Ledere er viktige når det gjelder å skape gode gruppeprosesser og helsefremmende kultur på arbeidsplassen. Det å skape en god kultur, handler både om eksemplets makt, og systematisk bevisst jobbing med å skape fundament for gode og sunne verdier på arbeidsplassen.

 

For å forebygge uheldig kultur, er det en fordel for bedriften å ha størst mulig grad av balanse når det gjelder antall kvinner og menn i organisasjonen, også på ledernivå. Det bør være rom for ulik behandling av de ansatte på en arbeidsplass, men denne bør være basert på de ansattes individuelle forutsetninger, og ikke på kjønn. Det er svært viktig å være oppmerksom både på de individuelle forskjeller og de gruppedynamiske prosesser. Gruppedynamiske prosesser kan ved svak ledelse utvikle seg til kraftige maktsentra som gjør det vanskelig å endre uheldig kultur på arbeidsplassen. Dersom formell ledelse på sin side mangler handlingskompetanse, integritet og klokskap, vil dette kunne være fundament for utvikling av uheldig kultur på arbeidsplassen.

 

Systemer for å avdekke hvilke personer som er i risikosonen for å bli utsatt for seksuell trakassering, er viktig både på individ- og organisatorisk nivå. Det er noen på arbeidsplassen som er mer sårbar enn andre for å oppleve trakassering. Risikoforhold kan være følgende:

 

 

Det at trakassering i stor grad er knyttet til maktmessige uttrykk, gjør at det å stige i gradene kan føre til en økt risiko for å bli utsatt for seksuell trakassering.

 

Det er en utfordring å lage effektive treningsprogrammer for personer som har tendenser i retning av gjentatt seksuell trakassering. Tiltak bør ha som mål å styrke den enkeltes selvfølelse og tilhørighet i organisasjonen. Det å øke selvfølelsen og opplevelse av kontroll over egen atferd, er viktig for å mestre uheldige tilbøyeligheter. Det er kontroll over egne tilbøyeligheter og ikke kontroll over andre mennesker som bør være i fokus. Opplevd kontroll eller behov for kontroll i form av dominans over andre mennesker er i denne sammenheng uheldig. Det er også viktig å bidra til å utvikle perspektivtaking i form av å forstå hvordan andre kan oppleve atferd og hendelser. Avstand mellom mennesker gjør det lettere å utøve atferd som er av ”overgrepsmessig” art.

 

Når det gjelder individuelle tiltak kan det være hensiktsmessig å tilby jevnlige støttesamtaler med bistand fra bedriftshelsetjenesten eller annet fagpersonell. Dette gjelder både overfor den som er utsatt og den som utøver trakasseringen samt eventuelt støttepersonell.

 

Arcel T. A. (1992), ”Seksuell chikane Ufrivillig sex på arbejdspladsen Hvad kan man gjøre ved det?” København Hans Reitzel forlag

Ward T., Polaschek L. L. D. & Beech R. A (2006), “Theories of sexual offending” Cheichester West Sussex © John Wiley & Sons Ltd

Kernberg F. O. (1998), ”Kjærlighetsforhold normalitet og patologi”, København, © Hans Reitzels Forlag

Pryor J. B.& Fitzgerald L. F. (2003), “Sexual harassment research in the United States”, in Bullying and emotional abuse in the workplace Einarsen S., Hoel H., Zapf D. & Cooper C. L.. New York, Taylor and Francis