Arbeidervern er et fagblad fra Arbeidstilsynet. Her finner du artikler, intervjuer og debattinnlegg om arbeidsmiljø.
Det er en abonnementsavis som kommer ut seks ganger i året. Vi sender deg gjerne et gratis prøvenummer.
Ungdom har i utgangspunktet de samme rettighetene som voksne arbeidstakere når det gjelder arbeidsmiljømessige og kontraktsmessige sider av arbeidsforholdet. For å gi unge arbeidstakere ekstra beskyttelse, er det på enkelte områder fastsatt strengere regler.
Hvilke typer arbeid ungdom kan utføre er avhengig av alder. Som utgangspunkt må man være fylt 13 år for overhodet å kunne påta seg arbeid. I forbindelse med gårdsdrift er det dog tillatt å la familiens barn under 13 år hjelpe til med f.eks. potethøsting, bærplukking og lett stell av dyr. Dette anses ikke som arbeid i lovens forstand. Aldersgrensen på 13 år er heller ikke til hinder for at barn skal delta i teaterforestillinger, filmer, eller lignende kulturelt arbeid.
Ungdom mellom 13 og 15 år kan utføre såkalt ”lett arbeid”. Eksempel på dette kan være jobb som avisbud, butikkarbeid, enklere kontorarbeid eller annet arbeid som må betegnes som ”lett”. For ungdom mellom 15 og 18 år er lovens krav at arbeidet ikke må være til skade for deres sikkerhet, helse, utvikling eller skolegang. Således vil man i denne aldersgruppen kunne utføre arbeid i butikk, på kontor, på serveringssteder, vedlikeholdsarbeid i parker og lignende.
Arbeidsgiver er forpliktet til å påse at de arbeidsoppgaver det er snakk om ikke er til skade for den enkelte arbeidstaker. Visse typer arbeid regnes som spesielt farlig, og er derfor forbudt å utføre for personer under 18 år. Dette er oppgaver som innebærer arbeid med giftige kjemikalier, farlige maskiner og lignende. Ungdom over 18 år kan ta de fleste typer jobber. For noen typer arbeid gjelder det likevel høyere aldersgrenser. Man må f. eks. ha fylt 20 år for å ha lov til å selge brennevin.
Når man begynner i jobb, har man krav på opplæring. Det gjelder både opplæring i hvordan selve arbeidet skal gjøres og hvilke spesielle regler som må følges av sikkerhetsmessige hensyn,.
Arbeidstiden for ungdom under 15 år, må ikke overstige syv timer pr. dag og 35 timer pr. uke, i skolens ferier. For ungdom mellom 15 og 18 år som ikke er skolepliktig, er grensene åtte timer daglig og 40 timer ukentlig arbeidstid. Overtidsarbeid er ikke tillatt for denne gruppen unge arbeidstakere.
For ungdom over 18 år gjelder lovens alminnelige grenser på 9 timer daglig og 40 timer ukentlig arbeidstid. Mange arbeidsplasser har imidlertid avtale om kortere arbeidstid.
Personer under 18 år har krav på pause i minst en halv time dersom det jobbes over fire og en halv time. Etter fylte 18 år, er regelen at man har rett til pause etter å ha arbeidet i fem og en halv time. Dersom arbeidstiden er åtte timer eller mer, skal pausen være på minst en halv time. Dersom arbeidet er lagt opp slik at du ikke kan gå fra arbeidsstedet i spisepausen, har man rett til å få betalt også for pausen som da regnes med i arbeidstiden.
Krav om skriftlig arbeidsavtale gjelder også for sommerjobber. For kortvarige arbeidsforhold, dvs. arbeid av under én måneds varighet, skal arbeidsavtalen inngås umiddelbart ved oppstart av arbeidsforholdet. For arbeidsforhold av lengre varighet er regelen at arbeidsavtalen skal foreligge snarest mulig og senest én måned etter at arbeidsforholdet begynte. Avtale om sommerjobb skal bl.a. inneholde opplysninger om arbeidsforholdets varighet (start- og sluttdato), arbeidstid, pauser og lønn, samt en beskrivelse av det arbeidet som skal utføres.
Rett til feriepenger og attest
Når sommerjobben er avsluttet, har man krav på å få utbetalt feriepenger. Feriepengene skal minimum utgjøre 10,2 prosent av det man har fått utbetalt i lønn og skal utbetales samtidig med den siste lønningen.
Lønn
Arbeidsmiljøloven inneholder ingen regler om lønnens størrelse. Dette er det i utgangspunktet opp til arbeidsgiver og arbeidstaker å bli enige om. Tidspunkt for lønnsutbetaling skal fremgå av arbeidsavtalen, og som arbeidstaker har man krav på en skriftlig beskrivelse (”lønnsslipp”) av hvor mye som er utbetalt og hvilke trekk som er gjort (for eksempel skatt).
Facebook
Twitter
Tips en venn