Sykefraværet skal ned. Lovendringene som trådte i kraft 1. mars skal bidra til det. Endringene er en oppfølging av rapport fra Sykefraværsutvalget, som ble nedsatt for å vurdere tiltak som kan få ned sykefraværet. Utvalget la fram en tiltakspakke som inneholder en kombinasjon av:
● mer aktivitetsorienterte tiltak tidligere i sykemeldingsperioden
● tiltak som bidrar til bedre og mer forpliktende oppfølging og tydeliggjøring av ansvar
● bedre muligheter for kontroll og sanksjoner innen dagens regelverk
DETTE ER NYTT:
1. Oppfølgingsplan etter 6 uker
Etter 6 ukers sykmelding (tidligere 8 uker), skal arbeidsgiver i dialog med arbeidstaker ha utarbeidet en oppfølgingsplan med vurdering av evt. tilretteleggingsbehov for å komme tilbake i arbeid.
2. Aktivitetsplikt, senest etter 8 uker
Hovedregelen om aktivitetsplikt så tidlig som mulig og senest etter 8 uker, opprettholdes. Nytt er at fokus flyttes fra sykmelding til funksjonsevne og deltakelse i arbeidslivet. Ulike helsefaglige grupper kan trekkes inn ved behov.
3. Dialogmøte etter 12 uker
Når arbeidstakere ikke er i arbeidsrelatert aktivitet etter 12 uker, skal det - med mindre det er åpenbare medisinske årsaker til passivitet - være en dialog mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og lege/bedriftshelsetjeneste, evt. også verneombud/tillitsvalgt. Hensikten med møtet er å sørge for en bedre samhandling mellom berørte parter slik at alternativ til sykmelding blir vurdert.
Dialogmøtet gjennomgår alternativ tilrettelegging på arbeidsplassen med utgangspunkt i oppfølgingsplanen utarbeidet av arbeidsgiver og arbeidstaker. Ut fra dialogmøtet skal legen vurdere muligheten for bruk av gradert sykmelding som alternativ til 100 prosent sykmelding.
Arbeidsgiver skal innkalle til møtene, mens legen skal ha vurdert behovet for møtet ut fra medisinske vurderinger. Ordningen blir lovpålagt og skal evalueres.
4. Dialogmøte etter 6 måneder
For å styrke oppfølgingen av langtidssykemeldte og bidra til at disse kommer raskere tilbake i arbeid og aktivitet, skal det holdes et nytt dialogmøte senest etter 6 måneders sykmelding. Tema vil langt på vei være det samme som i første dialogmøte - hvilke muligheter ligger på arbeidsplassen og hvilke alternativer finnes for den sykmeldte ut fra en helsefaglig vurdering.
NAV skal arrangere møtet. Arbeidsgiver og arbeidstaker har møteplikt og lege/helsepersonell møter når det er hensiktsmessig.
5. Vurdering av yrkesrettet attføring
Til tross for intensjonen om å iverksette yrkesrettet attføring så tidlig som mulig, gjennomføres svært få slike tiltak i sykepengeåret. Systemet er i dag at bedriftsinterne tiltak skal være vurdert/prøvd først og når slik tilrettelegging ikke er mulig eller tiltak ikke gir resultat, skal det som hovedregel vurderes yrkesrettet attføring.
Nytt er at det legges inn et tidspunkt, ved Dialogmøte etter 6 måneder, der yrkesrettet attføring er tema.
6. Forsøk med "gult kort"
I tillegg bør etter utvalgets mening, en forsøksordning med ”gult kort” utvides. Dette er en ordning som stimulerer dialogen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver allerede før sykmeldingstidspunktet, og er en melding fra lege til arbeidsgiver om at den ansatte i en periode trenger lettere eller bedre tilrettelagt arbeid. Det kan være en ekstra pause midt på dagen, høve til å slippe uegnet arbeid, eller gå hjem tidligere når en føler seg sliten.
Store investeringer for økt inkludering
Det innføres en ordning for kjøp av helse- og rehabiliteringstjenester for å bringe personer som mottar sykepenger raskere tilbake til arbeidslivet. Her opprettes et eget tilskudd på totalt 604 mill korner til formålet. Kompensasjon for lege/sykmelders deltagelse i dialogmøtene anslås til inntil 40 mill kroner, og samtidig styrkes Arbeidstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten med henholdsvis 20 og 30 mill. kroner.
Skjerpet fokus i Arbeidstilsynet
- Det gir Arbeidstilsynet mulighet til forsterket innsats for et mer inkluderende arbeidsliv og til nye tiltak rettet mot langtidssykefravær. Vi vil styrke langtidssykefravær som tilsynstema og skjerpe vårt fokus på å forebygge sykefravær og utstøting, sier seniorinspektør Tom Østhagen. Han er leder av forprosjektet som skal planlegge Arbeidstilsynets strategi og virkemidler for økt satsing på å forebygge sykdom og på økt inkludering gjennom tilrettelegging og godt arbeidsmiljø. Økt innsats krever økt bemanning, og Østhagen kan fortelle at Arbeidstilsynet er i gang med å styrke hver av sine regioner med 3-5 inspektører. - I tillegg skal vi styrke Arbeidstilsynets svartjeneste.
Samarbeid og nye grep
Gjennom forprosjektet skal vi fram til nye grep og strategier som skal inn i den daglige drift. Vi skal gjøre en jobb innen både premissgivning og veiledning. Arbeidstilsynet må satse på god og hurtig opplæring av egne folk, og vi må sikre et godt samarbeid med øvrige involverte etater blant annet gjennom et seminar der vi håper å samle en rekke gode krefter. Det finnes mye relevant forskning på sykefravær, og vi skal trekke inn forskningsinstitusjonene så vel som andre relevante prosjekter, sier Østhagen og nevner som eksempel Arbeidstilsynets egne satsingsområder som sykehuskampanjen God vakt! og Rett hjem! innen hjemmebaserte tjenester.
- Det er forebygging av skade, sykdom og langtidsfravær vi vil ha hovedfokus på, understreker Østhagen. – Dette innebærer at vi vil rette søkelyset mot risikofaktorer i arbeidsmiljøet og mot bakenforliggende årsaker til arbeidsmiljøforhold som kan bidra til sykdom og skade. Det er viktig for oss at fokuset ikke rettes mot sykefraværet generelt eller mot sykefraværsprosenter. Vi vil være spesielt opptatt av langtidssykefraværet og hva virksomheten gjør for å bidra til å redusere det gjennom god oppfølging av sine ansatte og ved å legge til rette for den ansatte i hans eller hennes arbeidssituasjon. Dette forutsetter blant annet gode rutiner og et godt og aktivt HMS-arbeid.
Den viktige dialogen
- Vi må erkjenne at det ofte er vanskelig for virksomhetene å holde oversikt over hva som er arbeidsrelatert sykefravær og hva som skyldes andre forhold. Det vil være viktig for arbeidsgiver å avklare sammenheng mellom fraværet og forhold ved arbeidsmiljøet, og det må skje i dialog mellom arbeidsgiveren og den ansatte. Behovet for tiltak må komme fram og følges opp.
Det primære i våre tilsyn vil være å se på hva bedriftene gjør for å risikovurdere og forebygge. Det kommer fram gjennom de systemer og rutiner de har for å følge opp risikoforholdene og den enkelte ansatte. I tillegg skal vi føre tilsyn med hvordan virksomhetene ivaretar sitt ansvar for å følge opp de som er langtidssykemeldt. Dette betyr at vi skal kontrollere hvordan kravet til oppfølgingsplaner og dialogmøter ivaretas. Det er imidlertid vesentlig for oss fortsatt å rette fokus mot de sider ved arbeidsmiljøet som bidrar mest til sykdom og risiko for skade, sier Tom Østhagen.
Facebook
Twitter
Tips en venn