Stadig flere av oss blir skiftarbeidere – innen produksjon, omsorg og varehandel. For mange av oss betyr det en arbeidsdag som faller utenfor det sosiale mønster. Vi har ikke fri når familie og venner har fri. Vi jobber – eller vi sover, for nattskiftene krever sitt. Vår døgnrytme faller utenfor fellesskapets, og for mange av oss vil døgnrytmen skifte – fra dag til dag eller fra uke til uke. Hva betyr skiftende arbeidstider og nattarbeid for våre fysiologiske funksjoner og hvilke konsekvenser har det for våre prestasjoner og for risikoen for feil og ulykker i arbeidslivet?

Ser og hører dårligere

Professor Torbjørn Åkerstedt ved Karolinska Institutet i Stockholm er blant verdens fremste forskere innen natt- og skiftarbeid og kan bekrefte at dagens arbeidsliv er langt mindre klokkebundet enn før. Vi har fleksitid, kjernetid, halvdagsjobb, heldagsjobb, kveldsskift og nattskift, beordret overtid, selvvalgt overtid og komprimert arbeidstidstid med mer fritid for øye. Imens tikker den biologiske klokken – for den finnes, er plassert nær synsnerven og er synkronisert med dagslyset, slår professoren fast. - Det er nemlig meningen vi skal sove om natten. Hvis vi i stedet er på jobb, bør vi være klar over at vi da både ser og hører dårligere. Også luktesansen er svekket om natten. Særlig gjelder dette i timen før midnatt. Nattarbeidere vil alltid yte dårligere enn dagarbeidere. Det gjelder både fysisk og mentalt, hevder han.

Oppstykket søvn?

- I tidligere tider lå man mye lenger i sengen. Uten elektrisk lys hadde man kanskje ikke så mye annet å gjøre, sier Åkerstedt, og minner om at den dype søvnen, den får vi de første timene i sengen. Derfor er det heller ikke så farlig med de siste timene. Vi kan klare oss uten dem. 7 timer er vårt gjennomsnittlige søvnbehov og det er pr døgn i strekk. Men vi kan også klare oss med 5 timer dersom vi kompenserer for tapte søvntimer i helgene. - Det går, sier Åkerstedt og hevder at det er like uheldig å sove for mye som for lite. - En løsning, sier han, - er å stykke opp søvnen. Det er en mer effektiv måte å sove på. I virkeligheten sover de fleste innimellom på nattskift, men de vet det ikke selv. For tiden er såkalte ”høneblunder” under utprøving. Det kan for noen hver bli et hjelpemiddel til å få mer ut av arbeidsdagen eller –natten.

Jobber man konsekvent om natten, sover man bedre enn om man stadig skifter rytme. Men noen god løsning er det likevel ikke, for vi blir gjerne dagmennesker igjen i helgene og kommer dermed på utur. Noen mestrer nattskift bedre enn andre. Derfor burde nattarbeid være valgfritt heller enn tvang.

Velg mormor som sjåfør

Det er vanskelig å måle skiftarbeidets effekt på ulykkesfrekvensen innen industrien. Jobben der er så styrt at systemer og maskiner. I transportsektoren, derimot, er risikoen for å komme ut for en ulykke hele 30 prosent større om natten enn i morgentimene. Kl 0500 er et spesielt ulykkesutsatt tidspunkt, og risikoen er størst for menn. Sitt ikke på med en 20-åring om natten kl 0500. Velg heller hans mormor som sjåfør, råder Åkerstedt.

Åkerstedt viser til Sverige der halvparten av alle leger har vaktordninger som til nå har kunnet medføre opp til 32 timers vakter, i blant avbrutt av korte søvnperioder. Kliniske tester har vist at på slike lange vakter har legene tydelig nedsatt prestasjonsevne og langt større risiko for forhastede diagnoser og feilbehandling.

Hjerte og mage tar støyten

Mennesker med skiftarbeid har høyere risiko for hjerte/kar-sykdommer enn andre. Etter 10-20 år er risikoen nær 50 prosent høyere enn hos resten av befolkningen, kan Åkerstedt fortelle. - Etter 5-6 år som skiftarbeider øker også sjansen for fordøyelsesproblemer i form av mage- og tarmsykdommer. Grunnen kan være at skiftarbeid ofte fører til et dårligere kosthold. Det blir mye småspising. Spiser man mye om natten, lagrer man mer fett, og det er mer overvekt blant nattarbeidere enn hos dem som jobber om dagen. De får også et høyere blodfettnivå.

Åkerstedt etterlyser undersøkelser som kan påvise hvilket kosthold man bør anbefale nattskiftarbeidere. - Bør det være biff eller grøt om natten? Dette vet vi for lite om. Dessuten skulle vi gjerne vite mer om hvorvidt nattarbeid har betydning for depresjoner, kreft, sykefravær og svangerskapseffekter.

Søvnen avgjørende

Mens noen mennesker takler skiftarbeid bra, blir det et stort problem for andre. Generelt er ca 8 prosent av oss negative eller svært negative til skiftarbeid. Problemene dukker gjerne opp det første året. Det er da ikke kjønn, familieforhold, alder eller om man definerer seg som A- eller B-menneske som avgjør innstillingen til skiftarbeid; heller ikke stress eller fysisk arbeidsbelastning. Det som skiller de negative fra de positive har med tretthet og dårlig søvnkvalitet å gjøre. Noen av oss har mindre evne til å sove til feil tid på døgnet.

Om søvn vet vi også at den forringes med alderen. Det gjelder spesielt menn. Dessuten vet vi at tidlig oppstandelse gir urolig søvn og forringet søvnkvalitet. Det gjør også såkalt hvilende vakt.

Tidlige morgener lar seg heller ikke kompensere med å legge seg tidlig. Det er både fysiologiske og sosiale grunner til at man ikke får sove kl 2100.

Råd om skiftarbeid

Det vi trenger, sier Åkerstedt, - er praktiske råd for å leve med skiftordninger – når det gjelder mat, søvn og trening. Selv har han dette å anbefale: - Gi den enkelte medarbeider innflytelse over arbeidsfordelingen. Unngå mer enn 48 timers arbeidsuke, og legg inn de såkalte høneblunder, spesielt ved nattarbeid. Dessuten er det en fordel om skiftene varierer ”medsols”. Det vil si at etter å ha jobbet morgenskift, bør man gå over til ettermiddagsskift, og så ende opp med nattskift.

Åkerstedt har også tro på lysbehandling som hjelp mot natt-tretthet, - men dette er foreløpig bare på eksperimentstadiet i Europa.

- Mitt eget valg, sier Åkerstedt, - ville være tre tolvtimersskift etterfulgt av fire fridager. Det gjelder både dag- og nattarbeid. Hvis arbeidsbelastningen er moderat, kan 12 timers skift gi bedre helse, avhengig av arbeidets art og den innflytelse man selv har på utførelsen. Lange skift gir også færre arbeidsreiser, færre arbeidsdager og flere fridager. Fridager er bedre enn kortere arbeidsdag, mener han. – Men fridagene må komme i tilknytning til arbeidsøktene, ikke to uker etter. Dessuten er det viktig at man kan ta pauser, og det bør ikke være mindre enn 11 timer mellom skiftene.

Eldre mennesker klarer bedre tidlige skift enn de unge gjør, men unngå morgenarbeid som starter før kl 0600. Unngå ekstremt lange skift og spesielt doble skift, og spre fridagene i stedet for å samle dem opp til lange ferier, er Åkerstedt råd.

- Avvikelse fra dagarbeid medfører en viss helse- og ulykkesrisiko, slår Åkerstedt fast. - Men ansvaret for sikkerhetskonsekvensene må ligge hos den som er ansvarlig for skiftplanen, nemlig arbeidsgiver. Og han har også plikt til å ha den nødvendige kompetanse.

Abonnerer du på Arbeidernvern?

Denne artikkelen er hentet fra vårt fagblad Arbeidervern. Dette er en abonnementsavis som utgis av Arbeidstilsynet og utkommer seks ganger i året. Les mer om Arbeidervern via pekeren nedenfor.