Prosjektleder Ole Morten Berg har lang fartstid fra databransjens hektiske liv. Etter flere år som prosjektleder, sa kroppen stopp. Ganske enkelt helt utbrent. Utbrenthet er et populært, men omstridt begrep. Enkelt sagt beskriver det en tilstand hvor mennesker er så utslitt at de ikke fungerer tilfredsstillende lenger.

For noen år siden var godt voksne arbeidstakere i helsesektoren, gjerne i alderen 40 pluss i risikogruppen. I dag er det særlig IT-ansatte, og unge arbeidstakere i 20-årene som er særlig utsatt. Dette er ofte flinke, karrierebevisste personer med ambisjoner om å mestre både en strabasiøs jobb og et krevende familieliv, ofte med småbarn og utearbeidende partner. Resultatlønn og bonusordninger øker presset ytterligere.

Ole Morten Berg kjenner seg igjen. - Jeg måtte selv ta et langt frikvarter på midten av 90-tallet etter flere år med hardt arbeidspress. Det ene oppdraget tok det andre. Jeg var nok heller ikke flink til å sette egne grenser. Fastlegen konstaterte psykisk stress, og sendte meg på en tre måneder lang sykemelding, forteller Berg.

Som friskmeldt følte han det var vanskelig å komme tilbake på jobb og møte kollegaene igjen. Depresjoner er et tabubelagt område, og et vanskelig tema å snakke om. Noe enklere ble det kanskje etter at Kjell Magne Bondevik på en måte skapte aksept for utbrenthet, da han som statsminister måtte en tur nedi kullkjelleren etter hardt arbeidspress.

Ole Morten forteller at han alltid har snakket åpent omkring følelser og sitt eget liv. Etter råd fra fastlegen, begynte han også å skrive dagbok under sykemeldingsperioden. I dagboka var han dønn ærlig med seg selv. - Det hjalp mye. På denne måten fikk jeg sette ord på følelsene og sortere tankene mine. Erfaringene har jeg senere delt med andre som har kommet til meg for å få råd og hjelp for å komme ut av lignende situasjoner, sier Berg.

Under samtalen kommer vi inn på årsakene til utbrenthet i arbeidslivet. Ligger de i den enkeltes personlighet – eller er det et resultat av forhold på arbeidsplassen?

 

- Det har vært en gjengs oppfatning i arbeidslivet at kilden til utbrenthet ligger hos enkeltindividet. Konsekvensen er da at det er et personlig ansvar å løse problemet. Og når du har en jobb som krever at du er ansvarlig for egen inntjening og lønn, så blir det du selv som også tar tak i problemene. Men all forskning og mine egne erfaringer fra utbrenthet peker på at arbeidsmiljøet spiller størst rolle, understreker Berg.

 

Og hva blir så de viktigste arbeidsstressfaktorene?

- Det er en kombinasjon av flere faktorer: jobbkrav, for eksempel arbeidspress, konflikter på arbeidsplassen, mangel på sosial støtte fra både medarbeidere og overordnende, utelukking fra deltakelse i viktige beslutningsprosesser og få utviklingsmuligheter. Kombinasjonen av dette fører til utbrenthet. Du blir slått ut.

 

Jeg opplevde at selv hverdagslige ting, som det å gå i butikken, ble svært belastende. Jeg fikk angst for å møte andre mennesker. Verst var det i sosiale sammenkomster. Det enkleste for meg var å holde meg hjemme og slappe av i godstolen, men med kronisk ubehag i kroppen. Etter hvert gikk det gradvis over ved hjelp av psykolog og medisiner, sier Berg.

Ved årtusenskiftet fikk Ole Morten Berg tilbud om en ny jobb i et annet dataselskap. Nå som gruppeleder. Det innebar også personalansvar. Flere saker, blant annet en usakelig oppsigelse, tok han opp med ledelsen i selskapet, uten at forholdene på jobben ble bedre. Tilliten mellom ledelse og ansatte ble anstrengt.

Ole Morten ble sett på som ei urokråke. Bedre ble det ikke da han på oppdrag fra ledelsen ble bedt om å utarbeide en rapport om framtidige strategiske valg for selskapet. - Her listet jeg opp hva vi hadde av produkter og sammenlignet dette med hva markedet i framtida ville etterspørre.

Sannheten var at selskapet ikke holdt tritt med utviklingen. Mange av produktene vi solgte måtte utvikles videre for å møte framtiden. Og det formidlet jeg til ledergruppa. Mye av det jeg skrev den gang har senere vist seg å være rett, forteller Berg.

Men rapporten ble ikke godt mottatt av ledergruppa. Den ble oppfattet som kritikk.

- Det ble lagt et ytterligere press på meg. Ledelsen krevde at jeg daglig skulle rapportere til administrerende direktør på de mest banale saker.

For eksempel fikk jeg daglig spørsmål som: Hvor var du i går? Og fikk du solgt noe? Normalt brukte vi å rapportere inn ukas tall hver fredag. Jeg opplevde det nye regimet som om noen var ute etter å knekke meg, sier Berg. Han ble til slutt så oppgitt irritert over behandlingen at han engasjerte advokat for å forberede arbeidsrettsak. Den unngikk selskapet i siste liten ved å inngå et forlik i 2004. Her fikk Berg sluttpakke og måtte samtidig undertegne en avtale om å holde kjeft.

- Dette har jeg tenkt mye over, og på mange måter opplever jeg det som en verdikonflikt og ikke i tråd med mine personlige prinsipper. Nok en spiker i kista på selvtilliten. På mange måter var det godt å få saken ut av verden. Men det innebærer også, sett i ettertid, at jeg gikk fra mitt personlige verdigrunnlag. Også dette kan føre til indre konflikter, mener Berg.

En utbrent arbeidstaker distanserer seg, føler seg mindre veltilpass og har større tilbøyelighet til å slutte slik at det blir større gjennomtrekk i bedriften. Den enkelte utbrente arbeidstaker betaler med dårligere trivsel og helse.

Utbrenthet er dyrt både for virksomhetene og for den enkelte arbeidstaker. Arbeidsgiver har ansvar for å tilrettelegge for å unngå at folk brenner ut.

 

Selv om forskningen har studert forhold på arbeidsplassen som de viktigste kildene til utbrenthet, har søkelyset de siste årene også vært rettet mot arbeidstaker, særlig når det gjelder hvordan den enkelte tilpasser seg sin arbeidssituasjon.

 

- Det handler om samsvar eller likevekt mellom den enkeltes bidrag og forventninger om belønning. Det er seks viktige sider i jobben som må være oppfylt. Større eller mindre grad av ubalanse ved en eller flere av disse sidene øker risikoen for utbrenthet, skriver førsteamanuensis Astrid Richardsen ved BI i en artikkel i boken ”Utbrent. Krevende jobber – gode liv?”.

Richardsen trekker fram disse seks punktene som kan true følelsen av samsvar mellom arbeid og mestring og som kan føre til utbrenthet: