Egen forskrift regulerer arbeidstid innen veitransport

Sjåfører og andre innenfor veitransport har en egen forskrift som regulerer arbeidtid. Forskriften tar sikte på å sikre arbeidstakerne mot uheldige belastninger, bedre trafikksikkerheten, og utjevne konkurransevilkårene i hele EØS-området.

Virkeområdet for forskriften er transport på vei, men forskriften omfatter likevel ikke all transport på vei. For å finne ut om en virksomhet faller inn under forskriften, kan du stille følgende kontrollspørsmål:

  1. Driver bedriften transportaktiviteter som omfattes av kjøre- og hviletidsreglene?
  2. Driver arbeidstakeren slike transportaktiviteter?

Dersom svaret er ja på begge spørsmålene, skal den totale arbeidstiden til arbeidstakeren organiseres i tråd med forskriften, og ikke følge de ordinære arbeidstidsreglene i arbeidsmiljøloven.

Transportbedrifter som driver med kjøring som faller både innenfor og utenfor kjøre- og hviletidsreglene, er underlagt forskriftens regler. Det er likevel bare de arbeidstakerne som er involvert i transport som faller inn under kjøre- og hviletidsreglene, som skal få arbeidstiden sin organisert etter forskriften.

Mange faller utenom

Siden kjøre- og hviletidsbestemmelsene må gjelde, følger det at forskriften ikke gjelder persontrafikk i fast rute på mindre enn 50 km, eller persontrafikk hvor kjøretøyet har inntil 12 seter, inkludert førersete. Dette innebærer at mange bussjåfører og drosjesjåfører faller utenom forskriften.

Videre gjelder ikke forskriften kjøretøyer som ikke er en del av langtransportmarkedet, f. eks. utrykningskjøretøy. Heller ikke kjøretøyer som veier under 3,5 tonn, og kjøretøyer som brukes til private formål, ikke faller inn under forskriften.

En annen gruppe som er unntatt fra forskriften, er selvstendig næringsdrivende. Det settes imidlertid strenge krav til hvem som kan anses som selvstendig næringsdrivende etter forskriftens regler: Du må ha en selvstendig stilling og ikke være underordnet andre på en måte som gjør at du i realiteten er en arbeidstaker.

Ikke bare sjåførene i transportbedriften er underlagt reglene i forskriften. Ifølge definisjonen av arbeidstaker i § 5 er alle som er en del av det reisende personalet, underlagt reglene. Det betyr at for eksempel billettører eller verter/vertinner som følger med på en bussreise, skal få arbeidstiden sin beregnet etter reglene i forskriften. En guide på en turistbuss er imidlertid underlagt reglene i forskriften bare dersom vedkommende er ansatt i transportbedriften.

Sum av samlet arbeidstid

Direktiv 2002/15/EF, som forskriften bygger på, setter krav om at nasjonalstatene skal innføre det såkalte bestilleransvaret. I forskriften heter det derfor at også avsendere, speditører, leverandører, oppdragsgivere og andre ledd i transportkjeden skal medvirke til at bestemmelsene i forskriften følges.

Et annet krav er at arbeidstiden skal anses som summen av samlet arbeidstid innen bransjen. Arbeidstakeren må derfor opplyse om eventuelle andre jobber i transportnæringen, slik at arbeidstiden totalt ikke overstiger 13 timer i døgnet, inkludert overtid. Arbeidsgiver har plikt til å registrere arbeidstiden til de ansatte og oppbevare opplysningene i to år.

I definisjonsbestemmelsen presiseres det at ved siden av kjøring, er lasting og lossing, hjelp til passasjerer med på- og avstigning, teknisk vedlikehold av kjøretøyet osv. også arbeidstid. I tillegg skilles det mellom ventetid som er kjent på forhånd, og ventetid som ikke er gjort kjent på forhånd. Første tilfelle regnes ikke som arbeidstid, da arbeidstaker ikke må oppholde seg på arbeidsplassen.

Det er Arbeidstilsynet, sammen med Regionvegkontoret (Vegvesenet) og politiet som har tilsynsansvar. Overtredelse av forskriften kan straffes etter veitrafikkoven § 31, og kapittel 18 i arbeidsmiljøloven gir Arbeidstilsynet reaksjonsmuligheter.

Hjemlet i EF-direktiv

Forskriften er fastsatt av Samferdselsdepartementet med hjemmel i veitrafikkloven § 21 og Arbeids- og inkluderingsdepartementet med hjemmel i arbeidsmiljøloven § 10-12 niende ledd. Forskriften er et resultat av implementeringen av Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/15/EF.


Artikkelen er oppdatert i november 2015.

Se også

Regelverk