Volin barnehage på Vålerenga i Oslo er en ny barnehage, startet i vinter. Her er 54 barn, fordelt på tre avdelinger. De skal på tur i dag, så Arbeiderverns utsendte med blokk under armen og kamera på magen, må skynde seg å ta noen bilder av dem før de drar av gårde. Barna er så fredelige at jeg må be dem om å bråke litt så jeg kan få tatt noen morsomme bråkebilder. Det er som å trykke på en detonasjonsknapp. Flottere bråkelyd skal jeg lete lenge etter. Hele Volin barnehages barneflokk skriker unisont til det ringer i ørene på den upedagogiske reporter, som fortvilet spør om de heller kan forsøke å se bråkete ut samtidig som de er helt musestille. Men det var ikke like moro, gitt. Heldigvis er det fornuftigere folk enn meg som jobber i barnehagen, og når barna drar på tur, kan jeg ta en fredelig samtale med Gunn Heidi Saltnes, som er fagkonsulent i Vålerenga barnehageenhet.

Sammenheng mellom støy og stress

Saltnes tar meg med på en runde i barnehagen. I taket henger det lydisolerende skyer. De store rommene er delt opp med støyisolerte skillevegger. Desibelmålere formet som ører henger på veggene i alle avdelingene.

- Vi brukte erfaringene vi hadde fra tidligere arbeidsplasser, forteller Saltnes. - Støy forringer kvaliteten på barnehagen. De ansatte og barna blir slitne og stresset. Dessuten hører språklæring og bakgrunnsstøy på ingen måte sammen.

Støyisolerende virkemidler er imidlertid ikke nok. Det viktigste er å tenke helhet. Kunnskap om sansene våre og deres betydning må integreres i hele barnehagens pedagogiske virksomhet. Dette innebærer at alle må involveres i det støyforebyggende arbeidet, både de ansatte og ungene selv. Jo mer bevisst man er på lyd og støy, jo lettere er det å se sammenhengen mellom stress og støy og å arbeide systematisk for å forebygge dette, sier Saltnes.

Barna forstår

Gunn Heidi Saltnes jobbet tidligere i en barnehage som ikke fokuserte spesielt på støy før de fikk inn et hørselshemmet barn. - Barnehagen ble tvunget til å tilrettelegge hverdagen for det nye barnet, og alle måtte delta i denne prosessen, forteller hun. - Og fordi både ungene og de ansatte fikk være med hele veien, ble det også mye lettere for barna å begripe hvorfor tiltakene ble innført. Vi knyttet integreringen av det hørselshemmede barnet til å lære barna om alle sansene våre. For eksempel at det er viktig å se på den man henvender seg til. Det er nytteløst å skrike seg hes bak ryggen til noen som hører dårlig. Og når man først er så nærme at man ser hverandre i fjeset, trenger man jo heller ikke å rope. Det er jo mye hyggeligere å snakke med noen enn å bli tilskreket. Resultatet ble økt kunnskap og forståelse for sansene og deres betydning. Barna ble mer hensynsfulle overfor hverandre, og de voksne fikk en merkbart mindre stresset arbeidsdag, forteller Saltnes. - Dette var en svært god erfaring å ta med seg i planleggingen av Volin barnehage.

Noe av det første som slo meg da jeg så barnehagelokalene, som tidligere har vært lokalene til skolefritidsordningen på Vålerenga skole, var den lange korridoren.
Her vil det bli mye støy, var det første vi tenkte, forteller Saltnes. - Det var derfor vi gikk til innkjøp av de støyisolerende skyene som dekker taket i korridoren. Uansett hvor mange pedagogiske tiltak man innfører, vil en slik gang alltid være en støysone - både i forbindelse med av- og påkledning, i forbindelse med henting og bringing - og rett og slett fordi en lang gang er morsom å løpe og rope i. Disse skyene er både dekorative og funksjonelle, og heller ikke veldig dyre.

Hva er for høy lyd?

Det ligger store pedagogiske utfordringer i å forsøke å konkretisere for barna hva som er for høyt, sier Saltnes, som er mildt sagt oppgitt over begrepene "innestemme" og "utestemme". - Dette er tomme ord som ikke gir mening i det hele tatt. Ungene må få en forståelse på egne premisser av hva som er "for høyt", og hva støyen kan resultere i. Mulighet for tap av hørsel når man blir eldre nytter ikke som forklaring for barn som verken har de voksnes konsekvens- eller tidsforståelse. I tillegg er jo hva som er "for høyt" og hva som er "passe høyt" svært personavhengig, og avhengig av den voksnes dagsform. Noen dager takler vi mer lyd enn andre dager.

Hvis vi kan relatere støyen til konkrete og hverdagslige situasjoner som at du ikke lenger kan høre vepsen surre, eller kanskje ikke klarer å høre når noen hvisker deg en hemmelighet, skjønner barna mer. Her er "lydøret" et viktig visuelt virkemiddel. Ved å se at øret lyser rødt, gult eller grønt når man skriker eller snakker, lærer ungene hva som er for høy lyd og hva som er passe lyd. Dette må i tillegg suppleres med fortellinger som gjør at barna kan relatere lyden til situasjoner de kjenner igjen fra hverdagen sin.

Det handler om å endre vaner

Støyforebygging trenger verken være dyrt eller vanskelig. - Ofte er det enkle grep som skal til, sier Saltnes. Det viktigste er å være bevisst støyen og bestemme seg for å ta tak i problemet og endre på gamle vaner. Du kan for eksempel starte med å skru av radioen som ofte går som jevn bakgrunnsstøy på mange arbeidsplasser. I barnehager benytter vi ofte musikk til dans og lek, men det er lett å glemme å skru av musikken når man er ferdig. Det hender jeg kommer inn på en avdeling hvor musikken står på i en del av rommet, mens det i den andre delen sitter barn som forsøker å høre på en voksen som leser i en bok. Ofte fordi man for et øyeblikk siden lyttet til musikken, men har glemt å skru den av igjen. En annen ting er å huske på å lukke vinduet hvis det er mye støy på utsiden. Det er mye smartere enn å rope til hverandre inne.

En kontinuerlig prosess

- Når de voksne blir stresset, klarer de å relatere stresset til en mulig støyforurensingskilde. Barn, derimot, skjønner ikke årsaken til at de ikke trives. Derfor er det så viktig å passe på at hverdagen i det minste ikke forsures av unødvendig bakgrunnsstøy.

- Å ha fokus på støy er noe som må skje kontinuerlig, slår Saltnes fast. - Det nytter ikke å lære om lyd og støy i en uke, for siden å droppe temaet. Hun har erfart at gjennom å jobbe systematisk med støy har man avdekket barn med hørevansker. - Barn som hører dårlig trekker seg ofte ut av den sosiale situasjonen og blir ensomme, forteller Saltnes. - I tillegg har vi erfart at barn som har vært høylydte og ukonsentrerte rett og slett har vært det fordi de har hørt dårlig. Hvis vi ikke hadde hatt fokus på lyd og støy, hadde vi nok ikke observert dette like raskt.

- Men også i Volin barnehage har vi støyende perioder og situasjoner. Spesielt i perioden fra klokka to og utover. Da øker tempoet, og den som kom tidlig på vakt går hjem. Ideelt sett burde jo barnegruppene være minst mulig for å forhindre de mest støyutsatte situasjonene, men da må det flere ansatte til, sier Saltnes. - Og slik situasjonen er i dag, er det en umulighet. Hun viser til danske eksempler - om punktbelysning og utdanning av støyvoktere. - Dette ser ut som veldig gode tiltak, sier Saltnes, men understreker at noen av dem har kommet som et resultat av bemanningsreduksjon i barnehagene, og det liker hun ikke.

Å dele på kunnskap og erfaringer

Alle i barnehagen bør være støyvoktere sier Saltnes. Å ta tak i støy på arbeidsplassen er ikke nødvendigvis dyrt og vanskelig. Ofte er det bare små endringer som skal til. Hvis hele barnehagen klarer å opprettholde fokus på systematisk støyforebygging, vil man raskt merke endringer i form av barn som tar mer hensyn til hverandre og mindre stressa voksne - og dermed et bedre arbeidsmiljø.

Gode eksempler:

Eksempel på enkle tiltak i situasjoner med mye støy:

Spisesituasjonen:

• Fordele spisingen i flere rom.
• Ha samlingsstund før man spiser, slik at barna faller til ro først.
• Fordele de støyende barna ved ulike bord og gi dem faste plasser hver gang.
• Spise når barna selv har lyst.
• Passe på at barna går på do før de spiser.
• Vektlegge den gode samtalen rundt bordet.
• La den voksne sitte med ryggen til nabobordet slik at hun/han blir mer nærværende.

Løpende barn i korridorer:

• still opp hindringer
• forby løping
• støydemping i barnehøyde

Støy i garderoben:

• små grupper av gangen som kler av og på seg
• la barna ta på tøy selv og la dem få god tid
• de store barna hjelper de små
• lave stoler til de ansatte

Kilde for tiltakslisten: Arbejdstilsynet i Danmark

Abonnerer du på Arbeidernvern?

Denne artikkelen er hentet fra vårt fagblad Arbeidervern. Dette er en abonnementsavis som utgis av Arbeidstilsynet og utkommer seks ganger i året.