Årsaker og konsekvenser av mobbing

Hvorfor forekommer mobbing? Hva er risikofaktorer? Hva er konsekvensene for den mobbeutsatte og virksomheten?


Mobbing kan ha mange ulike utgangspunkt og årsaker. Forskning viser at faktorer i arbeidsmiljøet, lederstil hos nærmeste overordnede, organisasjonens kultur og personlighet hos den som blir mobbet og den som mobber kan ha betydning. Mobbing kan altså bunne i organisatoriske og psykososiale forhold.

Ofte er det et sammenfall av en rekke uheldige omstendigheter både på arbeidsplassen og hos den enkelte som skaper en "mobbesituasjon".
Hovedgrunnen til at konflikter, samarbeidsproblemer eller et dårlig arbeidsmiljø får utvikle seg til mobbing er som regel manglende konflikthåndtering og ledelsens nedprioritering av arbeidsmiljøet.

Risikofaktorer for mobbing

Kombinasjonen av et dårlig arbeidsmiljø og en inkompetent ledelse skaper grobunn for mobbing. Følgende faktorer øker risikoen for at mobbing oppstår.

  • Mangelfull eller dårlig organisering og tilrettelegging av arbeidet.
  • Inkompetent eller fraværende ledelse.
  • Et generelt negativt sosialt klima preget av mistillit og konflikter.
  • En person i en sosialt utsatt posisjon.
  • En kultur som belønner eller tillater at mobbing forekommer.

Store konsekvenser

Mobbing i arbeidslivet har mange negative konsekvenser som berører flere enn de som opplever mobbingen. En "mobbesak" vil også ramme kollegene som observerer det, familie og venner.

Dessuten kan det ha stor innvirkning på arbeidsplassen som vil slite med økt sykefravær, høyere turnover og omorganiseringer. Det påvirker igjen produktiviteten, konkurransekraften og bedriftens kostnader.
Storsamfunnet plukker i mange tilfeller opp den endelige regningen og påføres kostnader ved langtidssykefravær og førtidspensjonering.

Konsekvenser for den mobbede

Fysiske og psykiske plager grunnet mobbing

Det er en alvorlig påkjenning å bli mobbet. Undersøkelser viser at de som blir eller har blitt mobbet gjennomgående har dårligere helse enn andre. Plagene er både fysiske og psykiske og kan oppstå selv lenge etter at mobbingen har opphørt.
Søvn- eller konsentrasjonsproblemer, depresjoner, irritabilitet og angst, stiv nakke, vonde skuldre, mageproblemer, hjerteklapp og hodeverk - dette er vanlige reaksjoner og noe man har krav på å få hjelp til å bli kvitt. Det samme gjelder de langtidsvirkninger som mange må slite med - de såkalte posttraumatiske plager.

Det naturlige stedet å begynne prosessen med å komme tilbake i fullt gjenge, er hos bedriftshelsetjenesten - i tillegg til å gå til verks mot selve mobbingen, hvis denne pågår ennå.

Akutte reaksjoner

Å oppleve mobbing gir en betydelig reduksjon i jobbtilfredshet. Reaksjonene er ofte forbundet med uro, engstelse, fortvilelse og forvirring. Psykiske plager som søvnløshet, anspenthet, depresjoner og lav selvrespekt er derfor vanlige.
Psykiske plager er de klart vanligste, men særlig i tilfeller der mobbingen har foregått over lengre tid vil en rekke psykosomatiske forstyrrelser og plager også kunne oppstå(Psykosomatikk er en betegnelse som brukes på de sykdommer av fysisk karakter som man antar har sin årsak i, eller i alle fall blir påvirket av, psykiske prosesser.)

Slike plager viser seg gjerne som hodepine, mageproblemer, søvnløshet, angst, diaré, kvalme, allergiske reaksjoner og depresjon.

55 % av personer som opplever seg selv som mobbet, har tre eller flere fraværsperioder i løpet av en 12 måneders periode.

Her er en oversikt over de vanligste helseplagene forbundet med mobbing:

Helseindikator Vanlige plager
Psykiske plager Depresjoner
Søvnproblemer
Irritabilitet
Frykt/angst
Konsentrasjonsproblemer
Muskel/skjelett plager Stiv nakke
Vonde skuldre
Verk og smerter i rygg
Verk og smerte i armer og bein
Psykosomatiske plager Magesmerter
Diare
Forstoppelse
Kvalme
Hodeverk
Hjerteklapp

Senvirkninger og ettervirkninger

Mobbedes helseplager kan til forveksling være lik de senvirkningene som rammer krigsfanger, overlevende fra alvorlige ulykker og katastrofer, volds- og voldtektsofre og lignende. Diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD) betegner slike skader. Det er tre symptomer som er særlig framtredende - hyperaktivering, påtrengende tanker/følelser og unngåelsesatferd.

Hyperaktivering innebærer en generell økt aktivering som ikke var tilstede før den traumatiske hendelsen inntraff. Hyperaktivering kommer blant annet til uttrykk som søvnproblemer, irritabilitet eller sinneutbrudd, konsentrasjonsproblemer, samt overdreven vaktsomhet.

Påtrengende tanker/følelser, som er det oftest forekommende symptomet på PTSD, er stadige gjenopplevelser av den traumatiske opplevelsen i form av påtrengende minner, plagsomme drømmer og mareritt og flashbacks. Det kan også være andre psykologiske og fysiologiske reaksjoner som finner sted når man utsettes for stimuli som forbindes med den traumatiske hendelsen.

Unngåelsesatferd innebærer vedvarende unngåelse av stimuli forbundet med traumet. Man forsøker å unngå tanker, følelser eller samtaler som er forbundet med traumet, har manglende evne til å huske viktige deler av den traumatiske hendelsen, en følelse av å være fjern og fremmed i forhold til andre, et begrenset følelsesregister, samt en opplevelse av en framtid uten muligheter.

En rekke undersøkelser har påpekt at personer som er utsatt for langvarig mobbing har tydelige symptomer på posttraumatisk stressforstyrrelse.

I en undersøkelse blant 102 norske ofre for mobbing ble det funnet at 75 % av utvalget viste klare tegn på forstyrrelsen.
Videre ble det funnet at posttraumatiske helseproblemer synes å vedvare selv mange år etter at ofrene var ute av jobbsituasjonen der mobbingen foregikk.

Konsekvenser for virksomheten

Enhver mobbesak er et uromoment som vil kunne skade samarbeidsforholdene i en arbeidsgruppe. Foreligger det en klage, vil mye tid og arbeid gå med til å undersøke sakens bakgrunn og på å finne løsninger på problemet. Om resultatet blir å flytte på en eller flere av partene, vil det igjen fører til krav om opplæring, tilpasning til ny jobb osv.

En slik ressursbruk medfører naturlig nok kostnader for en organisasjon. Den direkte effekten av mobbing på en organisasjons produktivitet er vanskelig å fastslå, men i en studie blant norske fagforeningsmedlemmer ble det funnet at til sammen 27 prosent av deltakerne sa seg helt eller delvis enig i påstanden om at "mobbing på min arbeidsplass reduserer vår effektivitet".

Resultater fra en tilsvarende britisk studie viste at 32,5 prosent mente at mobbing på egen arbeidsplass reduserte virksomhetens effektivitet. Slike funn er ikke overraskende, siden mobbingen medfører en rekke arbeidshemmende faktorer, som dårlig helse og generell mistrivsel, som igjen kan føre til høyt sykefravær og turnover.

Økt sykefravær og turnover

Turnover gir kostnader i form av ansettelsesprosesser, opplæringstid - og eventuell "dødtid" mellom den forrige ansattes avgang og etterfølgerens ankomst. Det er en tydelig sammenheng mellom mobbing og turnover. Forklaringene på dette kan være flere.

Først og fremst kan det for enkelte være en måte å komme seg vekk på - å fjerne seg fra kilden til problemet - en såkalt positiv mestringsstrategi.

Andre slutter gjerne i fortvilelse som en følge av langvarige helseproblemer, mens sosial utfrysning, som er en av de vanligste mobbehandlingene, fører til at offeret opplever seg ekskludert fra organisasjonen og dermed føler seg tvunget til å slutte.

Mange mobbeutsatte er imidlertid motvillig til å forlate arbeidsplassen før de opplever at rettferdighet har funnet sted. For andre kan det være vanskelig å slutte på grunn av mangel på alternativt arbeid og mulighet til å flytte på seg.

I tilfeller der mobbingen foregår med ujevne mellomrom, kan det også tenkes at de mobbeutsatte lever i et håp om at mobbingen skal opphøre.

Flere studier har rapportert at mobbing er forbundet med planer om å forlate arbeidsplassen.

I en finsk studie ble det blant annet funnet at 46 prosent av de personene som hadde vært utsatt for mobbing, vurderte å slutte i arbeidet, mens en annen undersøkelse påviste at en av fire tidligere mobbeutsatte hadde sluttet i jobben på grunn av handlingene de hadde vært utsatt for.

Om tanken blir realisert eller ikke, sier det seg selv at det ikke har en positiv effekt for organisasjonen som helhet.

Økt sykefravær

En nasjonal undersøkelse i Storbritannia påviste at ofre for mobbing i gjennomsnitt hadde syv flere fraværsdager som følge av sykdom enn arbeidstakere som verken hadde vært mobbet eller vært vitne til mobbing.

Med utgangspunkt i en forekomst av mobbing på 10 prosent, som gjelder Storbritannia, vil dette alene for Storbritannia utgjøre 18 millioner tapte arbeidsdager årlig.