Nærmere halvparten av sykefraværet i Norge skyldes muskel- og skjelettplager. Muskel- og skjelettplager er den viktigste årsaken til utstøting fra arbeidslivet. De som har mye tungt fysisk arbeid, skiftarbeid, nattarbeid eller går vakter, er de som i størst grad har vært sykmeldt p.g.a. muskel- og skjelettlidelser.

Arbeidstakere som opplever tidspress eller som har et stresset eller monotont arbeid, eller begge deler, har lettere for å utvikle nakke- og skulderplager og korsryggsmerter enn andre. Det samme gjelder arbeidstakere som mangler kontroll over egen arbeidssituasjon og sosial støtte fra kolleger og overordnede.

Det er en økning i helseproblemer knyttet til psykiske belastninger. Psykiske lidelser utgjør ca. 18 prosent av sykepengetilfellene hos kvinner, og 16 prosent hos mennene. Nesten dobbelt så mange kvinner som menn har vært sykemeldt på grunn av psykiske plager.

Sykemelding grunnet psykiske plager ser ut til å ha en noe sterkere sammenheng med arbeidsmiljøfaktorer enn med sosioøkonomiske faktorer. Den arbeidsmiljøfaktoren som gir størst risiko for sykefravær på grunn av psykisk belastning, er lav støtte i arbeidsmiljøet.

Arbeidstilsynet antar at 13 prosent av arbeidsstokken, dvs. 310 000 arbeidstakere, i mer enn halvparten av arbeidstiden er eksponert for helseskadelige kjemikalier i form av støv, gass eller damp. Årlig får flere hundre arbeidstakere varige sykdommer på grunn av eksponering for kjemikalier i forbindelse med arbeidet.

Kreftregisteret anslår 400 dødsfall på grunn av kjemikalier, 50 på grunn av radon og 100-120 på grunn av asbest hvert år. Norsk forening for lungemedisin anslår at 177 dør årlig på grunn av KOLS.

15-20 prosent av arbeidsstokken, altså ca. 450 000 arbeidstakere, er belastet med sterk støy mesteparten av tiden. Flest er menn. Det samme gjelder vibrasjoner. Yrker hvor dette kan være et problem, er håndverkere, operatører, sjåfører, fiskere og bønder.

Vold og trusler rammer mange arbeidstakere som har direkte kontakt med klienter, kunder og brukere. I Levekårsundersøkelsen for 2000 og 2003 rapporterer 6 prosent at de er utsatt for vold og trusler i arbeidet. Dobbelt så mange kvinner som menn. De mest utsatte er arbeidere i helsesektoren.

En undersøkelse gjort i Fellesorganisasjonen (for vernepleiere, sosionomer og barnevernpedagoger) i 2006 viser at 41 prosent av medlemmene hadde opplevd vold eller blitt truet på jobb i løpet av det siste året. En undersøkelse foretatt på vegne av Norsk sykepleierforbund viste at hver tredje sykepleier hadde vært utsatt for vold de to siste årene.

Fem prosent av arbeidstakerne opplever å bli mobbet på arbeidsplassen, det vil si omtrent 100 000. Dette har svært negative konsekvenser for offerets helse.

Mobbing har sterke sammenhenger mellom psykiske plager som blant annet stress og depresjon, lav selvtillit, angst, muskel- og skjelettplager og fordøyelsesproblemer. Dette medfører helseproblemer som fører til sykefravær og i alvorlige tilfeller uførepensjon.

I 2005 ble det rapportert inn 25 000 arbeidsulykker. Det anslås at det virkelige tallet er litt over det tredobbelte (78 000). Helse- og sosialsektoren topper ulykkesstatistikken. Kvinner i helsesektoren er de som skader seg mest. Menn i bygg- og anleggsbransjen kommer som nummer to, og undervisning som nummer tre.

Det er åpenbart risikobasert å drive med jordbruk og skogbruk. Og det er menn som dør i arbeidsulykker. Bønder og skogsarbeidere topper statistikken over dødsulykker med 11,4 per 100 000 arbeidstakere.

Deretter følger bygg- og anleggsvirksomhet med 4,2 og kraft og vannforsyning og transport og kommunikasjon med henholdsvis 3,8 og 3,3 når man regner ut gjennomsnittet fra de fem siste årene. Teknisk utstyr som svikter eller brukes feil, er hovedårsaken.

Norge har høy arbeidsdeltakelse. Syv av ti kvinner og åtte av ti menn i arbeidsfør alder jobber. Regjering og Storting har varslet om fremtidig mangel på arbeidskraft. Det fødes for få barn, slik at arbeidsstyrken både vil eldes og reduseres i årene framover. Om noen år vil Norge mangle arbeidskraft innen en rekke næringer.

Informasjonen er sakset fra Arbeidstilsynet kunnskapsgrunnlag, som bør leses i sin helhet for å få med alle tall og sammenhenger. Disse sidene finner du her: