Enkel modell for risikovurdering

En enkel risikovurdering kan gjennomføres i fire trinn. Trinnene vil nok i praksis gli over i hverandre, men husk å være innom alle.

Søk hjelp utenfra (for eksempel fra bedriftshelsetjenesten) dersom farekildene er omfattende eller komplekse, slik at dere får tilstrekkelig kompetanse til å vurdere dem.

Trinn 1: Finn farekildene

Tenk gjennom hvilke farekilder som finnes på arbeidsplassen. Gå metodisk fram og skriv ned det dere finner. Se på alle arbeidsoperasjoner, alle lokaler: Hva kan tenkes å forårsake sykdom eller skade - akutt eller over tid? Hva kan gå galt? Kartleggingen skal gi en oversikt over dette.

Mange farer vil være innlysende og lette å notere seg. Andre aktuelle kilder kan være:

  • å spørre ansatte og verneombud. De kan ha lagt merke til ting som ikke er umiddelbart iøynefallende, men som merkes i det daglige arbeidet.
  • produsentens bruksanvisninger for arbeidsutstyr eller tekniske data.
  • faremerking eller HMS-datablader på kjemikalier.
  • arbeidsrelatert sykefravær.
  • rapporter om ulykker og helseskader.

Hva slags risiko det er snakk om, vil variere fra bedrift til bedrift. Det kan dreie seg om fall, belastningslidelser, støy, konflikter, kjemikalier, farlige maskiner osv., alt etter hva virksomheten går ut på.

Nedenfor følger en del eksempler på områder som kan høre med i en risikovurdering. Listen er ikke uttømmende.

  • Ergonomi:
    • Er det fare for akutte ryggskader?
    • Er det fare for slitasjeskader, stresshodepine, senebetennelser etc.?
    • Er støynivået høyt?
    • Er det tilstrekkelig lys for ulike arbeidsoperasjoner? Husk at lysbehovet øker med alderen.
    • Er det fare for vibrasjonsskader fra verktøy?
    • Arbeides det under spesielt lave eller høye temperaturer?
  • Psykososialt:
    • Er arbeidsbelastning, tidsfrister, arbeidstid etc., forsvarlig?
    • Forekommer det konflikter, mobbing osv. - og finnes det rutiner for å håndtere det?
    • Finnes det mulighet for å påvirke egen arbeidssituasjon med tanke på ansvar, tempo, medvirkning?
  • Vold og trusler:
    • Er det fare for å bli angrepet eller truet?
    • Arbeider noen alene - kanskje med ansvar for penger eller andre verdier?
  • Maskiner:
    • Er det fare for kutt- eller klemskader?
    • Er det fare for velt eller utforkjøringer?
    • Er det fare for påkjøringer fra maskiner, trucker etc.?
  • Arbeid i høyden:
    • Er det fare for fall fra tak, trapper, stillaser, master osv.?
    • Kan gjenstander falle ned og treffe noen?
  • Kjemikalier:
    • Er det fare for å puste inn farlig støv, røyk eller gass?
    • Er det fare for kjemikaliesprut?
    • Er det fare for skader på huden – eksem, etsing eller lignende?
    • Er noen av stoffene allergifremmende? Kreftfremkallende? Reproduksjonsskadelige?
    • Jobbes det med løsemidler?
  • Brann- og elsikkerhet:
    • Er det elektriske opplegget i orden - ingen dårlige ledninger?
    • Finnes det tilstrekkelige rømningsveier - og er de åpne?
    • Lagres eller arbeides det med stoffer som representerer spesiell fare for brann eller eksplosjon?
    • Finnes det trykksystemer - for eksempel dampkjeler, trykkluftflasker osv.?
    • Er det fare for støveksplosjoner?

Skjema for risikokartlegging

Via pekerne til høyre kan du få et eksempel på skjema for risikokartlegging. Det er et helt generelt skjema som kan benyttes som utangspunkt for å lage deres egne. Et skjema spesielt tilpasset risikovurdering av kjemisk helsefare finnes i brosjyren Få orden på kjemikaliene.

Trinn 2: Hva kan skje og hvor sannsynlig er det?

Etter gjennomgangen i trinn 1, skal dere ha en oversikt over hva som kan være farlig på deres arbeidsplass.

Hva som kan skje om noe går galt, vil i mange tilfeller være innlysende. Andre ganger må man undersøke nærmere: Hva sier produktdatabladene om farene ved kjemikaliene som brukes? Hva opplyser bruksanvisninger etc. om farer ved maskiner? Hva sier fagfolk om farene ved ensidig arbeid?

Hvor alvorlige er konsekvensene?

Hva vil være konsekvensen dersom noe galt skjer? Gå gjennom de ulike farekildene med dette for øyet. Noen utfall vil være mer alvorlige enn andre. En mulig inndeling av konsekvens er:

  • Liten: Små skader eller belastninger på mennesker og/eller mindre materielle skader.
  • Middels: Uheldige belastninger eller skader på mennesker og/eller materielle skader.
  • Stor: Skade på mennesker og/eller alvorlige materielle skader.
  • Katastrofal: Død eller svært alvorlig skade på mennesker.

Hvem kan bli skadet?

Tenk gjennom hvem som kan komme til skade fra hvilke farekilder. Det er ikke nødvendig å nevne personer ved navn, men tenk på grupper av personer som utfører en gitt oppgave - maskinpassere, rengjøringspersonale, sveisere, saksbehandlere, skrankepersonell...

Husk at det kan være flere enn den som utfører en oppgave som blir berørt av den. For eksempel: Hvis én person driver med sprøytelakkering, vil avgassene også berøre andre i samme rom.

Vær spesielt oppmerksom på:

  • unge arbeidstakere.
  • gravide/ammende arbeidstakere.
  • ansatte med liten erfaring.
  • arbeidstakere fra andre virksomheter (innleid personell, underkontraktører).
  • reparatører som kalles inn.
  • besøkende/forbipasserende.

Hvor sannsynlig er det at det skjer?

Vurdér hver farekilde i forhold til hvor sannsynlig det er at noe går galt. Er det noe som skjer hele tiden? Skjer det en sjelden gang? Er det mindre sannsynlig at det vil skje?

En mulig inndeling av sannsynlighet er:

  • Skjer ofte (Definer hva dere mener med ofte: Er det en gang i uken?).
  • Skjer sjelden (Definer hva dere mener med sjelden: Er det en til fire ganger i året?).
  • Lite sannsynlig (Definer hva dere mener med lite sannsynlig: Er det en gang annethvert år?).
  • Svært lite sannsynlig (Definer hva dere mener med svært lite sannsynlig: Er det svært lite sannsynlig at det i det hele tatt kan skje?).

Gjennomgangen vil sannsynligvis vise at noe har mer alvorlige konsekvenser og/eller har høyere sannsynlighet for å skje. Dette er det viktig å ta hensyn til når tiltak skal prioriteres.

Trinn 3: Hva kan vi gjøre for å hindre det?

Nå skal dere ha en oversikt over aktuelle farekilder, hvilken fare de representerer og hvor sannsynlig det er at noe galt skjer. Spørsmålene nå er:

  • Hva kan dere gjøre for å hindre det?
  • Hva kan dere gjøre for å begrense skadene dersom det likevel skulle skje?

Kanskje har dere tatt forholdsregler allerede - er de tilstrekkelige eller må dere gjøre mer?

Gå gjennom listen over farekildene. Still dere spørsmålene:

  • Er det mulig å fjerne risikoen fullstendig?
  • Hva kan gjøres for å redusere risikoen slik at det er usannsynlig at noe skjer?
  • Hva kan gjøres for å redusere konsekvensen dersom noe galt skulle skje?
  • Har dere gjort alt regelverket pålegger dere å gjøre?
  • Er det sikring i samsvar med anerkjente industrinormer, standarder og god praksis?
  • Har dere sørget for tilstrekkelig informasjon, instruksjon og opplæring?

Skriv ned aktuelle tiltak for hver av farekildene dere har avdekket.

Trinn 4: Tiltak og videre arbeid

Nå har dere en oversikt over farekilder, hva som kan skje, hvor sannsynlig det er, og hva dere kan gjøre for å hindre det. Mest sannsynlig kan ikke alle tiltakene gjennomføres på likt og med en gang. Noe krever mer ressurser og mer planlegging en andre tiltak, og det vil også variere hvor viktige tiltakene er.

Sett opp en prioritert lise. Start med det viktigste: Betydelige farekilder med høy risiko og stor sannsynlighet. Tiltak som er enkle, raske og rimelige bør også prioriteres høyt. Disse er det ingen grunn til å vente med.

Det er viktig at det framgår tydelig hva som skal gjøres, når det skal være gjort, og hvem som har ansvaret for at det blir gjennomført. En enkel handlingsplan kan settes opp som i eksempelet til høyre.

En slik risikovurdering med handlingsplan er viktig dokumentasjon på hvordan dere arbeider med helse, miljø og sikkerhet (HMS). I tillegg til å være et verktøy i deres eget arbeid, er det nyttig å ha dersom myndighetene kommer på besøk for å undersøke om dere har gjort det loven krever innen HMS.

Ny gjennomgang

Risikovurderingen er ikke gjort én gang for alle. Fastsett ny dato for gjennomgang. Gå gjennom vurderingene på nytt, og gjør endringer hvis det er nødvendig.

  • Har dere utført alle tiltakene dere bestemte dere for?
  • Har tiltakene hatt den effekten dere ønsket?
  • Er tiltakene tilstrekkelige, eller må dere gjøre noe mer eller noe annet?
  • Har det skjedd endringer på arbeidsplassen siden sist?
    Det kan bety at nye farekilder må inn i risikovurderingen. Vær oppmerksom på dette, og følg trinnene i prosedyren.

Se også

Last ned

Nettressurser