Muskel- og skjelett: Den store folkeplagen

Få nyheter på e-post

Du kan få informasjon om regelverk og annet aktuelt stoff om arbeidsmiljø og HMS rett til din egen e-postkasse. Tjenesten er gratis.

Les mer om nyhetsabonnement


Anslagsvis koster sykefravær knyttet til muskel- og skjelettplager det norske samfunnet 40-50 milliarder årlig i direkte og indirekte utgifter. Er folks helse i ferd med å gå helt i hundene?

Fra fagbladet Arbeidervern 3/2008. Av Live Oftedahl

Bestill abonnement av Arbeidervern her

«Over halvparten av den voksne befolkningen har for lavt aktivitetsnivå,» står det i Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003) - ”Resept for et sunnere Norge”. Rundt halvparten av langtidssykefraværet i Norge er forårsaket av langvarige smerter i muskel- og skjelettsystemet. Henger det sammen?
 
Fare for fysiske smerter
Andelen arbeidstakere med stillesittende arbeid er 30-40 prosent blant menn og 10-30 prosent blant kvinner, forteller Stortingsmeldingen om folkehelsepolitikken. Fysisk inaktivitet ser ut til å bli årsaken til framtidens store helseproblemer.
 
Personer som både i yrke og fritid beveger seg lite, sitter eller ligger mye og i stor utstrekning benytter motoriserte transport- og hjelpemidler karakteriseres som fysisk inaktive.
 
I en medisinsk studie av 10 224 menn og 3 120 kvinner var de med dårligst kondisjon (de fysisk inaktive) utsatt for dobbelt så stor risiko for å dø av kreft, hjerte- og karsykdommer sammenliknet med dem som drev ”moderat mosjon”. (Blair)
 
Hva kan vi gjøre med dette? Arbeidsmiljøloven har prøvd å følge opp Stortingsmeldingen med en ny paragraf i 2005. I paragraf 3-4 i Arbeidsmiljøloven står det at ”arbeidsgiver skal i tilknytning til det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant arbeidstakerne.”
 
Hvilende paragraf?
- Paragrafen er en spore til å forbedre det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i virksomhetene. Men arbeidsgiver har bare en plikt til å vurdere tiltak for fysisk aktivitet. De er altså ikke lovpålagt å gjennomføre noe, sier Merete Blokkum, jurist i Arbeidstilsynet.
 
- Dersom arbeidsgiver iverksetter tiltak, har heller ikke arbeidstaker noen plikt til å delta, konstaterer Blokkum.
 
Paragrafen er altså en videreføring av Stortingsmeldingen om folkehelsen som et tiltak for å bedre den. Bestemmelsen ønsker å bidra til at inaktivitet som risikofaktor for sykdom settes på dagsorden, og at man gjennom å fokusere på fysisk aktivitet vil kunne oppnå gunstige helseeffekter. Men mye tyder dessuten på at få kjenner til denne paragrafen.
 
Et prosjekt kalt Bedre helse på 1-2-30 har utarbeidet en ”Handlingsplan for fysisk aktivitet (2005-2009) Sammen for fysisk aktivitet”. Åtte departementer er involvert. I arbeidslivet er paragraf 3-4 og utarbeidelse av informasjonsmateriell de eneste tiltakene som foreslås for alle arbeidere.

Er det tilstrekkelig så mange timer som vi bruker på jobben hver uke?

- Det trengs mer forskning
Professor i allmennmedisin Even Lærum ved Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser (Formi) mener det er illevarslende at muskel- og skjelettsykdommer nesten ikke er nevnt i den nasjonale helseplanen for 2007-2010. 

 
- Disse plagene koster mest, og rammer flest, men får likevel bare seks prosent av Norges forskningsråds midler, mens kreft, psykiske lidelser og hjerte/kar-sykdommer hver stikker av med 30 prosent, forteller han.
 
- Det er fremdeles lite forskning på hvordan muskel- og skjelettplager oppstår, og det har ofte sammensatte og diffuse årsaker. Det rammer flest med lavere utdannelse, kvinner og eldre, og har derfor ikke noe høy status, mener Lærum. Muskel- og skjelettplager er ikke det du dør eller blør av, men kanskje det du får uføretrygd av.
 
Sekkebetegnelsen inneholder diagnoser som nakke- og ryggplager, leddlidelser som slitasjegikt og artrose, benskjørhet, bløtdelsrevmatisme som stramme og ømme nakkemuskler, sener og senefester og fibromyalgi. I tillegg kommer også skader fra trafikkulykker og andre ulykker.
 
De store folkeplagene
I løpet av livet får omkring 80 prosent plager med ryggen, og til enhver tid er 15-20 prosent av befolkningen plaget med ryggen. 50 – 60 prosent får nakkeplager i løpet av livet. Rundt halvparten av alle norske kvinner blir benskjøre etter menopausen.
 
- Vi trenger mer kunnskap om hvordan vi skal behandle muskel- og skjelettplager. Det ville spart mange mennesker for lidelser, og samfunnet for store summer.
 
Lærum vet likevel noe om årsakene:
- Det er godt dokumentert i en rekke vitenskapelige undersøkelser at det er en sammenheng mellom muskel- og skjelettplager og fysisk inaktivitet, bekrefter Lærum.
 
For store pasientgrupper er det å legge til rette for variert fysisk aktivitet essensielt i behandlingen. Og det er også den viktigste måten å forebygge muskel- og skjelettplager på.
 
Det er også en viss sammenheng mellom muskel- og skjelettplager og fedme. – Når det gjelder leddlidelser er det en klar sammenheng. Slanking og mosjon er det første man prøver å få til der, sier Lærum.
 
Variert bevegelse og det å finne fram til fysiske aktiviteter man trives med, er altså helt essensielt både for å forebygge muskel- og skjelettplager og for å behandle det.
 
- Det å tilrettelegge mer for fysisk aktivitet på jobben, er en måte man kan komme problemene i forkjøpet på, avslutter Lærum.
 
- Ikke bare fysiske årsaker
I 1998 oppga en av fire voksne at de hadde lidelser i muskler eller skjelett. Det har vært en kraftig økning siden midten av 1980-tallet. Muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser er de vanligste årsakene til lengre sykefravær og uførepensjonering.
 
Det er en utbredt oppfatning at de vanligste årsakene til muskel-skjelettplager er uheldige ergonomiske forhold på arbeidsplassen. Sosiolog og seniorinspektør Ole Jacob Thomassen i Arbeidstilsynet er ikke nødvendigvis enig at dette bør være et fokus alene:
 
- Forebygging er mye mer enn fysisk tilrettelegging, sier Thomassen. - Fokus på ergonomi og fysisk aktivitet er vel og bra, men det kan bli floskelaktig for arbeidsgiver å se på dette uten å se på dypereliggende årsaker til muskel- og skjelettplager.
 
Thomassen tror at større oppmerksomhet på hva et grenseløst arbeid medfører, kan være vel så viktig:
- Man må se på selve organiseringen av arbeidet. At folk jobber mye og intensivt, arbeidspresset og arbeidsintensiteten. Man må se på helheten.
Han tror at arbeidsgiver heller tyr til enkle løsninger som strekkpauser, eller det å sette av tid til 20 minutters gange i arbeidstiden, framfor å se på helheten.
 
- Årsaken til muskel- og skjelettplager handler like mye om psykiske som fysiske årsaker, mener Thomassen. – Årsaken til slike plager kan like mye være utbrenthet og konflikter på jobben.
 
Han tror også at det er mørketall. Mange arbeidstakere ønsker ikke å synliggjøre at det er psykiske årsaker eller konflikter som ligger til grunn for plagene, sier Thomassen.
 
Global epidemi
Kroppsvekten blant voksne 40-årige menn har økt med ni kilo de siste 30 årene (Tall fra 2003). Folks daglige fysiske aktivitetsnivå har blitt vesentlig lavere. Andelen som trener har økt litt, men det kompenserer ikke for reduksjonen som har skjedd i hverdagsaktiviteten. Dagliglivets krav til fysisk aktivitet er rett og slett blitt mindre.
 
I hele den vestlige verden rapporteres det om en «epidemi» av overvekt. I Norge har andelen overvektige voksne økt voldsomt fra 1960-tallet og fram til i dag. Bare en av tre voksne er normalvektige. I USA er over halvparten overvektige.
 

I 2006 erklærte ernæringsprofessor Barry Popkin, fra the University of North Carolina at "vi har gått fra en verden av sultende til en verden av overvektige med dramatisk fart." I dag er det flere overvektige (1 milliard) enn underernærte i verden (800 000).  

Verdens helseorganisasjon har sammenfattet statistikken, og funnet ut at en tredel av alle sykdommer i industrialiserte land skyldes de fem risikofaktorene tobakk, alkohol, høyt blodtrykk, kolesterol og overvekt. De tre siste kan forårsakes av for lite fysisk aktivitet.
 

Se også

Nettressurser