift om helse og sikkerhet i forbindelse med bergarbeid (bestillingsnummer 547). Temaet helseundersøkelse er beskrevet grundig i kommentarene til kjemikalieforskriften, og vi går derfor ikke i dybden her i veiledningen.
Norsk arbeidsmedisinsk forening (Namf) har utarbeidet veiledninger om utførelse av helseundersøkelser. Disse er tilgjengelige på internett. Se www.nhi.no/amv/
Generelle helseundersøkelser uten klar hensikt, og som ikke er egnet til å oppdage sykdom, er i beste fall bortkastede, og vil i verste fall gi falsk trygghet både til arbeidstakeren og til virksomheten.
Eksempler på helseundersøkelser:
Alle leger har plikt til å melde fra til Arbeidstilsynet om sykdom som legen antar skyldes pasientens arbeidssituasjon (på særskilt skjema, bestillingsnummer 154).
Finner legen at arbeidstaker har en sykdom som Trygdeetaten godkjenner som yrkesykdom, jf. folketrygdloven § 13-4, må legen i tillegg sende kopi av meldingen til trygdekontoret (med arbeidstakers samtykke) og informere arbeidstakeren om de rettigheter vedkommende har etter folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven (arbeidsgivere plikter å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte).
Finner legen at arbeidstakeren har helseplager etter en arbeidsulykke, kan legen også sende melding til Direktoratet for arbeidstilsynet, men det er arbeidsgiver som har plikt til å melde resultatet av arbeidsskaden til trygdekontoret (skjema IA 13-07.05) og til arbeidsgivers forsikringsselskap.
I begge tilfeller, både ved yrkessykdom og yrkesskade, må arbeidstakeren også selv gi melding og fremsette krav om ytelser overfor det lokale trygdekontoret (skjema IA 13-07.05) og arbeidsgivers forsikringsselskap. Man kan henvende seg til det lokale trygdekontoret for å få hjelp til dette.
I noen tilfeller kan det være viktig å få vurdert helsepåvirkningen i arbeidsmiljøet ut fra hva som er skjedd med en enkelt arbeidstaker. Da er det viktig å ha gode rutiner i virksomheten for hvordan slike saker skal tas opp fra helsepersonellets side. Enklest er det der en gjennomfører helseundersøkelse av alle ansatte i en avdeling. Da kan resultatene presenteres som kollektive eller anonymiserte opplysninger for virksomheten.
Det er viktig at helsepersonalet presenterer resultatene fra helseundersøkelsene på en slik måte at kunnskapen kan benyttes i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet.
Informasjon fra produsent, importør og omsetter er nødvendig for at arbeidsgiveren skal kunne utarbeide kartleggingsdelen i risikovurderingen. Mange kjemikalier som brukes i arbeidslivet er merket med oransje faresymbol og advarselssetninger fordi de er omfattet av reglene i forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier (merkeforskriften, SFT, Arbeidstilsynet m.fl., 2002). Enkelte kjemikalier er unntatt fra merkeforskriften. Leverandør har likevel plikt til å gi opplysninger om sammensetning og egenskaper jf. arbeidsmiljøloven § 18. Dette gjelder for eksempel tannpleieprodukter (medisinsk utstyr) og frisørkjemikalier (kosmetikk).
Produsent, importør og omsetter har altså plikt til å klassifisere og merke kjemikaliene de leverer i henhold til merkeforskriften. Kjemikaliene plasseres i en eller flere av følgende fareklasser avhengig av hvilken effekt de har og hvilke mengder de finnes i produktene: Eksplosiv, oksiderende, ekstremt brannfarlig, meget brannfarlig, brannfarlig, meget giftig, giftig, helseskadelig, etsende, irriterende, allergifremkallende, kreftfremkallende, arvestoffskadelig, reproduksjonsskadelig og miljøskadelig. Til de ulike fareklassene hører faresymboler og advarselssetninger. Ikke alle fareklassene har faresymbol. Enkelte klasser kommer bare til uttrykk gjennom sine respektive risikosetninger.
Det fins følgende faresymboler:
Ulike faresymboler
YL-forskriften er opphevet, men Arbeidstilsynet anbefaler at kjemikalier som inneholder organiske løsemidler fortsatt merkes iht. yrkeshygienisk luftbehov.
Sammen med faresymbolene på merkeetiketten fins det risikosetninger og sikkerhetssetninger, som har fellesbetegnelsen advarselssetninger. Hver advarselssetning har sitt eget nummer, og det kan finnes kombinasjoner av slike setninger på etiketten.
Eksempler på advarselssetninger:
risikosetning R20: Farlig ved innånding.
kombinasjonssetning R20/21: Farlig ved innånding og hudkontakt.
sikkerhetssetning S23: Unngå innånding av gass.
kombinasjonssetning S3/7: Emballasjen oppbevares godt lukket på et kjølig sted.
Risikosetningen forteller noe om risiko ved kjemikaliet, mens sikkerhetssetningen forteller noe om forebyggende tiltak.
Eksempel på utforming av merkeetikett (NB! Norsk språk)
Eksempel på utforming av merkeetikett
* Kun for rene stoffer. Påføres ikke for «norsk 1» og «norsk 2» stoffer
** Nummer tildelt av Produktregisteret. Anbefales
*** Kun for stoffblandinger som selges til forbrukere
Fareetiketten skal påføres navn, adresse og telefonnummer til den som er ansvarlig for å bringe kjemikaliet på markedet i EØS-området. Det anbefales at også norsk markedsansvarlig oppgis på etiketten. Uansett har den som først plasserer kjemikaliet på det norske marked et spesielt ansvar for å kunne dokumentere at klassifisering og merking er i henhold til norske regler.
Noen kjemikalier er som nevnt innledningsvis unntatt fra merkeforskriften. Arbeidsgiveren har likevel en selvstendig plikt til å merke alle kjemikalier med navn, faresymbol og advarselssetninger hvis de er helsefarlige, jf. § 11 i kjemikalieforskriften.
Arbeidsmiljøloven § 4-5
Stoffkartotekforskriften (bestillingsnummer 565)
HMS-databladforskriften (bestillingsnummer 548) [Opphevet 30. mai 2008, se REACH: Nytt regelverk for kjemikalier]
Den som produserer og importerer helsefarlige kjemikalier skal skaffe til veie opplysninger om kjemikalienes sammensetning og egenskaper, slik at arbeidsgiveren kan treffe nødvendige tiltak for å forebygge ulykker og helseskader. Arbeidsgiveren skal ha et stoffkartotek i virksomheten med helse-, miljø- og sikkerhetsblader (sikkerhetsdatablad) og informasjonsblader.
Stoffkartotek er en samling av sikkerhetsdatablad, informasjonsblad og annen informasjon om alle de helsefarlige kjemikaliene i virksomheten. Det skal også omfatte informasjon om biologisk materiale, se forskrift og veiledning om biologiske faktorer (bestillingsnummer 549 og 550). Virksomheten må ha rutiner for oppdatering av informasjonen, og det kan være klokt å legge arbeidet med oppdateringen til en spesiell person eller enhet i virksomheten. Gamle, utgåtte sikkerhetsdatablad bør arkiveres, fordi de kan være nyttige å ha dersom det senere blir oppdaget yrkesskader.
Arbeidstakerne skal ha lett adgang til stoffkartoteket. Det skal være systematisk orden i stoffkartoteket slik at det er lett å finne informasjon om de enkelte kjemikaliene. Informasjonen skal være på norsk, og bør være kortfattet og lett forståelig. Der stoffkartoteket er elektronisk, skal informasjonen også foreligge i en papirutgave. Verneombud skal ha tilgang til eget eksemplar av stoffkartoteket. Verne- og helsepersonalet bør ha tilgang til stoffkartoteket for å kunne bistå arbeidsgiver og arbeidstakere med informasjon om risiko.
Produsent, importør eller omsetter skal levere sikkerhetsdatablad på norsk for alle kjemikalier som er omfattet av merkeforskriften og for kjemikalier som står oppført i listen over administrative normer (bestillingsnummer 361) og for plantevernmidler. Dersom produsenten, importøren eller omsetteren har forsikret seg om at yrkesmessig bruker har nødvendig mottaksutstyr, kan databladet leveres på diskett, CD-rom, som vedlegg i en e-post eller som en direkte e-link til det aktuelle databladet. Å legge ut datablader på hjemmesider (internett), i databaser eller liknende, anses ikke tilstrekkelig.
Sikkerhetsdatabladene skal inneholde følgende punkter:
I kjemikalieforskriften § 12 stilles det krav om at kjemikalier skal håndteres og oppbevares på en slik måte at helseskade, brann, eksplosjon og andre ulykker unngås. Sikkerhetsdatablader som er tilfredsstillende utfylt ifølge databladforskriften (bestillingsnummer 548) [Opphevet 30. mai 2008, se REACH: Nytt regelverk for kjemikalier], vil være en hjelp for arbeidsgiveren i vurdering av riktig håndtering og lagring av kjemikalier. De er også viktig i forbindelse med grunnlag for risikovurdering og gjennomføring av opplæring.
Arbeidsgiveren må sørge for at det blir utarbeidet informasjonsblad for helsefarlige kjemikalier som ikke er omfattet av HMS-databladforskriften [Opphevet 30. mai 2008, se REACH: Nytt regelverk for kjemikalier] og for helsefarlige kjemikalier som dannes under forskjellige prosesser i virksomheten. Informasjonsblad er en slags kortversjon av et sikkerhetsdatablad og skal minst inneholde følgende opplysninger:
Eksempel på en prosess hvor nye stoffer blir dannet under arbeidet, er motorforbrenning av bensin og diesel. På slike arbeidsplasser må det foreligge informasjonsblad for avgassene. Det skal foreligge informasjonsblad for sveise-elektroder og loddetråd m.m. som beskriver helsefaren ved de enkelte forurensninger som dannes under bruk.
Kjemikalieforskriften §§ 15, 16, 17
Orientering om kartlegging og vurdering av eksponering (bestillingsnummer 450)
Det er arbeidsgiverens ansvar å få kartlagt forurensningene i arbeidsatmosfæren. Det skal skje i samarbeid med verneombudet, eller arbeidsmiljøutvalget hvis det finnes. Arbeidsmiljøutvalget kan vedta at arbeidsgiveren skal utføre målinger eller undersøkelser av arbeidsmiljøet. Der virksomheten er tilknyttet verne- og helsepersonale, er det naturlig at også det blir involvert, spesielt yrkeshygieniker.
Det er viktig å ta kontakt med et analyselaboratorium for å få veiledning om prøvetaking og analyse i forkant av målingene. I tillegg bør man søke råd hos personer med prosesskunnskap og erfaring fra virksomheten eller tilsvarende virksomheter. Spørsmål om prøvetakingsutstyr og analysemetode er omtalt i kommentarene til § 15 i kjemikalieforskriften. Arbeidstilsynet har utgitt en orientering om emnet: «Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemiske stoffer og biologiske forurensninger i arbeidsatmosfære» (bestillingsnummer 450).
Den største feilkilden i kartlegginger er vanligvis selve prøvetakingen i virksomheten. Yrkeshygieniske målinger har liten eller ingen verdi for risikovurderingen hvis det ikke er utført en grundig kartlegging av eksponeringen. Målingene må dessuten utføres på en faglig akseptabel måte. En grundig kartlegging krever at det gjøres flere målinger, og at målingene foregår over flere dager.
Endringer i prosess, råvarer, arbeidsoppgaver eller arbeidsvaner påvirker eksponeringsnivået. For å oppnå representative prøver må man derfor ta hensyn til alle faktorene som påvirker eksponeringen. En kartlegging i perioder med lav aktivitet i virksomheten, for eksempel ved ferieavviklinger eller ved lav produksjon, er ikke representativ for eksponeringsnivået i virksomheten. Det må dokumenteres at resultate t av målingene er representative for de eksponerte arbeidstakerne.
Måleresultatene vurderes i forhold til grenseverdier, administrative normer og virksomhetens egne akseptkriterier. Vurderinger av måleresultater må gjøres i samråd med yrkeshygieniker.
Kjemikalieforskriften § 16, grenseverdier
Veiledning om administrative normer for forurensninger i arbeidsatmosfæren (bestillingsnummer 361)
Med unntak av de normene som har takverdi (se nedenfor), angir grenseverdiene i kjemikalieforskriften § 16 og de administrative normene vanligvis høyeste akseptable gjennomsnittskonsentrasjon over et åtte-timers skift. Prøver tatt over hele arbeidsdagen (eller i intervaller spredt utover) kan da sammenlignes med grenseverdiene og de administrative normene. Grenseverdiene er satt lik administrativ norm for de aktuelle kjemikaliene. Vi omtaler derfor i det videre bare administrative normer. Ingen av disse skiller klart mellom farlige og ufarlige konsentrasjoner for de enkelte arbeidstakere. Dette skyldes biologiske forskjeller mellom mennesker, og at det blir tatt både medisinske, tekniske og økonomiske hensyn ved fastsettelsen av normene. Målet bør derfor være å ligge så langt under administrativ norm som mulig.
Gjennomsnittsverdien av en måleserie som er representativ for de eksponerte arbeidstakerne, sammenlignes med administrativ norm, og nivået på eksponeringen er utslagsgivende for arbeidet videre:
Noen stoffer som er listet opp i veiledningen om administrative normer (bestillingsnummer 361), har en såkalt takverdi, det vil si en verdi som ikke skal overskrides. Normen for stoff av denne kategorien er merket med T. Mange stoffer med fare for akutt forgiftning eller med irriterende ubehagelig virkning har takverdi.
Enkelte kjemikalier har en luktgrense som er lavere enn administrativ norm. Dersom man ikke kjenner lukt av slike kjemikalier er det et godt tegn på at eksponeringen ikke er for høy. Dette gjelder for eksempel aceton, eddiksyre og fenol. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at man ikke utelukkende kan stole på luktesansen. Alle mennesker har heller ikke like god luktesans. Mange kjemikalier har svært høye eller lave luktgrenser, og da er måling eneste mulighet til å bestemme eksponeringen. Dette gjelder blant annet diklormetan, fosgen, metylisocyanat, styren og hydrogensulfid. Når det gjelder hydrogensulfid er det viktig å være klar over at den lave luktgrensen gjør at det er lett å venne seg til lukten slik at man ikke vil reagere når nivået av hydrogensulfid kommer opp i dødelige konsentrasjoner. Dette er en aktuell problemstilling for eksempel i forbindelse med kloakkrenseanlegg og landbruk. Andre kjemikalier er fullstendig luktfrie, som blant annet nitrogengass, hydrogengass og karbonmonoksidgass (kullos).
For stoffer uten administrativ norm må man vurdere den tilgjengelige informasjonen for å komme fram til bedriftsinterne kriterier for akseptabel eksponering (bedriftsinterne normer, akseptkriterier). Slik informasjon kan være andre lands yrkeshygieniske grenseverdier for stoffene, sammenligning med andre stoffer som har lignende egenskaper eller undersøkelse av om det foreligger toksikologiske data for stoffene.
| Løsemiddel | Anbefalt hanskemateriale |
|---|---|
| Aceton | Butylgummi; Polyten |
| Benzen | PVA; Viton; Polyuretan; Butyl/Neopren) |
| Etanol | Butylgummi; Nitrilgummi; Neopren; naturgummi; Viton |
| Bensin | PVA; Nitril |
| Heksan | Viton; Neopren; PVA; Nitril |
| Isopropanol | Naturgummi; Neopren; Nitrilgummi; PVC |
| Mesitylen | PVA; Viton |
| Metyl cellosolve* | Butylgummi; PVA |
| Metyletylketon (MEK) | Butylgummi; (PVA; Viton; Polytene) |
| Metylisobutylketon (MIK) | PVA |
| Nafta | Polyuretan; Nitrilgummi |
| Toluen | PVA; Viton; (Butylgummi) |
| Toluendiisocyanat (TDI) | PVA |
| 1,1,1-Trikloretan | Viton; (Naturgummi; Butylgummi; Polyten) |
| Trikloreten | Viton; (Naturgummi; Butylgummi; Polyten) |
| Terpentin | PVA; Nitrilgummi |
| Xylen | PVA; Nitrilgummi |
Hanskemateriale som er satt i parentes gir bare begrenset vern.
Kilde: ILO, International Labour Organization, CIS.
*Estere og etere av etylenglykol brukes som løsemidler, blant annet under navnet cellosolve.
Opplæring i førstehjelp er en svært viktig del av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i virksomheter hvor arbeidstakerne kan bli eksponert for kjemikalier. De fleste bedriftshelsetjenester tilbyr kurs i førstehjelp, og dette bør inngå i virksomhetens avtale med bedriftshelsetjenesten. Ha instruksjon om førstehjelp lett tilgjengelig. Opplæringen må gjentas med jevne mellomrom, eller når nye kjemikalier og prosesser tas i bruk.
Akutte forgiftninger eller etseskader av kjemikalier er i blant ytterst dramatiske. Når ulykken er ute, er det viktig å handle raskt og riktig. Mer om førstehjelp finnes i boka «Førstehjelp» fra Norsk Førstehjelpsråd.
Eksempler på situasjoner som krever førstehjelp:
I de aller fleste ulykkestilfellene med kjemikalier er det mer avgjørende at den riktige behandlingen blir startet med det samme i virksomheten enn at den skadede raskt blir brakt til et sykehus. Det er derfor viktig på forhånd å ha tenkt igjennom (risikovurdert) mulige ulykkessituasjoner og nødvendige førstehjelpstiltak. Riktig førstehjelpsutstyr må være lett tilgjengelig og nødvendige instrukser, opplæring og øvelser må holdes.
Kjemikalieforskriften kapittel IV
Orientering om førstehjelpsutstyr (bestillingsnummer 176)
Sikkerhetsdatablad for de aktuelle kjemikalier som har forårsaket skaden skal tas med til lege/helsepersonell.
Informasjon om førstehjelp:
Ved akutt forgiftning og etseskader:
Husk å oppgi følgende informasjon til helsepersonalet:
Ved bevisstløshet:
Flytt forsiktig den skadede personen fra faresonen (eksponeringssituasjonen). Kontroller om den skadede puster og om hjertet slår.
Dersom dette ikke er tilfelle: kontroller at luftveiene er frie og at det ikke er noe i munnen. Start med munn-til-munn-metoden (kunstig åndedrett). Husk at livredderen også kan være i fare, særlig hvis giftig gass er blitt innåndet.
Hvis hjertet har stoppet (ingen puls), utfør brystkompresjoner (kunstig sirkulasjon). Ikke vent med dette til helsepersonell ankommer ulykkesstedet! Munn-til-munn-metoden må gis samtidig med brystkompresjon: 2 innblåsninger, 30 kompresjoner, 2 innblåsninger, 30 kompresjoner osv.
Tegning av person i stabilt sideleie
Puster den skadede selv, kan han/hun legges i stabilt sideleie.
Pass på at den skadede ikke fryser.
Sprut av etsende væsker på hud
Ved sprut av etsende væske: Skyll med rikelig mengde lunkent vann og få raskt av tilsølte klær.
Minst 10-15 minutter skylling (skyll lenge, til medisinsk personell overtar).
Sprut av lut og andre alkaliske stoffer krever som regel skylling over lang tid, selv om det ikke svir.
Flussyre er særlig sterkt etsende, og vevsskadene kan utvikle seg i løpet av flere dager om det ikke gis spesialbehandling øyeblikkelig. Førstehjelpsutstyr og medikamenter må være tilstede og førstehjelpstrening gjennomført før arbeid med flussyre starter.
Sprut av etsende væske og organiske løsemidler i øyet
Dersom øyedusj ikke er tilgjengelig, må den skadede øyeblikkelig tas med til nærmeste vannkran. Skyll i minst 10-15 minutter og hjelp til med å holde øyelokkene åpne under skyllingen. Hvis vann ikke er tilgjengelig, bruk annen nøytral væske. Det avgjørende er hvor raskt man får startet med skyllingen, ikke måten dette skjer på, men så snart som mulig bør en gå over til å skylle med koksaltløsning (natriumklorid, se bestillingsnummer 176). Skyllingen skal foregå hele tiden også under transporten til lege/sykehus. Sørg for skylling til medisinsk personell overtar.
Utstyr for øyeskylling
Aktuelt utstyr er fastmonterte øyedusjer eller bærbare øyespyleflasker (helst med koksaltløsning). Fastmonterte øyedusjer nær brukerstedet for etsende kjemikalier er å foretrekke. Det er viktig med rutiner for bytting og påfylling av væsken i øyespyleflaskene, ellers er risikoen stor for at væsken blir infisert av bakterier. Opplegg med sterile koksaltposer med infusjonssett anbefales der hvor det arbeides med etsende væsker, særlig lut, som kan skade øyet alvorlig.
Det finnes produkter på markedet som kan nøytralisere de fleste syrer og baser i løpet av få sekunder, inklusiv flussyre.
Nøddusjer må finnes på utsatte arbeidsplasser. Disse bør utløses automatisk når man stiller seg under dem. Vannet bør om mulig være temperert fordi det kan være nødvendig at spylingen foregår over lengre tid. Man må regelmessig sjekke om nøddusjene virker, for eksempel ved vernerunder.
For større virksomheter har Sivilforsvarsloven med forskrifter krav om industrivern. Næringslivets sikkerhetsorganisasjon har gitt nærmere retningslinjer der det stilles krav til førstehjelpsutstyr, øvelser, opplæring osv. Se også kjemikalieforskriften kapittel IV Ulykkesberedskap og kommentarene til §§ 18,19 og 20
Kjemikalieforskriften §§ 16, 28, 31, 32 og 35
Eksponering for bly kan forekomme ved:
Yrkesmessig eksponering for bly skjer vanligvis via innånding av blyholdig støv, røyk eller damp. Det kan også skje ved berøring av metallisk bly hvor det er blitt dannet et støvlag av blyoksid som kan overføres til mat eller sigaretter.
Kjemikalieforskriften § 31 stiller spesielle krav om helseundersøkelse for de som arbeider med bly og blyforbindelser. I tillegg til målinger i arbeidsatmosfæren, skal arbeidstakerne ha kontroll av blyinnholdet i blodet med jevne mellomrom. Ved å avdekke økt blyopptak i kroppen tidlig, kan det iverksettes tiltak for å forebygge helseskadelig blyeksponering. Måling av blyinnhold i blod skal brukes som metode for å overvåke blyeksponering over tid, jf. kjemikalieforskriften §§ 16 bokstav b og 31.
Den biologiske halveringstiden for bly i blod er normalt ca. én måned, dersom man ikke allerede har store blydeponier i kroppen på grunn av tidligere blyeksponering. I sistnevnte tilfelle kan det være vanskelig å få ned blodblyverdiene selv om eksponeringen for bly opphører da det stadig blir frigjort bly til blodet fra skjelettet. Kjemikalieforskriften § 35 gir regler om midlertidig omplassering av arbeidstakere med forhøyet blyinnhold i blod, inntil nivået blir normalt igjen. Når det gjelder konsentrasjonen av bly i blodet, er det per i dag vanskelig å definere en entydig nedre verdi som medfører helseskader.
De verdiene som er satt i forskriften, jf. §§ 31 og 35, er satt ut fra dagens medisinske kunnskap. Disse verdiene og grenseverdiene som er fastsatt i § 16 bokstav a og b, gjelder for metallisk bly, uorganiske blyforbindelser og i tillegg forbindelser med tilsvarende egenskaper, for eksempel blyacetat som er en organisk blyforbindelse. Personer som vi vet skades lettere enn andre av bly, og som derfor ikke bør eksponeres for bly, er de som lider av følgende lidelser: Thalassemi (medfødt) - en gruppe blodmangelsykdommer (anemi), andre typer anemi, nyresvikt eller leversvikt.
Kjemikalieforskriften § 24 setter særlige krav til arbeid med cytostatika. I dette vedlegget blir kravene nærmere forklart.
Cytostatika er legemidler som brukes i behandling av kreftsykdommer. I noen tilfeller brukes de også ved behandling av andre sykdommer, som for eksempel reumatiske lidelser og hudsykdommer.
Risikoen for helsepersonell som håndterer cytostatika, er størst ved tilberedning og administrasjon av preparater til injeksjon/infusjon. Håndtering av forurenset sengetøy, blod og urin og rengjøring på spesialrom kan også medføre risiko for eksponering for cytostatika. Noen få typer av cytostatika forårsaker eksponering for damp.
Søl på huden og innånding av aerosoler kan gi systemvirkninger og må unngås. Aerosoldannelse skjer når væske presses gjennom en trang åpning, for eksempel mellom gummipropp og utsiden av en kanyle, og deler seg i ørsmå dråper som kan holde seg svevende i luften i lang tid.
Flere cytostatika kan dessuten gi lokal irritasjon og allergiske reaksjoner ved kontakt med slimhinner og ubeskyttet hud.
Cytostatika kan være kreftfremkallende og kan gi fosterskader i de doser som brukes i behandling. Helsepersonell kan bli eksponert for små mengder cytostatika, både ved utblanding og administrering, men risikoen er svært liten når anbefalte vernetiltak følges og de ansatte beskytter seg selv og omgivelsene mot kontakt med stoffene.
Behandlingen med cytostatika skjer på sykehus og i primærhelsetjenesten. Håndtering av cytostatika omfatter både tilberedning og administrering av bruksferdig preparat. De fleste sykehus har egne apotek som tilbereder bruksferdige preparat. For øvrig håndteres cytostatika i private apotek og farmasøytisk industri. I tillegg blir cytostatika benyttet i forskning og i laboratorier. Statens helsetilsyn har utgitt «Retningslinjer for håndtering av cytostatika utenfor sykehus» (referanse 1).
Ifølge kjemikalieforskriften § 24 skal håndtering av cytostatika foregå i eget rom. Rommet skal utstyres med arbeidsbenker med avtrekksskap (sikkerhetsbenk, LAF-benk*). Innen sikkerhetsbenken tas i bruk, skal den være kontrollert for funksjon og tetthet. Det betyr blant annet at HEPA-filteret** fungerer i tråd med standarden NS-EN 1822-1 (referanse 2). Det er utviklet lukkede systemer for tilberedning og administrering av cytostatika, for eksempel opptrekkskanyler med luftfilter og infusjonssett. Slike systemer må være tette, og må testes for dette.
For øvrig vises det til forskriftens krav til ventilasjon, sikkerhetsbenk, avtrekksskap og absorberende materiale når det arbeides med cytostatika. Forskriften gir mulighet for dispensasjon fra kravet om at håndtering av cytostatika skal skje i eget rom. Forutsetningen er at det er verne- og helsemessig forsvarlig, jf. § 5 i kjemikalieforskriften. Bruk av sikkerhetsbenk på medisinrom tilfredsstiller forskriftens krav.
For håndtering av cytostatika i primærhelsetjenesten henvises det til IK 2520 (referanse 1).
Ved tilberedning av cytostatika skal man bruke hansker, beskyttelsesfrakk med lange armer og tettsittende mansjetter. Man bør benytte to par hansker. De innerste bør være av vinyl eller annet lateksfritt materiale. De ytterste bør være av lateks eller annet materiale som er lite gjennomtrengelig for cytostatika (for eksempel neopren eller nitrilgummi).
Beskyttelsesfrakken kan være av tøy eller være engangsfrakk. Beskyttelsesfrakken skal skiftes ved søl, ellers daglig, og skal bare anvendes i de lokaler der cytostatika håndteres. Ved administrering av cytostatika til pasient benyttes vanlig arbeidstøy, som skiftes så snart som mulig ved søl. Hansker anbefales skiftet ca. hver halvtime ved tilberedning av cytostatika. Hvis cytostatika tilberedes utenfor avtrekksskap eller sikkerhetsbenk, må også åndedrettsvern og vernebriller benyttes (om åndedrettsvern, se kommentarer til § 24 i kjemikalieforskriften og orienteringen om åndedrettsvern, bestillingsnummer 539).
Søl på huden skylles straks bort med mye vann eller såpevann. Sprut i øynene skylles straks bort med mye vann eller fysiologisk saltvann i ca. 15 minutter. Kontakt øyelege. Søl på gulv, benker etc. tørkes straks opp med engangskluter. Vask deretter flere ganger med såpevann.
Engangsklutene skal behandles som risikoavfall.
Cytostatika-avfall kan være kluter, sprøyter, tomme glass, brukte hansker osv. Avfallsbeholdere bør plasseres på et spesielt ventilert sted. Avfall som har vært i kontakt med cytostatika skal behandles som risikoavfall etter gjeldende rutiner på sykehus eller etter avtale med stedets renholdsvesen. Ved håndtering av avfallet bør det brukes engangshansker av lateks. Avfallet destrueres ved forbrenning ved minst 800° C, eventuelt etter kjemisk inaktivering.
Med arbeid med ioniserende stråling forstås arbeid hvor forholdene er slik at den effektive doseekvivalent kan overstige 6 mSv i løpet av 12 måneder. For samtidig arbeid med ioniserende stråling og cytostatika, se forskrift om arbeid med ioniserende stråling (bestillingsnummer 187).
Referanser for cytostatika:
Til hjelp i risikovurderingen:
Om personlig verneutstyr:
Annet:
Bestillingsnummer og tittel:
Bestillingsnummer og tittel:
Facebook
Twitter
Tips en venn