Arbeidstilsynet har gitt følgende kommentarer til enkelte av paragrafene i forskriften.
Arbeidsmiljøloven § 3-3 sier at arbeidsgiver skal knytte godkjent bedriftshelsetjeneste til virksomheten dersom risikoforholdene i virksomheten tilsier det. For å avklare om en slik plikt til bedriftshelsetjeneste foreligger, må det foretas konkrete risikovurderinger i forbindelse med det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Kravet til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid er regulert i arbeidsmiljøloven § 3-1. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (6. desember 1996 nr. 1127) beskriver nærmere minimumskravene til et system for helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.
I 2009 ble det vedtatt en ny bransjeforskrift, forskrift om at virksomheter innen visse bransjer skal ha godkjent bedriftshelsetjeneste (i kraft 1. januar 2010). Forskriften bestemmer at alle virksomheter innenfor nærmere angitte bransjer skal ha godkjent bedriftshelsetjeneste.
Denne forskriften (forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste) gjelder for det første de oppgaver arbeidsgiver skal få bistand til fra bedriftshelsetjenesten. For det andre sier forskriften at bedriftshelsetjenesten må være godkjent av Arbeidstilsynet.
Forskriften stiller krav om at personellet som skal utgjøre bedriftshelsetjenesten, skal være organisert i én tjeneste. I dette ligger at det skal være fastlagte samarbeidsformer mellom personellet i bedriftshelsetjenesten slik at personellet utgjør et fagmiljø. Bakgrunnen for bestemmelsen er at ulike fagpersoner i bedriftshelsetjenesten skal kunne utveksle erfaringer om arbeidsmiljøforholdene i den enkelte virksomhet, slik at kravet om en helhetlig tjeneste i § 7 bokstav a oppfylles. Det stilles ikke krav til organisering utover dette. Bedriftshelsetjenesten kan for eksempel være organisert som en avdeling i virksomheten (egenordning) eller være organisert utenfor virksomheten som selvstendig firma eller som en fellesordning for flere virksomheter.
Der personell i bedriftshelsetjenesten er ansatt i virksomheten og samtidig har andre oppgaver i virksomheten, må virksomheten påse at ulike oppgaver eller roller ikke kommer i konflikt med bedriftshelsetjenestens frie og uavhengige faglige stilling i arbeidsmiljøspørsmål, se arbeidsmiljøloven § 3-3 (3) og § 3-2 (1) bokstav c.
Bedriftshelsetjenesten har en selvstendig plikt til å informere arbeidsgiver, arbeidstakere og deres representanter om risikofaktorer på arbeidsplassen. Informasjon og råd som bedriftshelsetjenesten gir, skal utelukkende bygges på en faglig vurdering av arbeidsmiljøforholdene i virksomheten. Dette gjelder i alle sammenhenger, enten bedriftshelsetjenesten opptrer som sakkyndig for virksomheten eller det dreier seg om oppfølging av en enkelt arbeidstaker.
Bedriftshelsetjenesten vil, særlig i forbindelse med oppfølging av og tilrettelegging for enkeltarbeidstakere, motta informasjon om den enkeltes helse uten at det foreligger en behandlingssituasjon. Noen av bedriftshelsetjenestens personell, eksempelvis leger, fysioterapeuter og sykepleiere, er helsepersonell med rettigheter og plikter som annet helsepersonell. Det innebærer blant annet at dette personellet har taushetsplikt og journalplikt, og arbeidstakerne har innsynsrett og adgang til å kreve retting og sletting av informasjon i journal.
Avgrensingen i virkeområdet mot kurativ virksomhet er tatt med for å understreke at bedriftshelsetjenestens funksjoner er forankret i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet etter arbeidsmiljøloven. Forskriften er ikke til hinder for at arbeidsgiveren tilbyr arbeidstakere helsetjenester i tillegg til de oppgaver som er tillagt personellet i bedriftshelsetjenesten. Arbeidsgiveren må imidlertid sørge for at slike tilleggstjenester ikke fortrenger eller kommer i stedet for de oppgaver som følger av denne forskriften og arbeidsmiljøloven § 3-3 og § 3-2 (1) bokstav c.
Forskriften har to pliktsubjekt; arbeidsgiver og bedriftshelsetjenesten, men disse har ulike roller og ansvar.
Bestemmelsen synliggjør at det er arbeidsgiver som har ansvaret for at det arbeides systematisk med arbeidsmiljøet i virksomheten, jf. arbeidsmiljøloven §§ 2-1 og 3-3. Iverksettelse av nødvendige og hensiktsmessige helse-, miljø- og sikkerhetsaktiviteter er arbeidsgivers plikt og ansvar.
Arbeidsgiver har ansvar for å knytte til seg godkjent bedriftshelsetjeneste og for å sørge for at bedriftshelsetjenesten fungerer i virksomheten.
Bedriftshelsetjenestens rolle er å bistå arbeidsgiver i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet.
Bedriftshelsetjenesten har ansvar for å dokumentere at de krav som stilles til godkjenning i kapittel III, er oppfylt, og de har ansvar for å søke om godkjenning etter samme kapittel.
Selv om forskriften retter seg mot arbeidsgiver og bedriftshelsetjenesten som pliktsubjekt, har arbeidstakerne en medvirkningsplikt i det løpende systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet som skal utføres i virksomheten, herunder også samarbeid og samhandling med bedriftshelsetjenesten, jf. arbeidsmiljøloven § 2-3.
a. Planlegging og gjennomføring av fysiske og organisatoriske endringer
Arbeidsgiveren skal sørge for at bedriftshelsetjenesten prioriterer forebyggende arbeid når den bistår arbeidsgiver i planlegging og gjennomføring av endringer i virksomheten.
Allerede når endringer planlegges, bør forebygging være hovedstrategi. Forebygging skal gjenspeile seg i blant annet organisatorisk (organisering, ansvar, oppgaver), psykososialt (mellommenneskelige forhold), fysisk arbeidsmiljø (lokaler, utstyr), ergonomiske, kjemiske og biologiske forhold.
Bedriftshelsetjenesten skal derfor være med for eksempel ved planlegging av nye og endrede produksjonsprosesser, oppføring av nybygg, bygningsmessige endringer, vedlikehold, tilrettelegging og omorganisering.
b. Utarbeidelse og endring av retningslinjer
Retningslinjer som beskriver hvordan kjemikalier, maskiner og utstyr skal brukes, og retningslinjer for øvrige arbeidsprosesser (for eksempel sykefraværsoppfølging, konflikthåndtering, informasjonsflyt) har stor innvirkning på arbeidstakernes psykiske og fysiske arbeidsmiljø. Bedriftshelsetjenesten bør bistå ved vurdering av både hensiktsmessighet og omfang av ulike retningslinjer. Det er viktig at retningslinjene tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse, jf. forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter § 5 (1).
Retningslinjer som utarbeides og vedtas, bør inngå som en del av virksomhetens dokumentasjon på systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, se forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter.
c. Kartlegging og risikovurdering
Kartlegging og vurdering av arbeidsmiljøet må foregå som en kontinuerlig prosess og skal omfatte det totale arbeidsmiljøet, det vil si både organisatorisk, psykososialt, fysisk, ergonomisk kjemisk og biologisk arbeidsmiljø. Arbeidsgiveren skal sørge for at bedriftshelsetjenesten bistår virksomheten i dette arbeidet.
Kartlegging av arbeidsmiljøet omfatter blant annet vurdering av:
De vanligste kartleggingsmetodene som benyttes ved undersøkelse av arbeidsplasser, er:
Arbeidsgiver skal sørge for at bedriftshelsetjenesten medvirker til informasjon om risikofaktorer i arbeidsmiljøet og til vurdering av arbeidsmiljøet. Slike risikofaktorer kan være:
d. Forebyggende tiltak
Resultatet av bedriftshelsetjenestens kartlegginger og forslag til forebyggende arbeidsmiljøtiltak skal legges frem for arbeidsgiveren.
Bedriftshelsetjenesten skal sammen med virksomheten, dvs. arbeidsgiver, arbeidstakere, verneombud og eventuelt arbeidsmiljøutvalget, arbeide med tiltak som reduserer risikoen for helseskader, se arbeidsmiljøloven § 2-3 og arbeidsmiljøloven § 7-2.
Forslag til forebyggende tiltak fra bedriftshelsetjenesten bør vise en prioritering blant de tiltakene som foreslås. Dette vil bidra til at virksomheten får fokus på de mest helseskadelige arbeidsmiljøfaktorene, for eksempel ved å gjennomføre opplæring, gjøre endringer i arbeidsprosesser eller stoppe bruken av en maskin. Gjennomføring av forebyggende tiltak kan innebære at risikoen fjernes helt. Dersom forebyggende tiltak ikke kan gjennomføres, bør de helsefarlige faktorene avskjermes. Når disse to mulighetene ikke er realistiske, bør det anskaffes verneinnretninger eller tas i bruk personlig verneutstyr.
e. Overvåking og kontroll av arbeidstakernes helse
Bedriftshelsetjenesten skal bistå med å verne og fremme helsen hos arbeidstakerne i forbindelse med arbeidssituasjonen.
f. Individuell tilrettelegging
I tillegg til at bedriftshelsetjenesten skal bistå i arbeidet med generell tilrettelegging i virksomheten, kan det være at det er enkeltindivider som har behov for særskilt tilrettelegging.
Arbeidsgiveren skal sørge for at bedriftshelsetjenesten bistår arbeidsgiver, arbeidstakerne og deres representanter med tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne. Bedriftshelsetjenesten skal delta i dialogmøter (arbeidsmiljøloven § 4-6 (4)) og bistå ved utarbeidelse av oppfølgingsplan for tilbakeføring av arbeidstaker (arbeidsmiljøloven § 4-6 (3)). Bedriftshelsetjenesten skal bistå med individuell tilrettelegging uavhengig av om årsaken er ulykke, sykdom, slitasje eller annet.
Bedriftshelsetjenesten kan også bistå arbeidstakere som har behov for å få kontakt med andre hjelpeinstanser i virksomheten, for eksempel NAV - Arbeids- og velferdsetaten som også kan bistå med tilrettelegging for arbeidstakere (www.nav.no) og AKAN - Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk (www.akan.no).
g. Informasjon og opplæring
Bedriftshelsetjenesten innehar helse-, miljø- og sikkerhetskompetanse som det er viktig at arbeidsgiver og arbeidstakerne får dra nytte av. Både informasjon og opplæring skal være tilpasset den konkrete virksomhets art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse, jf. bestemmelsens krav om «relevant helse-, miljø- og sikkerhetsrisiko og aktuelle tiltak». Dette betyr at både informasjon og opplæring skal være konkret og tilpasset den enkelte virksomhets behov.
Hvordan informasjon og opplæring skal gis for å tilfredsstille kravet om «relevant», må avgjøres etter konkrete vurderinger av arbeidsgiver og bedriftshelsetjenesten, og i samråd med representanter for de ansatte.
Informasjon og opplæring kan eksempelvis dreie seg om generell opplæring i generelt systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid, omstillingsprosesser, arbeidsprosesser eller konkret individuell opplæring, for eksempel opplæring i stressmestring, arbeidsteknikker og arbeidsstillinger.
h. Henvendelser fra arbeidstakere, verneombud og arbeidsmiljøutvalg
For å sikre at bedriftshelsetjenesten er i stand til å gi en helhetlig og forebyggende bistand til virksomheten, er det viktig at arbeidsgiver sørger for at bedriftshelsetjenesten er tilgjengelig for arbeidstaker, verneombud og arbeidsmiljøutvalg dersom disse ønsker å ta opp eller informere om saker knyttet til arbeidsmiljøet, uansett hvilke type arbeidsmiljøsaker dette dreier seg om. Dette følger også av arbeidsmiljøloven § 3-3 (2).
Begrunnelsen for bestemmelsen er at bedriftshelsetjenesten må gis innsikt i alle aspekter ved arbeidsmiljøet, dersom deres kompetanse skal kunne anvendes på en helhetlig og hensiktsmessig måte. Arbeidstakerne og deres representanter har inngående kunnskap om arbeidsmiljøet, og det er viktig at deres oppfatninger og opplevelser videreformidles til bedriftshelsetjenesten.
Dokumentasjonskravet i § 5 må ses i sammenheng med arbeidsmiljøloven § 3-1 og forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter § 5. Planer, rapporter, meldinger og resultater skal inngå som en naturlig del av virksomhetens systematiske arbeid med arbeidsmiljøet. Dokumentasjonens omfang og form vil avhenge av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse.
a) Planer og årsrapporter
Arbeidsgiver skal sørge for at det utarbeides planer for bedriftshelsetjenestens arbeid i virksomheten. Arbeidsgiver, arbeidstakerne og bedriftshelsetjenesten bør samarbeide om å utarbeide planene.
Planene må utformes slik at de fører til konkrete handlinger for å forebygge helseskader i virksomheten. De skal inneholde strategier og oppgaver for bedriftshelsetjenestens bistand til virksomheten i planperioden. Bedriftshelsetjenestens oppgaver skal integreres i virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.
Av planene må det fremgå at linjeledelsen har ansvaret for gjennomføring og oppfølging av vernearbeidet. Bedriftshelsetjenesten vil representere viktige støttefunksjoner for ledelsen. Det er viktig at det er klare linjer for samarbeid og kontakt til virksomhetens ansvarlige, derfor må bedriftshelsetjenesten knyttes nært til ledelsen. Samtidig er det viktig å sikre at bedriftshelsetjenesten har en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål, jf. arbeidsmiljøloven § 3-3 (3).
Arbeidsgiveren skal ut fra årsrapporten få kjennskap til hva som er gjort og ugjort, hvilke tiltak som bedriftshelsetjenesten mener må/bør iverksettes, og hvilke strategier som er foreslått lagt i denne forbindelse.
b) Periodevise meldinger og resultater
Resultater etter kartlegginger, risikovurderinger, målinger og lignende skal dokumenteres og meldes til arbeidsgiver slik at det blir mulig å rette opp helseskadelige forhold og forebygge fremtidige helseskader. Der resultatene ikke tilsier raskt forebyggende tiltak, kan resultatene samles opp i meldinger som gis med jevne mellomrom, og hvor forslag til forebyggende tiltak dokumenteres.
Eksempler på kartlegging kan være en kombinasjon av intervju og spørreskjema som måler det psykososiale arbeidsmiljøet. Resultatet av kartleggingen skal forelegges ledelse og verneombud slik at disse kan bistå ved vurdering av eventuelle tiltak. En annen form for kartlegging vil kunne være deltakelse og bistand ved vernerunder som ser på det fysiske arbeidsmiljøet i virksomheten.
Eksempel på rapport kan være funn etter målrettede helseundersøkelser som er gjennomført på bakgrunn av § 4 bokstav e. Disse rapportene skal være på gruppenivå og i anonymisert form. Disse rapportene skal sammen med kartlegginger og risikovurderinger danne grunnlag for forebyggende arbeid i virksomheten.
c. Rutiner for oppfølgingsplaner og tilretteleggingstiltak
Arbeidsgiver skal utarbeide rutiner for oppfølging, dvs. hvordan oppfølgingen skal gjøres og hvem som skal gjøre det, samt med hvilken tidsfrist.
Arbeidsgiver og bedriftshelsetjenesten skal samarbeide om å utarbeide dokumentasjon i forbindelse med oppfølgingsplaner og tilretteleggingstiltak.
Dette innebærer at også de aktivitetene som iverksettes for å følge opp sykemeldte, eller aktiviteter som iverksettes i forbindelse med annen (individuell eller generell) tilrettelegging, skal dokumenteres.
Kravet om obligatorisk godkjenning gjelder fra 1. januar 2010. Det er bedriftshelsetjenestene som har plikt til å søke om godkjenning. Arbeidstilsynet er godkjenningsmyndighet.
Hensikten med en godkjenningsordning er å sikre kvalitet og fagutvikling i bedriftshelsetjenestene, samt at faglige kompetansekrav vil bidra til å trekke grensen mot useriøse aktører.
Godkjenningsordningen skal sikre at bedriftshelsetjenester som tilbyr sine tjenester i markedet, skal ha tilfredsstillende kompetanse til å kunne bistå alle virksomheter som har plikt til å knytte til seg bedriftshelsetjeneste, se § 7.
For å sikre at bedriftshelsetjenesten løpende videreutvikles, blir hver bedriftshelsetjeneste godkjent for perioder på inntil fem år, jf. § 8. Bakgrunnen for denne femårsregelen er myndighetenes ønske om å sikre løpende kompetanseutvikling av bedriftshelsetjenestens personale.
Arbeidsgiver med plikt til bedriftshelsetjeneste kan fritt velge mellom godkjente bedriftshelsetjenester. Hvilke plikter og oppgaver arbeidsgiver og bedriftshelsetjenesten har, er tydeliggjort i § 4, jf. § 3.
Søknad om godkjenning sendes elektronisk til Arbeidstilsynet, og søkers organisasjonsnummer brukes som identifikasjon. Søkere med avdelinger som er geografisk spredt, bør vurdere å identifisere hver avdeling. De søkere som ikke kan levere søknaden elektronisk, kan kontakte Arbeidstilsynet. Nærmere informasjon om godkjenningsordningen og fremgangsmåten ved søknad om godkjenning finnes på www.arbeidstilsynet.no.
a) Helhetlig og forebyggende bistand
For at bedriftshelsetjenesten skal bistå virksomheten (arbeidsgiver, arbeidstakerne, verneombud og arbeidsmiljøutvalget) på en målrettet og hensiktsmessig måte, må den kunne gi en helhetlig og forebyggende tjeneste.
Samlet sett skal bedriftshelsetjenesten, uansett hvordan den er organisert, kunne bistå virksomheten på en helhetlig måte med alle de forhold som er beskrevet i § 4.
Med helhetlig menes at bedriftshelsetjenesten skal kunne vurdere arbeidsmiljøet i virksomheten fra aktuelle fagvinklinger som arbeidsmedisin/arbeidshelse, yrkeshygiene, ergonomi og organisatoriske og psykososiale forhold, og hvordan disse samlet sett påvirker arbeidstakerne.
Helhetlighetskravet innebærer at virksomheten kun skal måtte forholde seg til én bedriftshelsetjeneste, og virksomheten skal være trygg på at den tjenesten som gis, dekker alle de områder som er omfattet av § 4.
Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 2, hvor det fremgår at bedriftshelsetjenestens personell skal «organiseres i en tjeneste», se kommentarene til § 2. Videre må «helhetlig og forebyggende» ses i sammenheng med de øvrige kvalifikasjonskravene som stilles i § 7 bokstavene b-d.
b) Kvalitetssikringssystem
Kravet om kvalitetssikringssystem må ses i sammenheng med de oppgaver bedriftshelsetjenesten skal ha, jf. §§ 4 og 5, men også med de øvrige kvalifikasjonskrav som stilles i § 7. Dette innebærer at systemet som et minimum skal omfatte områdene som beskrives i §§ 4 og 5, plan for kontinuerlig kompetanseutvikling av bedriftshelsetjenestens personale og årlig rapport om gjennomførte aktiviteter.
Kvalitetssikringssystemet skal dokumentere og sikre løpende kompetanseutvikling av bedriftshelsetjenestens personale. Dette innebærer at systemet skal sikre at bedriftshelsetjenestens bistand til enhver tid er faglig tilfredsstillende.
I forbindelse med søknad om godkjenning skal det legges ved dokumentasjon som viser hvordan bedriftshelsetjenestens kvalitetssikringssystem sikrer at kravene i § 7 bokstav b etterkommes.
Forskriften stiller ikke krav om sertifisering av kvalitetssikringssystemet.
c) Sammensetning og faglig personale
For å sikre at bedriftshelsetjenesten er i stand til å gi en helhetlig og forebyggende bistand, jf. ordlyden i § 7 bokstav a, stilles det i § 7 bokstav c krav til den faglige sammensetningen av bedriftshelsetjenestens personale.
Aktuelle yrkesgrupper som kan utgjøre bedriftshelsetjenestens faglige personale, er lege, sykepleier, fysioterapeut, verneingeniør, yrkeshygieniker, sikkerhetsingeniør, psykolog, og lignende.
Dette innebærer at det stilles krav om at personalet må ha formell (godkjent) utdannelse eller annen relevant utdannelse. Det forutsettes også at personalet har videre kunnskap om forebyggende arbeidsmiljøarbeid, herunder har kunnskap om årsakssammenhenger mellom arbeidsmiljøeksponering og helseeffekter og ulike arbeidsmiljøbetingelser, samt oppfølging av og tilrettelegging for arbeidstakere. Sammensetningen av personalets kompetanse vil være avgjørende for om den enkelte bedriftshelsetjeneste oppfyller kravet til «faglig personale».
Videre fremkommer det av § 7 bokstav c at bedriftshelsetjenestens faglige personale samlet sett skal ha kompetanse til å utføre sine oppgaver innen kompetanseområdene arbeidsmedisin/arbeidshelse, yrkeshygiene, ergonomi, organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø og systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Det er utarbeidet en nærmere beskrivelse av innholdet i kompetanseområdene, se vedlegg.
d) Krav om 3 årsverk
I § 7 bokstav d stilles det klare krav til bedriftshelsetjenestens størrelse og omfanget av kompetansekravet som er satt i § 7 bokstav c.
Kravene om minimum tre årsverk og at minimum 30 prosent av et årsverk må være i aktiviteter innenfor hvert av de fire nevnte fagområdene, skal bidra til å sikre at bedriftshelsetjenesten kan gi en faglig, helhetlig og forebyggende bistand til arbeidsgiver og virksomhet. Kravet om minimum tre årsverk innebærer et krav om at de tjenestene som bedriftshelsetjenesten yter overfor virksomhetene, må ha et volum tilsvarende minst tre årsverk. Hvert fagområde må være dekket innenfor ordningen med minst 30 prosent. Dette innebærer at det faglige personalet som har den nødvendige kompetanse innen de fagområder som nevnes i § 7 bokstav d, må utføre tjenester i ordningen tilsvarende minst 30 prosent av et årsverk.
e) Unntak
Bestemmelsen er en unntaksbestemmelse som kun kommer til anvendelse i særlige tilfeller. Et særlig tilfelle kan for eksempel være at bedriftshelsetjenesten er lokalisert i et område hvor det er lite kundegrunnlag og det ikke er mulig å få tak i personer med relevant fagkompetanse.
Det kan gjøres unntak fra kravet om tre årsverk og fra kravet om at hvert av fagområdene må være dekket med 30 prosent av et årsverk. Hvert av fagområdene må være dekket, men ikke nødvendigvis med 30 prosent av et årsverk. Dette innebærer at samarbeidsavtalene vil kunne ha karakter av å være avtaler om at kompetansen hos samarbeidspartnere skal være tilgjengelig ved behov, men at det ikke nødvendigvis må utføres tjenester.
I særlige tilfeller kan det altså søkes om godkjenning selv om det faglige personalet kun dekker til sammen to årsverk, men da må bedriftshelsetjenesten dokumentere at den samarbeider med ett eller flere relevante kompetansemiljøer som dekker manglende fagområder. Eksempelvis kan det opprettes samarbeidsordninger med andre bedriftshelsetjenester, arbeidsmedisinske avdelinger eller andre relevante kompetansemiljøer. Hvis slike samarbeidsavtaler er grunnlaget for søknad om dispensasjon fra kompetansekravene i § 7 bokstav c, må samarbeidsavtalen legges ved søknaden om godkjenning.
Godkjenningen gis for perioder på fem år. Dette innebærer at de bedriftshelsetjenestene som har fått en godkjenning, må sørge for å søke om fornyet godkjenning innen fem år fra forrige godkjenning ble gitt.
Arbeidstilsynets godkjenningsenhet kan kontrollere om bedriftshelsetjenesten oppfyller vilkårene for godkjenning både før godkjenning gis, men også i løpet av de fem årene godkjenningen gjelder for.
Dersom Arbeidstilsynets kontroll viser at vilkårene for godkjenning ikke er til stede, kan godkjenningen trekkes tilbake, alternativt kan det fastsettes en frist for oppfyllelse av vilkårene.
Det følger av § 8 (2) at Arbeidstilsynet kan stille vilkår som anses nødvendig i forbindelse med at godkjenning gis. Bestemmelsen overlater til Arbeidstilsynet å vurdere hvilke vilkår som bør stilles, til vedtaket om godkjenning. Imidlertid er det klart at eventuelle vilkår som stilles må ha sammenheng med formålet med godkjenningsordningen. Et eksempel kan være at bedriftshelsetjenesten får en godkjenning for en kortere periode enn fem år, og at de i løpet av godkjenningsperioden må dokumentere at de tilfredsstiller kompetansekravene i § 7 bokstav d.
Bedriftshelsetjenesten plikter å melde fra til Arbeidstilsynet dersom vilkårene for godkjenningen etter § 7 bortfaller eller endrer seg.
Enkeltvedtak etter denne forskrift kan være rettet mot arbeidsgiver eller mot bedriftshelsetjenesten. Den som vedtaket er rettet direkte mot, er å anse som part i saken, jf. forvaltningsloven § 2 (1) bokstav e. Ansatte i en virksomhet som vedtaket retter seg mot, kan også være å anse som part, jf. forannevnte bestemmelse, eller de kan ha rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28 (1).
Enkeltvedtak kan påklages innen tre uker, jf. forvaltningsloven § 29 (1).
Direktoratet for arbeidstilsynet er klageinstans.
Bestemmelsene om godkjenningsordning er nye, og det er viktig at bedriftshelsetjenestene får rimelig tid til å tilpasse seg de nye kravene. Derfor fastsettes det en periode på tre år fra 1. januar 2010 til 31. desember 2012, hvor det er mulig å søke om godkjenning av en plan som beskriver hvordan bedriftshelsetjenesten skal oppfylle vilkårene i § 7.
Planen skal vurderes av Arbeidstilsynet, som kan stille vilkår til eventuelt vedtak om godkjenning av planen etter § 8 (2).
Utdypningen er utarbeidet i samarbeid mellom Fagsekretariatet for bedriftshelsetjenesten og representanter for bedriftshelsetjenestenes faggrupper, samt Arbeidstilsynet.
For alle kompetanseområdene gjelder det at man må ha en grunnkompetanse innen arbeidsmiljø, i tillegg til kompetanse på eget område:
Kompetanseområdet yrkeshygiene
Kompetanseområdet yrkeshygiene tar for seg identifikasjon og kartlegging av kjemiske, fysiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer, samt vurdering av risiko for helseskade fra disse og forslag til forebyggende tiltak.
Kompetanseområdet yrkeshygiene bidrar til å evaluere og utvikle det kjemiske, fysiske og biologiske arbeidsmiljøet slik at dette ikke gir opphav til helsebelastninger, men fremmer helse i arbeidslivet.
Kompetanseområdet yrkeshygiene krever og innebærer spesielt kunnskap om:
Kompetanseområdet organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø
Kompetanseområdet organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø tar utgangspunkt i de krav loven stiller til virksomhetenes organisering og styring, lovens krav til utforming av samspillet på arbeidsplassen og de ansattes oppfatninger og opplevelser av disse forholdene.
Kompetanseområdet organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø skal bidra til å utvikle, utforme og evaluere forholdene for å forebygge at ansatte utsettes for uheldige fysiske og/eller psykiske belastninger og for å fremme helse i arbeidslivet.
Kompetanseområdet organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø innebærer kunnskap om og forståelse av
Kompetanseområdet ergonomi
Kompetanseområdet ergonomi tar for seg samspillet mellom mennesket og elementer i et system. Elementer kan være organisering av arbeidsoppgavene og/eller utformingen av arbeidsmiljøet.
Kompetanseområdet ergonomi bidrar til å utvikle, utforme og evaluere disse elementene på en slik måte at de er forenlig med ansattes ressurser, begrensninger og behov, slik at de ikke gir opphav til helsebelastninger, men fremmer helse i arbeidslivet.
Kompetanseområdet ergonomi krever og innebærer spesielt kunnskap om:
Kompetanseområdet arbeidsmedisin/arbeidshelse
Kompetanseområdet arbeidsmedisin/arbeidshelse tar for seg samspillet mellom mennesket og påvirkningene fra arbeidslivets systemer og enkeltfaktorer, og hvordan dette virker inn på menneskets helse.
Kompetanseområdet arbeidsmedisin/arbeidshelse bidrar til å utvikle, utforme og evaluere forholdene for å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer og skader, fremme helse i arbeidslivet og yte bistand ved rehabilitering og ved oppstått arbeidsrelatert helseskade.
Kompetanseområdet arbeidsmedisin/arbeidshelse krever og innebærer spesielt kunnskap om: