Kjemikaliekampanjen startet høsten 2003, og de siste tilsynene ble utført i 2005. Nå når tilsynene er ferdig og resultatene sammenfattet, er det på tide å formidle dem til de enkelte virksomhetene, til bransjeorganisasjonene og til alle de andre som kan være pådrivere for at de funnene vi har gjort kan brukes til å forbedre arbeidsmiljøet.

Kjemikalier er en nødvendig del av en lang rekke prosesser og forekommer i alle deler av arbeidslivet. Vi har valgt å fokusere på informasjon og tilsyn mot bransjer der risikoen for kontakt med helsefarlige kjemikalier er spesielt stor: i bilverksteder, verksted- og mekanisk industri, i plastbåtindustri og grafisk bransje. Disse bransjene omfatter rundt 10.000 virksomheter, og i løpet av kampanjen har noe i underkant av 2.000 virksomheter vært besøkt.

Av de rundt 4700 bilverkstedene vi har i Norge ble 722 verksteder inspisert. Resultatene her viste at:

• 77 % fikk pålegg
• 75 % hadde ikke risikovurdering eller laget handlingsplan
• I 35 % av verkstedene hadde ikke ansatte fått opplæring
• 30 % hadde ikke bedriftshelsetjeneste
• 31 % hadde ikke tilstrekkelig ventilasjon.
• 53 % hadde ikke vurdert eksponeringsnivået
• 30 % hadde ikke redusert eksponeringsnivået til under norm
• 86 % hadde vurdert substitusjon.
• 96 % brukte personlig verneutstyr ved lakkering
• 87 % brukte riktig åndedrettsvern ved sprøyting av isocyanater

Typiske resultater

Dessverre er de nedslående resultatene for bilverkstedene typiske for de forhold vi fant innen i de andre bransjene vi også undersøkte. Uten dokumentert risikovurderinger og handlingsplaner fungerer heller ikke internkontrollen. Halvparten av virksomhetene hadde ikke vurdert eller gjort målinger av luftkvaliteten i arbeidslokalene, og de har derfor liten oversikt over hvilke - eller hvor mye kjemikalier arbeidstakerne utsettes for. Mange steder var ventilasjonen for dårlig, og de ansatte hadde ikke fått noen form for opplæring om de kjemikaliene de er utsatt for.

Disse resultatene er overraskende så lenge 70 % av bedriftene er tilknyttet en bedriftshelsetjeneste med yrkeshygienisk kompetanse. Kompetansen er der og HMS-datablad finnes i bedriften, men denne kunnskapen og kompetansen utnyttes ikke. I de aller fleste virksomheter der det brukes eller dannes en del helseskadelige stoffer, vil de trenge en bedriftshelsetjeneste med yrkeshygienisk kompetanse for å klare å kartlegge, lage realistiske handlingsplaner og gi god opplæring til de ansatte. Virksomhetene må derfor være mer bevisst på hvor kompetansen ligger, og være flinkere til å etterspørre den.

Ikke bedre

I kampanjen har vi også foretatt stikkprøver av om virksomheter som er tilknyttet frivillige ordninger som "Miljøgodkjente bilverksteder", "Svanemerkete virksomheter" og "ISO 14001/EMAS", er bedre på arbeidsmiljø enn de som ikke er med i en slik ordning. Hovedinntrykket er at disse virksomhetene ikke skiller seg ut på noen måte. Også dette er meget skuffende.

Utfordringene

De aktuelle bransjeorganisasjonene - Bilbransjeforbundet, VISKOM, Norsk Industri, Komposittforbundet, Norboat - har en betydelig utfordring i å lære opp sine medlemmer, motivere dem til å utnytte den kunnskapen som allerede finnes til å gjennomføre et systematisk HMS-arbeid som Internkontrollforskriften forutsetter. Men også Bedriftshelsetjenesten har et ansvar for å ta et initiativ overfor sine bedrifter for å kartlegge problemene i samsvar med det regelverket som eksisterer, gjennomføre målinger og foreslå tiltak for å redusere risikoen for unødige kjemikalieeksponeringer for arbeidstakerne.

Abonnerer du på Arbeidernvern?

Denne artikkelen er hentet fra vårt fagblad Arbeidervern. Dette er en abonnementsavis som utgis av Arbeidstilsynet og utkommer seks ganger i året.