Det er ikke fra lovgivers side og heller ikke i veiledningen, stilt krav til opplæringens omfang og heller ikke til hvem som skal forestå opplæringen eller hvordan den skal gjennomføres. Den enkelte arbeidsgiver må imidlertid kunne dokumentere skriftlig at opplæring er gjennomført.

Hun forteller at når det gjelder HMS-opplæring for arbeidsgivere, vil Arbeidstilsynet se på mulighetene for ulike tiltak. Partene i arbeidslivet hadde flere anledninger til å komme med innspill under utarbeidelsen av veiledningen.

- Et godt og systematisk HMS-arbeide bidrar til lønnsomhet og styrker bedriftens omdømme. HMS-arbeidet er viktig for å skape et godt arbeidsmiljø for den enkelte og for at bedriften skal nå sine mål, sier Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) på sine nettsider.

- NHO arrangerer ikke selv kurs i HMS for arbeidsgivere. Opplæringen går i regi av våre regionkontorer og bransjeforeninger, sier Siri Møllerud, seniorrådgiver innen HMS i NHO.

- Selv har vi laget et kurshefte, Opplæring i HMS - systematisk HMS-arbeid for arbeidsgivere, som kursene bygger på. Dette dreier seg om en dags kurs. Norsk Industri tilbyr også dette kurset i interaktiv nettbasert form. Både medlemmer og ikke medlemmer kan delta.

Fordelen ved bransjeorganiserte kurs er at man kan sette søkelyset på risikomomenter og HMS-utfordringer som er aktuelle for de fag- og bransjer kursdeltakerne arbeider i. Da kan kursleder ta opp plikter og ansvar tilpasset dagens gruppe. Deltakerne er for øvrig ikke bare arbeidsgivere, men også eksempelvis arbeidsledere, HMS-medarbeidere og jurister.

- Mitt inntrykk er at arbeidsgiverne tar HMS-opplæringen alvorlig, De ser behovet for denne opplæringen og mener det er viktig å ha forståelse for HMS-arbeidet, sier Møllerud, og understreker at det er viktig at de opplever en gjenkjennelighet innen egen bransje.

- Det er mange vi skal nå og vi trenger et bredt tilbud. Sjarlataner finnes innen alle sammenhenger, men vi har ikke fått inn noen meldinger om uakseptable kurs, sier hun.

- Mange arbeidsgivere mangler kunnskap om arbeidsmiljøproblemer og hvordan de kan forebygges. De trenger kunnskap for å vite hvilke arbeidsmiljøfaktorer i virksomheten som kan være kilde til arbeidsmiljøproblemer. Kunnskap er enda viktigere for å vite hvordan problemer best skal håndteres.

Arbeidsgiverne trenger en bakgrunn for å skjønne nytten av HMS. Lovens runde formuleringer kan føre til at mange arbeidsgivere ikke tar tilstrekkelig tak i dette eller overser det helt. En veiledning er ikke juridisk bindende. Den kan neglisjeres.

Skal arbeidsgiverne få forståelse for hvor viktig HMS er både ut fra hensynet til ansatte og av økonomiske og organisasjonsmessige hensyn, hjelper det ikke å komme med overskrifter, sier Erikson og sikter til den veiledning som foreligger, hvor det ikke stilles krav til omfanget av opplæringen, bare til hvilke temaer som skal inngå. – HMS skal formidles som kunnskap – ikke som temaer.

Erikson understreker at HMS-opplæring er like aktuelt i små som i store bedrifter.

- Mange har en lite hensiktsmessig organisering og arbeidstakere som føler seg tråkket på. I noen bedrifter utgjør manglende HMS-kunnskap en fare for liv og helse. Det er viktig med gode rutiner – først og fremst for å sikre et godt arbeidsmiljø og forebygge at problemer oppstår, men også for å vite hva som skal gjøres når uhellet er ute.

I sin høringsuttalelse til §3-5 i arbeidsmiljøloven peker LO på at 70% av sysselsettingen i Norge er innenfor den såkalte servicenæringen og at deler av denne næringen er dårlig organisert og har lite kunnskap, erfaring og tradisjon med arbeidsmiljø og partsamarbeid.

LO viser til Arbeidstilsynets landsdekkende kampanje ”God Vakt”, som hadde fokus på arbeidsmiljø i sykehus og som avdekket omfattende brudd på arbeidsmiljølovgivningen. Bjørn Erikson trekker også fram Handel og Kontor, der mange har problematisk arbeidstid og tunge løft som fører til belastningslidelser.

- Her kan man i samarbeid med de ansatte finne bedre løsninger. Det er viktig å organisere gjennom prosesser, ikke ved diktat, understreker han.

- LO sier i høringsuttalelsen at det må settes rammer som sikrer at det blir dybde og bredde i HMS-opplæringen. Det innebærer at det må stilles krav til omfanget. Den må minst tilsvare 40 timer, det samme som for verneombud og AMU-medlemmer. Det bør slås fast i forskrifts form. Da ville også sjarlatanene blant kurstilbyderne være utelukket, sier Bjørn Erikson.

HMS-kunnskapene hos arbeidsgivere har vært mangelfulle. HMS har ikke vært prioritert av travle ledere. Derfor er vi positive til den nye arbeidsmiljølovens pålegg om opplæring. Innvendingen er at loven ikke sier noe om omfanget av opplæringen, sier Elisabeth Vatne Lund, leder i hovedstyret for HMS-faglig forum, tidligere Verneledernes Samarbeidsforum, som omfatter HMS-ansatte i ca 200 offentlige og private bedrifter. Til daglig er hun HMS-konsulent ved Aker sykehus.

- Det bør stilles minimumskrav til kursene som arrangeres. Trolig bør det også stilles krav til foreleserne. HMS er ingen beskyttet tittel. Hvem som helst kan kalle seg en autoritet på det feltet, sier hun og tar sterk avstand fra lettvinte to-timers-kurs:

– Det gir ingen mening – ingen tid for dialog og refleksjon. Det viktige er jo å få arbeidsgiverne til å forstå at HMS er integrert i det meste av deres arbeidsdag. De fleste lederoppgaver er relatert til helse, miljø og sikkerhet.

Den nye lovbestemmelsen har hjulpet. Tilsynsmyndighetene setter fokus på HMS, og arbeidsgivernes forståelse øker, men vi har et godt stykke igjen, sier Vatne Lund. Fra sin egen arbeidsplass kan hun bekrefte at det var riktig det som kom fram i ”God Vakt”. – På et sykehus har det alltid vært hensynet til pasientene som veier tyngst. HMS-systemene fantes, men ble mange steder ikke brukt. Det skortet på avviksmeldinger og produksjonstallene ble prioritert.

Det viser seg i alle bedrifter at når arbeidsgiverne mangler kunnskap og forståelse for HMS, kan verneombudet få en tung jobb. Det blir lett diskusjon og krangling i stedet for samarbeid, sier Elisabeth Vatne Lund og minner om at HMS-personalet er støttespillere og rådgivere, men ansvaret ligger hos arbeidsgiver. - Derfor er det ikke nok å være en god fagmann. En arbeidsgiver må ha holdninger og menneskekunnskap, og hun eller han må like å håndtere mennesker.

Danmark gjør det annerledes Kursusudbydere, der ønsker at afholde arbejdsmiljøkurser skal ansøge Arbejdstilsynet om godkendelse hertil, jf. bekendtgørelse 1503 af 21. december 2004 om arbejdsmiljøuddannelserne. Godkendelsen gives af Arbejdstilsynet, men inden en ansøgning sendes til Arbejdstilsynet, skal Danmarks Evalueringsinstitut (EVA) udarbejde en indstilling. Når den kommende udbyder har fået en udtalelse fra Danmarks Evalueringsinstitut (EVA) skal udbyderen selv sende ansøgningen vedlagt EVA’s indstilling til Arbejdstilsynet.