- Folk i dag er opptatt av sel, isbjørn og ulv og deres miljøforhold. De er langt mindre opptatt av vårt eget miljø. Vår helse er avhengig av det fysiske, psykiske og sosiale miljø vi lever i, og 90 prosent av forutsetningene for helse bestemmes av andre forhold enn det helsevesenet driver med. Vårt helsevesen fokuserer nemlig på sykdom. Det befatter seg lite med arbeidsmiljølovgivning, levestandard, transport, ernæring, fysisk aktivitet og miljøforhold, sier Jan Vilhelm Bakke, overlege i Arbeidstilsynet og levende opptatt av det som betyr aller mest for oss, nemlig vårt innemiljø.

- En voksen nordmann får daglig i seg en kilo mat, et par liter vann og 15 kilo luft. Hele 13 kilo av den luften får hun aller han innendørs. Da må vi interessere oss for det som skjer der folk er, sier Bakke.

- Det forskes alt for lite på inneklima i Norge, sier Jan Vilhelm Bakke, overlege i Arbeidstilsynet. Foto: Anne Guri Rodvang

Han avviser bestemt at inneklima er en ny bekymring. – Babylonerne og assyrerne hadde både vannforsynings- og avløpsanlegg for kloakk 3-4 tusen år før Kristus. Forholdene ble ytterligere bedre under egypterne, og i 3. Mosebok omhandles problemer knyttet til fukt og mugg i bygninger og på klær og hvordan man skulle hanskes med det. ”Legekunstens far”, Hippokrates (460-377 f. Kr.), beskrev boligens, luftens, vannets, matens og levemåtens innflytelse på helsen, og under Romerriket innførte keiser Augustus blant annet bolighygieniske bestemmelser.

Ikke fulgt opp

I 1826 var koleraen i ferd med å bre seg fra Østen og innover i Europa. Den truet sentralisering og byutvikling og ga støtet til verdifulle observasjoner og erfaringer som resulterte i et gjennombrudd for moderne hygiene. Kunnskapene ble etter hvert nedfelt i offentlig helselovgivning, først i Storbritannia, senere i Norge med Sundhetsloven av 1860. Det var en god lov. Det sørgelige er at vi ikke har fulgt opp med vitenskapelige studier og forskning. Tvert om, atskillig kunnskap er gått tapt. Godt utdannede og erfarne byggmestere for 50 til 100 år siden kan ha vært bedre skikket til å gjøre risikovurderinger og gjennomføre tiltak enn vi er i dag. De bygde på overført erfaring gjennom lang tid, kjente til farger, lukt og vekst av ulike fukt- og råteskader, og kunne trolig gi mer presise råd enn vi kan i dag med vår form for kunnskap. Vi har vel trodd at teknologiske framskritt gir bedre miljø, men det er bare tøys, slår Bakke fast.

- I dag er vi opptatt av energibruk, og den er viktig for vårt inneklima, men hvis vi bruker energien feil eller satser på feil energisparing, kan det få alvorlige konsekvenser. I følge Kyoto-protokollen må samfunnet vårt spare masse energi, men det må ikke gå på bekostning av helse, luftkvalitet og termisk klima. Innemiljøet må være tilpasset oss som biologiske vesener så godt som mulig og sikre oss velvære, god funksjon og et godt liv. Dagens politikere er utrolig nok lite opptatt av å skaffe seg kunnskap om det.

- Leveres ferdig fuktskadet
Våre siviløkonomer mener det er penger å spare når ting gjøres raskt. Faren er at det skjer for fort. Konsekvensen blir ”byggfukt”, som skyldes at fukt bygges inn og innelukkes i materialer og konstruksjoner under byggeprosessen. Man avsetter for kort tid til herding av betong før tildekking, bruker mangelfullt uttørkede materialer og har mangelfull fuktsikring under byggeprosessen. Prosesser som før skjedde utendørs har nå flyttet inn. Det gjelder spesielt trelastindustrien der muggstøv får utvikle seg.

50 prosent av alle hus som bygges i dag kan få fuktskader på grunn av travelhet og slurv. De leveres ferdig fuktskadet med råte og mugg alt før man tar bygget i bruk – og siden sparer vi på vedlikeholdet. Vi kan bygge et hus til 10 mill. kroner, men det følger ingen bruksanvisning med. Brukerne vet ikke hvordan de skal forholde seg. Dertil har man fjernet den gamle Bygningskontrollen. ENOVA og andre som har ansvar for ENØK i Norge tar ikke hensyn til inneklima og helse.

Ett lyspunkt er Arbeidstilsynet som fortsatt driver et stadig viktigere forebyggende arbeid i byggesaksbehandling gjennom å godkjenne endringer og nybygg innen næringslivet.

Mange årsaker

Det som i første rekke truer vårt inneklima er fuktskader, mangelfullt renhold, dårlig ventilasjon og feilaktige oppvarmingssystemer. Brukerne vil ha det varmt og ofte får vi en kombinasjon av luftforurensning og høy temperatur. Det gjelder i høy grad syke- og pleiesektoren og skolebygningene, men også det industrielle inneklima generelt. Forhøyet fuktighet gir gode vilkår for husstøvmidd. Moderne kontorutstyr avgir papirstøv og kjemiske stoffer. Elektrisk oppvarming med høy overflatetemperatur kan i kombinasjon med vaskemidler gi et usunt innemiljø. Tilstrekkelig ventilasjon er en forutsetning for godt inneklima. Samtidig kan klimainstallasjoner i seg selv bli kilde til forurensninger dersom det kommer fuktighet og forurensning i luftinntak, filtre eller andre deler av installasjonene. Også kjøleinstallasjoner må overvåkes med hensyn til kondens og fare for biologisk aktivitet i form av mugg og bakterier.

Jeg er glad for den nye røykeloven som effektivt har redusert passiv røyking. Det er et stort framskritt, slår Bakke fast. Samtidig minner han om at blant yngre personer er det ca 40 prosent som har en form for allergi eller annen overfølsomhet på hud eller i luftveiene. Symptomer kan vise seg som hyppige luftveisinfeksjoner og plager i form av astma, influensalignende symptomer, såre øyne og slimhinner. Også tretthet, hodepine og konsentrasjonsvansker kan skyldes dårlig inneklima.

- Trenger mer forsking
Inneklima som er godt for dem som har allergi og annen overfølsomhet, er også bra for resten av befolkningen. Derfor er det god grunn til å kvalitetssikre kunnskapsunderlaget, det vil si avklare hva vi faktisk vet og ikke vet om sammenhengen mellom inneklima og allergi og annen overfølsomhet.

Her er mye å finne ut av, og det forskes alt for lite på dette i Norge. Det er heller ikke all forskning fra andre land vi kan nyttiggjøre oss. Til det er de geografiske forskjeller for store. Vi vet at det er en klar sammenheng mellom fuktskader og helseproblemer. Fuktskader må forebygges, oppdages og fjernes. Porøse materialer som tepper, isolasjon, bygningsplater, papirprodukter, tekstiler som polstrete møbler og gardiner som er blitt fuktige og utsatt for mugg, kan oftest ikke bli effektivt rengjort og må vanligvis skiftes ut. Dessuten er det viktig å ha god temperaturstyring. I fyringssesongen har vi det oftest for varmt både hjemme og på jobb. Vi får heller lære folk å kle på seg litt mer og sørge for å unngå trekkproblemer på arbeidsplassen.

Vi må se etter åpenbare feil i vårt innemiljø og så gjøre noe med det, det være seg fukt, mangelfullt renhold eller dårlig ventilasjon. Vi må ikke nøye oss med å spare kilowatt og bygge dyre og miljøskadelige vindmøller, sier Bakke. - Vi må bruke den kunnskapen vi har og utvide den, slik at vi kan forene fornuftig energibruk med et godt inneklima.