Er natt- og skiftarbeid farlig?

Artikkelen er hentet fra serien "Arbeid og helse" i vårt fagblad Arbeidervern

Alle som har forsøkt å jobbe om natta, vet at det kan være tøft. Det å snu døgnrytmen og jobbe når kroppen vil at det skal være natt; sove når kroppen mener det er dag, er ikke så enkelt for de fleste av oss. Det er faktisk ikke alle som klarer det. Av 100 personer som begynner, vil 10 trives med å jobbe om natta, 20 klarer det absolutt ikke og slutter (hvis de kan), mens de resterende 70 klarer å holde det ut på et vis.

Nattarbeid er heller ikke noe en venner seg til, tvert imot blir det bare verre jo eldre en blir, og allerede ved 40-45-årsalder merker mange at kroppen ikke lenger er like villig til å snu døgnet på hodet. For ikke å snakke om de sosiale sidene ved nattarbeid. Når andre har fri, er du enten på jobb, eller du sover, eller du er trøtt fordi du ikke har fått sovet nok. Din døgnrytme er på fullstendig kollisjonskurs med det meste som handler om familie, venner og fritidsaktiviteter Alt dette er det mange som vet og har erfart.

Økt risiko for ulykker

Men det er kanskje ikke like kjent at det å arbeide om natta også kan gå ut over helsa. Søvnforstyrrelser, med dertil hørende trøtthet, er allerede nevnt. De som må sove om dagen, sover vanligvis ca. 2 timer kortere enn de normalt ville gjort, og søvnen er ofte dårligere. Over tid kan en da opparbeide seg et skikkelig søvnunderskudd. Økt irritabilitet følger ofte med, men også mer alvorlige psykiske lidelser som angst og depresjon.

En presterer dårligere og kan lett gjøre feilvurderinger. Etter å ha vært våken i 17-19 timer, er prestasjonsevnen tilsvarende 0,5 promille i alkohol. I tillegg er det vist at 20-30 % dupper av på nattskift, selv om de tror at de holder seg våkne. Alt dette kan få katastrofale følger. Mange store ulykker har nettopp forekommet nattetid, bl.a. kjernekraftulykken i Tsjernobyl, Exxon Valdez-ulykken utenfor Alaska og Bhopal-ulykken i India. Risiko for arbeidsulykker øker med 50 % om natta, og ulykker som involverer enkeltkjøretøy på motorvei tidobles. Og selv om du ikke har en jobb som innebærer stor sikkerhetsrisiko, kan du likevel utløse en liten katastrofe for deg selv og andre i bilen på vei hjem fra nattskift eller nattevakt. Mange har opplevd å sovne på rødt lys - det var de heldige!

Økt risiko for sykdom

Mage/tarm-sykdommer er vanlige, spesielt "syreproblemer" (magesår, halsbrann, m.m.) og problemer med treg mage. Som resten av kroppen, er ikke fordøyelsessystemet innstilt på særlig aktivitet om natta. Hjerte/kar-sykdommer er økt med omtrent 50 % hos natt/skift-arbeidere sammenlignet med dagarbeidere, bl.a. gjelder dette høyt blodtrykk og hjerteinfarkt. Også brystkreft er vist å være 50 % vanligere hos nattarbeidere. Gravide med nattarbeid føder oftere for tidlig og får oftere barn med lav fødselsvekt, sammenlignet med dagarbeidende. Enkelte sykdommer er dessuten vanskeligere å behandle ved skiftarbeid pga. uregelmessig døgnrytme, for eksempel diabetes, alvorlig astma og epilepsi. Og skiftarbeidere bruker bl.a. mer tobakk, alkohol, narkotika og legemidler - det er vanskeligere å leve sunt.

Valgmulighet avgjørende

Men noen er det også som trives med det nattarbeid - det får kanskje en vanskelig familiekabal til å gå opp, de får fri på hverdager og ekstra betaling. Mye tyder også på at de som selv har valgt å jobbe om natta, klarer det bedre.

Ofte har en imidlertid ikke muligheten til selv å velge. Valget er tatt av andre, styrt av bedriftens behov eller fagforeningens beslutning for å sikre høyest mulig lønn og mest mulig sammenhengende fri, kanskje uten tanke for de store belastningene ved ordningen. Det snakkes mye om et inkluderende arbeidsliv i dag. Inkluderende arbeidsliv i praksis er bl.a. skiftordninger som er til å leve med for folk flest. Og hvilke er det?
Ekspertene er klare i sine anbefalinger:

  • Unngå/redusér bruk av nattarbeid der det er mulig
  • Reduser lengden på nattskift, helst under 8 timer
  • Rotasjon av skift bør være med klokka (dag - kveld - natt - dag)
  • Tilstrekkelig hviletid - kravet er minst 11 timer sammenhengende hvert døgn, men det er for lite hvis en både skal ha tid til søvn og arbeidsreise, familie, måltider, hygiene, m.m.
  • Hurtig roterende skiftsystem, helst mindre enn 4 kvelds-/nattevakter etter hverandre
  • Helst 3 dager fri etter en periode med nattarbeid - normalisering av døgnrytmen kan ta 2-3 dager
  • Ikke begynne dagskift for tidlig (helst ikke før 7.00) - tidlig morgenskift kan være nesten like belastende som nattskift, men nattskiftet bør heller ikke slutte for sent
  • Unngå ensformig arbeid, alenearbeid, fysisk tungt arbeid, sterk varme og støy om natta
  • God belysning, frisk luft, passe temperatur og servering av lettfordøyelig mat gjør belastningen mindre

Helseundersøkelse

Fordi det er så vanlig med helseproblemer ved nattarbeid, skal arbeidstakere som hovedsakelig arbeider om natta gis tilbud om helseundersøkelse (arbeidsmiljøloven § 10-11). Formålet med undersøkelsen er ikke å plukke ut dem som er egnet til natt/skiftarbeid, men å finne fram til dem som får helseproblemer, slik at en kan sette inn tiltak, og om nødvendig omplassere. I følge EUs arbeidstidsdirektiv, som også gjelder i Norge, skal nattarbeidere som lider av påviste helseproblemer knyttet til nattarbeid, overføres til et dagarbeid de er skikket til, der dette er mulig.